Kurs

Vi har gått kurs i høst, og det var utrolig deilig. Virkelig herlig å være på kurs igjen. Veldig spennende med nye kursholdere og annet opplegg.

Verdens snilleste pappa har laget ny trapp ned til hagen, malt og fikset verandan min. Deilig med snill familie.

Men tilbake til kurset. Vi har hatt mye grunntrening, som er så viktig og så enkelt å glemme.

Som å trene på inngang til banen, eller transportene og kjeding- kjempeviktige ting.

Selv søte prinsesser trenger å trene på de enkelte momentene i en øvelse- også en ting vi er dårlige på. Dette kurset har satt fokus på akkurat det vi trenger.

Vi har også kommet et stykke på vei med neseprøven.

Jeg har jo slitt med at hun først og fremst har herpa alt som minner om neseprøver el… så da var første punkt å få henne til å holde fast uten tygg, eller tull. Det gikk (etter en stund, tar litt tid å få omvendt slike divaer:)

men jeg hadde jo ikke fått orden på søksdelen som er den viktigste.

Vel jeg begynte med frysmarkering, og tenkte at denne gangen skulle jeg fanden døtte meg ta det skikkelig ut.

For vi har prøvd før, og både jeg og Prima har lite tålmodighet til sånt…..(host)

Men jeg begynte med nesdytt på pinnen rett foran nesen, så lenger og lenger unna. Så begynte jeg å kreve at hun skulle ha frysmarkering. Så etter noen runder på gulvet med dagsrevyen så ble det å senke den lavere og lavere mot gulvet. Nå har jeg frysmarkering på gulvet foran tv med dagsrevyen på. Jeg har det ikke på verandan……

Fikk tatt en økt på  kurset igår, og etter litt om litt fant jeg ut at jeg måtte gå langt tilbake, og gjøre det mye enklere- men vi fikk noen få men gode frysmarkeringer.

Vi har masse igjen,og vi har ikke øvd allverdens. Jeg skal ærlig innrømme at jeg har øvd mer på rallyen- noe som har lønt seg.

Men jeg har blitt veldig obs på hvor viktig grunntrening er, og hvor jeg har slurvet i treningen- noe som er vel så viktig.

Snart er det stevne igjen, denne gangen skal jeg prøve å kose meg.

Tvil, sinne, sjalusi, sårhet,skam,glede,kompisglede,skuffelse alle de følelsene en kan ha av og til

OBS: INGEN AV BILDENE ER I TILKNYTNING TIL HVA DETTE INNLEGGET HANLDER OM. DET ER KUN FOR Å DELE OPP TEKSTEN!!!!!!

Jeg er nok et følelsemennesket, hvertfall når det kommer til hundetrening. og jeg har masse følelser, også disse vanskelige følelse som vi helst ikke vil innrømme at vi har,eller som ikke er pent å ha. Men vi har de uansett, så jeg vil heller være ærlig om det

Jeg har hatt masse tvil, tvil om jeg er god nok, om Prima er god nok, om jeg er god nok for Prima, om det er noe vits. Jeg har tvilt på oss, teamet som er Prima og jeg.Tviler på om det vi gjør faktisk har noe for oss. Frykt og tvil henger sammen, og med tvilen kommer også frykten snikende

 

Heldigvis har vi intelligens nok til å forstå hvorfor vi føler som vi gjør, og hvordan vi kan håndtere det. Det er nok en fin ting, men tanken og følelsene kan komme som korte blaff. Hunder har det lettere der, de føler mer i nåtid og tenker ikke så mye over ting. Dog har de fryktelig lett for å plukke opp våre følelser og humør- det er noe å være obs på.

Jeg kjenner ofte på skam. Skam fordi jeg føler jeg feiler i treningen, jeg gjør det ikke riktig, fordi jeg misunner treningskamerater som klarer det de setter som mål, fordi jeg blir frustert over Prima,  over at jeg ikke klarer å være et bedre mennesket.

Misunnelse den kjenner jeg på, og det er ikke noe som er lett å innrømme. Misunnelse når noen gjør det bra( som også gleder deg), men litt sånn sort blaff dukker opp, når noen gjør noe på en konkurranse som du(man kan jo mye lettere dømme fra utsiden av ringen) mener er helt feil, eller disk- og dommeren ikke merker det- og ekvipasjen gjør det bra. Særlig hvis det går utover deg.

Misunnelse over at andre klarer å takle skuffelser o.l mye bedre enn deg selv. At andre er mye flinkere til å lære av sine feil, og gjør det derfor mye bedre.

Skuffelse over å klare det jeg ikke vil er  ikke en skuffelse jeg er ukjent med. Siden jeg er opptatt av å gjøre mitt beste, så er det ikke til å unngå. Jeg er også skuffet over at jeg er så dårlig til å håndtere skuffelse.

Jeg har blitt flinkere til å håndtere følelsene mine, men absolutt ikke godt nok. Men jeg må være bevisst på at følelsene mine faktisk kan bli et hinder, et stengsel.

Kompisglede- den lykkefølelsen når treningskamerater gjør det bra. Når du får tårer i øyene hvor glade de blir, genuin glede over at alt arbeidet de legger ned lønner seg. Gleden over å se andre lykkes, se samarbeide og alt flyter. Den gleden er fantastisk!!

Sårhet når du føler at du er fullstendig naken, og du klarer ikke skjule hva du føler- og skammer deg over det- men klarer ikke å putte på deg maska. Det er da jeg stikker til skaus.

Glede over at du faktisk har klart måla dine, at alt har klaffet, du og vennene dine har hatt et bra stevne. Glede over at det har fungert.

Så har jeg noe jeg har kalt skamgleden: det er de gangen jeg har stått på pallen, og ser utover på de utøverene som ikke står der, og så føler jeg på skam og tristhet over at pga meg har de ikke oppnådd målene mine. Derfor er jeg nok ikke den personen som smiler mest eller brøler høyest når jeg står der- jeg føler så veldig med de som ikke står sammen med meg. unntaket er når jeg klarte champis- da brast det fullstendig for meg.

Noen av oss har nok mange følelser, andre har ikke så mye eller tar lettere på ting. Sånn er vi ulike. Dette innlegget ble preget av mye negative følelser, men jeg har mange gode også under trening- men de er jeg ikke så skamfull over.

Som feks

Smilet som lurer i munnvikene når du føler at du og hunden er i bobla, gleden over en fin runde i ringen, latteren som sitter løst i godt lag, når en klarer å le av hunden som gjør noe helt på jordet, sitte i godt lag og prate hundetrening, kjærligheten til bestevennen din som er med på all denne galskapen, herlige opplevelser og teamfølelsen.

Hvilke følelser er viktige for deg?

og hvordan håndterer du de “dårlige” følelsene?

 

Høsten og planer fremover

Akkurat nå ligger jeg syk, men da får man ikke trent så mye, men man får desto mer tenkt.

og jeg liker å lage planer, jeg er ikke alltid like god på å planlegge, og hvertfall ikke gennomføre(alltid, noen ganger er jeg flink).

Men jeg har alltid hovedplaner, og de er ikke spikret- jeg kan forandre og velge andre ting.

Men ting jeg har lyst til, og håper jeg får gjennomført noen av dem:

Kurs i konkurranselydighet- det holder jeg på med nå. Og det er mest grunntrening vi jobber med, men er jo ofte det som brister først. Veldig bra kurs.

Få til neseprøven, nå har jeg fått til frysmarkering, men vi er ikke inne på 80% enda- men vi er igang.

Ruta jobber vi også med, den har falt sammen.

Lineføringen er jo helt elendig, og den må jeg ta tak i- MEN Prima er igjen veldig stiv i ryggen- så det må ordnes først. Kjenner at jeg har litt flau smak i munnen av at jeg ikke har oppdaget det før.

Så mer balansetrening, løpe løs i skogen, enda mer bading og styrking av rygg med kløving.

Jeg skal på to store kurs i høst, det ene med Siv Svendsen- gleder meg vilt:)

Jeg har visst sagt høyt at jeg skal starte i kl 3 tidlig neste år….. denne må jeg tenke litt på kjenner jeg. Hjalp ikke at jeg fikk vite noen nye regler jeg ikke var helt klar over… da mista jeg motivasjonen. ( men vi kan jo ikke gi oss nå)

Vi har to rallystevner i høst, det blir spennende- håper å nå et mål til. Vi må trene hardere enn i det siste.

Håper å få plass på innetrening i høst. Skal også være instruktør, både gøy og spennende.

Har også lyst til å spore mer, men så var det tida ja.

Vi skal hvertfall kose oss- nå kommer jo høsten. Er jo så vakre farger:)

Hva slags planer har du i høst?

 

 

Rottweiler utstilling i Stokke

Jeg var med som maskot forrige helg for å støtte og heie på klubbvenner.

Det var lp stevne, men også Siegershow og klubbmesterskap for rottweilere, og siden jeg hadde mye med rottiser å gjøre noe noen år tilbake var det koselig å få sett litt på rasen igjen.

Tok noen bilder, her kommer et bilderras

Jeg hadde ikke katalog, og har dermed ingen anelse hvem som er hvem, eller hvem som vant.

Valpene var jo sjarmerende:)

Lurer på om dette er BIM valpen

samme farge da…;)

s

LP pallen kl 2

 

bilder fra treninger

Mange har spurt meg hvor mye jeg trener for å nå målene mine.

Det varierer, men øker selvfølgelig mot stevner el.

Men uken før stevne kan se slik ut:

Mandag:

1 times mosjon

1-2 timers trening kurs( da er det jo ikke hele timer i ett)

Tirsdag:

1,5 times tur i skogen med venner

1,5 time med trening

onsdag: 40 min sykling

Tre økter på 5 minutter hver på kvelden

Torsdag- hadde lyst på en hviledag.. men det ble trening.

Ca 1-2 timer på kvelden

Fredag:

30 min tur

2 timers trening

Lørdag:

1,5 time mosjon

noen få treningsøkter på kvelden

Søndag:

1 mil sykling

2 feltsøk

og oppvarming/trening tre økter før jeg skulle i ringen.

Denne uken hvor det skjer lite, og det ikke er særlig mye trening- så er det kanskje ikke mer enn tre til fire treninger i uka- og mer fysisk mosjon.

Det varierer altså hvor mye jeg trener.

Det viktigste er ikke hvor ofte og mye enn trener, men kvaliteten på treningene. De beste øktene jeg har hatt har vært foran tv, og bare korte økter.

Kos dere med treningen uansett hvor mye dere trener:)

Så var dagen kommet!

Dagen jeg har jobbet så hardt for, og Prima har vært med hele veien. Drømmen jeg begynte å drømme om for ca 2 år siden, som jeg har vernet og passset på- og nesten ikke turt å innrømme for meg selv engang- og ikke til andre.

For to år siden begynte jeg å satse på rally, og begynte å gjøre noe seriøst utav det- fant ut at skulle jeg satse, skulle det gjøres ordenlig.

For et år siden fikk vi nye regler, og nye skilt… da roet jeg ned og tenkte: her vil jeg heller bruke tida, og gjøre det skikkelig.

vi har begget jobbet hardt for å nå målet vårt- og på søndag 26 august 2018 klarte vi å oppnå målene våre:

Vi klarte championatet

Vi klarte championatet på under 20 starter, og vi har stilt sparsomt de årene vi har hatt konkurranser.

Jeg er så utrolig fornøyd med lille bisken, og for en rå og fantastisk hund jeg har som bare gir og gir.

Dommer var Ghita Fossum, og jeg håpet  få tatt championatet for henne. Jeg har hatt henne som kursholder, og dommer og synes hun er et fantastisk hundemennesket. Det var også på hjemmebane på Hove, og i klubben har vi noen fantastisk lekre sløyfer som jeg også har drømt og sigla på.)

Banene til Ghita er trange og ofte tekniske, det passer oss godt. Det var spennende og herlig  å følge de andre klassene. Se hvordan de koste seg sammen på banen, og noen som kanskje ikke koste seg like mye. Det var hyggelig stemmning ved ringen, alle var flinke til å applaudere og heie når noen gikk. Vi var et helt greit medium stevne med 41 startende.

Vi hadde også dommerelev, og det viste seg å være årets NM sølvvinner- kjente litt på nervene da ja.

Jeg hadde syklet langt med Prima på morran, og jeg synes hun virket litt for mye futt. Så jeg tok to feltsøk økt med henne,  og trente henne mellom hver klasse- det hjalp. Så når vi skulle briefe banen tenkte jeg- ohoi.. hur skal detta gå???

Jeg briefet så lenge jeg kunne, og følte fremdeles at jeg ikke var helt i mål.

Prima ble varmet opp fra første hund i ringen til jeg skulle inn- jeg var inn som nr syv.

Vi kom inn, hun føltes bra, jeg følte vi hadde kontakt- og vi gikk.

Banen var teknisk, og jeg følte vi hadde det greit rundt, og følte at vi var et team. Var fornøyd når jeg var ferdig, følte jeg hadde gjort et ganske godt løp.

Prima fikk masse ros, vi fikk ros- og så var det:

“så uheldig at du diska på det skiltet da, med tjuvstart”

Bom sa det, så forsvant den lykkefølelsen….

Jeg ble flat som en ballong,og ville bare gå en tur å prøve å få orden på meg selv.

Det var ikke så lett, for det var mange som ville prate- koselig( men ikke helt når en er så tappet for …luft/glede/masse skuffelse..) Men jeg tenkte ok, det ble disk- greit nok. Vi gjorde vårt beste.

Kom jo også på at siden jeg var i stevne komiteen hadde jeg jo jobb etter stevne så jeg kunne jo ikke bare stikke av…..

Tusla ned mot hytta, der var det premieutdeling- og jeg sto i mengden og jobbet med: DISKFJESET MITT- for hvordan bør en se ut når en skal hente kritikken med disk på??????????????

Så kom det til elite, og desverre var det mange disk… ja ja tenkte jeg- så er jeg ikke alene… Disken kom, noen jublet, andre var lange i fjeset, noen bare ja ja, andre så helt uberørt ut. Jeg jobbet fremdeles med hvordan diskfjeset mitt skulle se ut.

Så sier dommeren nå er det pallplass. Og jeg bare: eh hallo- du har glemt meg… jeg diska(inni hodet mitt).

Dommeren sier: ja på pallen er det kun golden: og min tanke var: hvem faen har golden, jeg har ikke sett noen andre golden på startlista, og ikke på stevneområde heller( jeg visste om en annen)…. så når de ropte opp navnet mitt så bare sto jeg der og tenke på diskfjeset mitt, og hvor den mystiske goldenen var hen….

Jeg var totalt overrasket og fullstendig forfjamset…

og ja det ble en del klemming, snørr og tårer- jeg var fullstendig overveldet. Prima som dere ser tok det mye bedre enn meg…

Vi klarte målet vårt- for en fantastisk følelse

Takk for alle som har støttet meg, heiet meg fram og har trodd på meg. Som har utholdt sutringa mi når det ikke har gått veien, og fått meg til å ha troa igjen. Takk til Prima for all treninga, at du alltid synes det er gøy å trene, at du gir alt på konkurranse og at du rett og slett finnes for meg.

Takk til dommere og stevneholdere som har gitt meg muligheten til å gjøre dette. Takk til AOH for et veldig fint stevne, takk til mine fantastiske treningsvenner som alltid er der for meg.

Tusen takk fra N RL champion Poecilias Pretty in Pink

Jeg legger ved filmen av løpet.

Gratulerer med fem årsdagen Prima

Takk for at du finnes  i livet mitt

Takk for at du gjør meg til et bedre menneske

Takk for at du bare er der når jeg trenger deg

Takk for atdu er med å  takler de vonde nettene i armkroken min

Takk for trøst når tårene siler

Takk for din treningsglede

Takk for din fantastiske innstilling til livet

Takk for din vidunderlige innstilling til trening, og tur

Takk for varm pels og kos når de mørke tanken truer

Takk for naturopplevelser

Takk for at jeg får oppleve natur og årstider med deg

Takk for at jeg til enhver tid vet ca badetemperatur

Takk for din enorme glede når jeg kommer hjem

Takk for din stadige inspirasjon til å bli bedre, og flinkere med deg med min side

Takk for at du gir meg noe å shoppe

Takk for evnen til   se lysere på livet

Takk for gleden over vennen våre

Takk for at du tar alt på strak pote

Takk for at du er du Prima

Jeg håper jeg er god nok for deg.

P for Perfekt

R for rik på opplevelser

I for inspirasjon

M for MY Preciuos

A for du er mitt ALT

Prima sitt femte år

  1. Ikke la alt være trening, stevner, kurs og mål- NYT
  2. Gå turer sammen, det gjør godt for dere begge to
  3. Treningen skal være morsom, for oss begge
  4. Lag deg gjerne mål, men vær realistisk
  5. Våg deg utenfor komfortsonen
  6. Ikke tro du er god nok, tren deg god nok
  7. Vær glad i godt nok
  8. Jeg er ikke i denne verden for oppfylle andres forventninger

Vi gjør dette som et lag, et team- vi skal gjøre det av lyst, forventning og glede.

Jeg slet med selvtillit og motivasjon for å fortsette…. men gal som jeg er så gav jeg meg ikke.

Vi prøvde nye ting

Fire år og veldig pen

Jeg var veldig lei utover høsten av både trening, lydighet og konkurranser..

Rally kurs med Ghita var knall, og fikk meg lysten på å trene igjen

Vi begynte å konkurrere igjen, og hadde det fint med vennene våre

Vi gjorde noe helt nytt, vi dro på utstilling- og dro i land to gule sløyfer:)

Det kom masse snø- juhu.

Vi dro på AG Kurs, og det var party

Juni var VARM, og vi ble KM

Vi har vært på fine treningstevner og lp helger- herlig.

Siden det har vært så varmt i sommer har det vært en slapp sommer, med masse bading. Høsten er full av planer, håp og krav- så får vi se hva som skjer. Men jeg ville aldri vært foruten Prima

Prima sitt fjerede år

 photo IMG_1357_zpstaugcg8z.jpg

 

 photo IMG_1390_zpsyhwvpwv9.jpg

September starter dårlig med dårlig selvfølelse, og flau smak i munnen. Jeg slet med selvtillit, og hadde lyst til å slutte med alt.

Det hjalp med en hyttetur og vakker natur.

 photo IMG_0168_zpsilgfuxsm.jpg

 photo IMG_9346_zpsc7qetqay.jpg

Heldigvis så klarte vi neste stevne, og det hjalp på selvtilliten.

Dette året ble masse stevner, og masse mentalt arbeid- trolig litt for mye…

Men gode turer med Prima og fine venner hjalp meg med å huske hva som er viktig

Utover sommeren kom resultatene..

De første grå hårene kom også på oss begge….:)

og vi ble mer obs på hvor viktig den fysiske biten er for en hardt arbeidene hund.

Prima fire år

Vi fikk det nye rallyreglene- spennende greier.

Hadde noen gøyale og lærerike lp helger

Alt i alt et år med mye læring, og mye trening, fine turer og masse gode venner.

Fremdeles sjokka over at denne fine hunden fremdeles er hos meg…