Påska

Vi har hatt en fantastisk påske værmessig. Litt kaldt, men utrolig herlig å være ute i sol. Jeg går tur på morran, da har det vært så kaldt på natta at isen holder når jeg går på den.  Har hatt noen kjempefine morraturer i sol, stillhet og snø. Hatt med litt niste, funnet et sted, og bare kost meg.

Har også hatt turer ute  med pølser på termos, appelsin og kvikk lunsj.

Idag var det grillings med familien:) Koselig med tur på tursted, prøvde fiskelykken(dårlig), Prima klarte jo å bade…., og det ble pølser, sjokolade og grillet søtt kliss:)

Her er noen bilder:

Naturen er vakker

Fine lille gråe:)

Det blåste veldig godt, heldigvis fant vi et tålig lunt sted til pølsespisinga.

Vårtegn!!

Bikkja var jo like galen på bålet som barna, så hun ble festet litt unna….

Furt Prima..:)

Men alt i alt så storkoste hun seg, hun fikk jo lekt med barna- de heiv pinner- ho makulerte(ungene var ikke videre imponert over lydighetsbikkja..).

Var en fin dag!!Godt påska ikke er over ennå

NKK kristiansand dag 2 masse bilder

Dag to skulle vi stille på NKK utstilling, og siden jeg klarte gult dagen før var det deilig befriende å bare tusle inn uten noen forhåpninger..

vi fant oss en plass, og fikk rigget oss til, førs ute i vår ring var labradorer- herlige hunder.

Det var flere sorte der også, men umulig å få gode bilder av. Er en rase jeg vurderer som neste hund, men det jeg ser pr i dag på utstillingsvarianten- er ikke det jeg ønsker å se.

Jeg og Prima tok oss en tur for å få roet hjernen og lufte vettet…

Det var like fullt som dagen før, og det var store kødannelser, og lite normal høflighet å spore. Prima fikk et stålbur rett i bakbeina- og damen ble sur fordi vi sto i veien- for hun skulle jo STILLE UT!

Den opplevelsen gjorde Prima såpass flat at jeg valgte å legge henne i buret igjen. Så var det goldens som skulle ut, og her var det spennende å se hva dommeren likte. Opie var med idag også, og fikk gult.

Dommeren var effektiv, nøye og visste nøyaktig hva han ville ha. Jeg ser også ting som jeg vil ta opp i et senere blogginnlegg..

Prima var ikke preget av det som hadde skjedd, og var klar som et egg for å entre ringen.

Så var det vår tur, jeg regnet med grønn eller verre. Denne dommeren likte kompakte hunder- Prima er vel i motsatt kant:)

Kritikken lød slik:

feminin tikk, mye god type, ungdommelig utstråling, søtt hode og uttrykk, alt for åpne frembens vinkler, propesjonerlig kropp og ben stamme, bra bakparti, ei komplett i sin pels, savner under ull, rør seg med høye tassende fram ben, hennes styrke sitter i hode og uttrykk.

Begge dommerene begge dager har gitt meg en saklig, velbegrunnet grunn for dømminga- det er jeg veldig takknemlig for.

Har faktisk hatt en veldig fin opplevelse i ringen, og det er ikke alle jaktgolden forunt har jeg hørt.

Dommeren synes jeg løp for fort- man skal visstnok ikke lange ut som man skal med min forrige rase. Jeg ble også bedt om å vise henne på  løs line, for hun hadde høye forbensbevegelser- det hjalp ikke, for å si det sånn:)

Her står hun veldig bra, ser nesten ut som hun har litt brystkasse også, hahaa. Jeg hadde også en  heigagjeng:)

Opplevde lite negativt selv om jeg kom med en spesiell hund- det var en koselig overraskelse.

På vei tilbake fra ringen ble jeg kontaktet av en dame som lurte på om jeg ville prate litt med henne om jaktgolden… det viste seg at de sto i en av bodene… Prima sjarmerte rått( og ulydig i mine øyne) og endte med å ta med seg hjem 12 kg tørrfor bare pga hun er søt. Er et for jeg aldri har hørt eller prøvd- så vi får se.

Farmina Pet Foods Norge sitt bilde.

Ellers var det jo mange andre raser som stilte:

Dagen før var det agility, og det var også lP

Var altså en skikkelig hundehelg. Det var særs deilig å slappe av når vi kom hjem etter en lang, spennende og innholdsrik helg:)

Veldig deilig å ha klart målene våre også:)

Utstilling i Kristiansand

Denne kjekke karen tok sitt andre cert og vant sin klasse i LP 3 i NKK Kristiansand. Dere er så imponerende og råe- grattis:) Veldig gøy å se dere i ringen.

Vi dro til NKK kristiansand. Det er jo litt gøy å se et så stort hundearrangement. Og jeg skulle jo stille neste dag, så tenkte det var greit å miljøtrene litt. Og det var et veldig trøkk. Det gikk bra med Prima,men ho ble litt sjokkert over noen av hundene der. Og jeg ble litt sjokkert over noen av eierene. Det er utrolig frekke, og uhøflige personer der. Men ved lydighetsringen var det roligere.

Det var litt annerledes enn jeg er vant til for mange år siden. Det var samme opplegget, men det var jo nesten ikke salgsboder igjen.. Men fikk nå litt tørrforsmaksprøver- greit å ha som kjedelige godbiter.

Var egentlig litt trøtt bare etter NKK, men vi skulle jo videre. Så etter en liten middag på Burger King(ps det er ikke lurt å drikke en halvliter med sjokomilkshake før en skal i ringen). Dro vi til retrieverringen på Odderøya.

Vi kom frem, og det var litt eh… rotete- ringen var ikke helt ferdige. Men vi fikk satt oss ned, og vi som hadde jaktgolden kom sammen, så vi ble et lite brunt hjørne:)

Opi, Lyti og Liz, Prima ligger i buret. Var veldig koselig å få treffe andre jaktgoldenfolk. Vi var nok ganske spente, og gruet oss litt..

Vi koste oss rundt ringen, så mange golden vi ikke var så vant til. Dommeren virket nøye men koselig. Jeg grudde meg litt, så ble litt flying… som det alltid blir med meg( hjalp ikke med den sjokoshaken)- og det var bare EN do!!!

Først ute av de brune:) var Opi

Jeg var ganske spent, han er en mørk hanne med et godt hode med mye mer substans enn min gullmynt. Hurra han fikk gult- men jeg trodde nok at grønn ble vår farge- min er så mye mindre i alt.

Her er Lyti, hun har også et bedre og kraftigere hode enn Prima. Vi skulle ut i samme klasse, og vi håpet jo på gul begge to. Vi øvde litt først. Heldigvis hadde Prima skjønt løpinga, ho er ikke enkelt å få til å stå pent- og hun blir trykket hvis jeg begynner å stacke henne opp. Men dommeren var veldig hyggelig, og påpekte alle feilene jeg visste Prima hadde- og det holdt til gul:)

Det var utrolig deilig:)Kjempeherlig. Det er jo det vi håpet på, og trenger.

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Lyti fikk også gul, så vi var en veldig fornøyd gjeng etter den utstillingen.

 

Var en spennende opplevelse, jeg opplevde ingen eller lite ufine kommentarer- var noen øyenbryn- men pytt pytt.

Jeg var så fornøyd at jeg nesten ikke hadde lyst til å stille på NKK neste dag. Men det ble til at vi dro- etter en god natts søvn.

Jeg må takke V for kjøring, bærehjelp og støtte. Takk til det “brune hjørnet”, takk til Stine Finchenhagen for klipping, takk til oppdretter av Dancewood for fine råd i ringen, takk til dommer som tok oss på alvor.

 

Dream

Jeg har gått og nynnet på denne sangen i lengere tid. Jeg elsker musikalen, jeg elsker musikken- og denne sangen var den jeg har gått og nynnet på i lengere tid. Jeg elsker også forskjellen mellom disse to utgavene. Begge gir meg frysninger på ryggen, men av ulike årsaker.

Vi elsker underdogs, og vi elsker folk som reiser seg igjen og igjen……………………………………………………………………………………………………….men så må du passe deg for å ikke bli for god,hovmodig………. da mislikes du igjen.. Visst du ikke da er ekstrem god… da kan det bli sjarmerende. Og så fryder vi oss litt innvendig når det går galt.

Men det var jo ikke dette jeg skulle prate om i det hele tatt. Jeg skulle snakke om mine drømmer.

Jeg har jo innsett at jeg har en fantastisk hund, en hund som gir alt. Som sikkert kunne kommet mye lengere hos andre- men jeg vet hun har det godt hos meg.

Så her kommer våre hårete drømmer:

  • å få gul sløyfe i utstilling, bli rally champion, komme på pallen i rally klasse Elite, gå for F.R og få en 1.premiering i rally, gå en skikkelig fjelltur med kløv og sekk, klare kvalifiseringsprøven i jakt,klare en runde i Lp kl 3 uten null, få cert i kl 3,bli Lp champion,klare en kl B i jakt, kose oss på masse turer, at hun blir gammel, og er frisk, gå Siv Svendsen kurs, få kurs for M.Brandel, få vært med på Beast Mode, Klikkercamp, gå for favorittdommeren vår igjen, få sertifisert ho som lesehund, gå ag kurs, reise til Sverige og gå rally, klare å gå en runde i ringen uten nerver, få være med på stevneturer, sykle min 100 mil, komme i bedre form, få et feltkurs, reise til et helt annet sted en vanlig å gå stevne, at vi skal inspirere andre til å  prøve, og tørre.

Jeg nynner videre, så får vi se hvor vi ender opp..

Blogger jeg gjerne titter innom

https://saneisboring.com/category/blogg/

http://www.sivsvendsen.no/bloggen/

http://www.catchhund.no/blogg/

http://www.retrieveren.com/

https://www.shapingsheepdog.no/index.php/kose-hjornet/

Velkommen

http://mycaninecompanion.blogg.no/

 

https://snoftesen.no/

http://beatetrohaug.no/

http://turbotrolla.blogg.no/

https://www.lotta-fra-brakmakergata.com/blogg/

Og av og til sniker jeg meg inn å leser skikkelige rosablogger… bare for morro skyld.

 

Canis

Canis bladet er kommet ut i siste utgave, noe jeg synes er fryktelig trist. Jeg har storkost meg med et bra blad, med gode informative artikler. Jeg tror jeg har de fleste av utgavene- og har lest de flere ganger og fått god hjelp. Det har definitivt vært et av det beste magasinene om hund på markedet.

Husker når jeg kom borti klikkertrening for første gang, det var ca 20 år siden. Det var ganske nytt i Norge, og svært få visste noe særlig om det. Det var en helt ny måte å tenke på om trening, og om hund. Jeg falt fort og hardt for det. Det var jo så logisk, så riktig.

Det jeg likte med klikkertrening var at det var så logisk, så fornuftig bygget opp. Og på de 20 årene jeg har trent  klikker i mer eller mindre grad har selv klikkertreningen forandret seg. Men grunnprinsippene i klikkertrening ligger alltid i bunn.

De hadde stor fokus på frivillig adferd, og på hundens premisser.

Det var nye ord som shaping, fange adferd, la hunden tenke selv, la hunden prøve selv- og nå så adferden var bra nok satt en på kommando- så fornuftig og logisk synes jeg.. men det stred jo mot alt jeg hadde trent før.

De var også flinke flinke til å få en til å tenke annerledes, et mer fornuftig hundesyn. Det var du som var problemet, ikke hunden! Det skapte mye hodebry og en god del frustrasjon for min del. Det var  jo helt motsatt av hvordan man trente hund.

Men for en glede en fikk utav det. Når både hund og mennsket følte på mestringsfølelsen. Husker gleden når dalmasetteren min bare lyste opp når jeg skulle trene henne.

De var også utrolig flinke til å sette ting ned i ordnede forhold. Det var jo treningsplan de hadde, hvor en krysset av alt en hadde gjort av grunnferdigheter. OG de var så utrolig flinke til å generalisere, noe som er så utrolig viktig.  De kalte det vel også flyt i øvelsen. Det var en grundig måte å trene hund på.

Vi som var litt nerdete var nok særs glad i dette. Den gjengse hundemann i gata synes vel det virket tungvint og rart. Og det er ikke så kjapt og enkelt å forklare, og lære vekk som vanlig dressur… hvertfall når man har det vanlige dressurbilde inne. Det er en annen måte å tenke hundetrening på.

De var også veldig kreative i både å trene ting, og belønne ting- på en helt ny måte. Veldig spennende å være med på den reisen.

Det var også viktig at en skulle ha det gøy under trening, at det skulle være morsomt for begge parter i treningen.

Det startet også en belysning av behandling av hund, trening av hund og har ført til mye mer kunnskap.

Jeg har lært utrolig mye av bladet, og av måten å trene  hund på.  Og jeg har fått et mye bedre hundehold av det. Så takk for Egtvedt og Køste som startet hele eventyret.

Canis var et fint blad, som jeg har hatt mye glede av. Jeg er utrolig takknemlig for de 20 årene med bladet, og jeg er lei meg for at de legger ned. Jeg er lei meg for at andre plattformer tar over. Jeg er gammeldags jeg liker papirformatet. Men jeg kommer aldri til å slutte med klikkertrening.

Snølykke

Det har vært et forrykende vær her de siste dagene, og med den tobente syk har det vært lite turer. I dag ble det tur på gullmynten- og det trengte gullmynten.

Det ble masse løping i tung løssnø, mens den tobente kunne så stille å ta bilder- fin fordeling.

Så måtte vi jo ta noen bilder bare for å vise frem hvor pen hun er:)

Så på vei til der vi skulle la jeg ut en liten ball og en liten frosk.

På tilbakeveien sendte jeg henne ut for å hente tingene igjen. Hun blir sliten, og det er gøy å se hvor godt hun jobber

iskald frosk blir snart reddet..

God fart ut i “feltet”- hun elsker å få jobbe med dette. og veldig greit med store brøytehauger rett ved der jeg bor.

Nå skal jeg trene litt med dyret, tror det blir mye triksetrening og tull og tøys idag. Så blir det en rolig helg, med hvile og flere turer i snøen.

ha en fin helg

Rallystevne i Porsgrunn

I helga var det stevne i Eidangerhallen i Porsgrunn. 

Jeg hadde bare mulighet til å være med en av dagene, og kjente at det var helt greit.

Når en skulle være med å kikke på alle kjente i alle klassene så ble det en lang dag. Men veldig koselig.

Det var som vanlig et bredt spekter av raser der, og var veldig gøy å få se boxer i rally for første gang:)

Vi var en ganske stor gjeng fra vår hundeklubb, og hadde noen med i nesten alle klassene.

Det var også gøy å se så mange kjente igjen, det blir en del  kjente fjes etterhvert, og riktig sosialt.

På søndag var det retrieverklubben Telemark som var arrangør, og vi var en del retrievere der:) Men vi savnet fælt Beste retrieversløyfa i hver klasse- den synes vi var veldig gild de andre årene vi har gått.

Men de hadde en veldig søt diskoppmerksomhet i hver klasse- det var artig:)

Prima før løpet. Ho virket oppmerksom, fin, og passe lagom. Ble noe hetsig under oppvarming, og jeg varmet egentlig lite opp til å være meg.

Skjønne trenings og reiskameraten vår, sjarmør til tusen:)

Dette er ikke Emil, men en annen labbis.

Det var veldig koselig  se andre igjen, og noen tok livet mer med ro enn andre, eller så var det bare virkelig slitne:)

Jeg synes det var en fin hall, større enn jeg trodde. Dog var det kaldt der, og jeg undres over at folk synes det er helt greit å la hunder stå i bur å hyle over lengere tid når vi er inn på et så lite sted- det var skikkelig plagsomt.

Men det ble mye sosialt, det hadde jeg bestemt på forhånd. Og jeg skulle prøve å kose meg på denne turen. Og det gjorde vi. Prima er jo en enkel sjel å ha med, og når ho da kan stjele koser her og der- så er alt greit:)

Jeg tok lodd, og VANT:) En fin perm til å ha stamtavle +++++ i. Veldig greit, min er ganske overfylt allerede.

Det er så gøy å se gleden og samspillet mellom hund og fører i rally

Det er også gøy å se hvor flinke folk er, følge de på veien oppover i klassene:)

Noe jeg har lagt merke til på flere stevner, og som faktisk har hjulpet meg litt: det er veldig få som faktisk ser på deg. Det er dine nærmeste( og selv de kan kjadde seg vekk- jeg tok meg i det selv) og dommeren. Ellers er andre mest opptatt med sin egen hund, prate med kjente eller bare gå i sine egne stevnenerver. Så ikke være så redd for at andre skal se på deg, og dømme deg. De fleste gjør det ikke. Phu en ting mindre å grue seg til:)

Selv gjorde jeg ikke det jeg pleier å gjøre. Dagen før hadde vi hatt en ganske tøff felttrening. Men på morran så fikk ikke Prima sin vanlige to timers tur før stevne( vi reiste før syv), og vel fremme fikk ho to korte turer. Ho var rundt å susset litt på folk, og fikk litt oppvarming. Men virket grei.

Banen var helt grei, teknisk. Og jeg følte at den var såpass enkel på visse punkt at jeg lurte på om det lå noen feller der jeg ikke hadde fått med meg. Men selv om jeg liker best tekniske baner, så her gullmynten litt mer sånn- tjohei:)

Så vi gikk utpå, og det føltes ikke så verst. Fikk beskjed av dommeren at hun likte ikke lange kommandoer- og det har jo jeg.. det fikk jeg også trekk for. Litt senere i løpet synes Prima at hun kunne fikse litt party selv- og fikk litt trekk for det. Men alt i alt føltes det greit. Men jeg gikk av banen og følte at hvis jeg hadde diska- var det også helt greit.

(Jeg var så sliten at jeg holdt på å kovne)

Men det holdt til napp, og det var også helt greit.

Alt i alt så var det en veldig fin dag. Og burgeren på vei hjem smakte himmelsk:)

PS: Tusen takk for alle fine ord, og gratulasjoner jeg får her, fb og på stevne det er veldig koselig.

Takk for peptalk i gangen, dere vet hvem dere er:)

Detta går veien

Nå har jeg meldt på utstilling- ja du leste riktig.. min lille gullmynt skal på utstilling. Det blir en veldig nytt og rart- og jeg gleder meg ikke det minste. Jeg er der kun for å håpe på å en gul sløyfe. Det er det jeg trenger.

Jeg møter folk som stiller ut, og de sier: herregud alle kan få gul sløyfe.. har nesten aldri sett noen få gul sløyfe jeg.

Eller: hallo har du en hund som ser normal ut så får du uten problemer gul sløyfe.

Det er bare det at disse folkene har vanlige rase, og ikke litt mer delt sånn som golden er.

Sist gang jeg var på en NKK utstilling- jeg var der bare for å kikke på bla LP. LP ringen lå rett ved siden av golden ringen- så jeg stilte meg opp for å kikke litt på de også. Da kom det en dame bort til meg og lurte på om jeg skulle inn i ringen, svarte nei på det- da kom det fra damen: jommen godt du ikke drar den bastarden inn ringen. – KOSELIG.

Så jeg gleder meg ikke, noe som er litt trist for jeg likte faktisk en gang for et århundre siden å stille hund.

Til helga skal jeg på stevne… og jeg kjenner jeg driter litt i det også. Jeg går inn med innstillinga at jeg skal øve på å diske.. så får det bli som det blir.

Så får vi håpe “den stygge bastarden” får gulsløyfa si…

Bilder fra tur og trening

En av dagene hadde vi en kjempefin tur i strandkanten med dachsen Buster og Prima. Det var nesten sol, ganske varmt og deilig å gå tur når alle andre satt inne å så på OL. Sånn sett er OL fint, at det kommer mindre folk ut på tur:) Det ble en koselig tur hvor vi stoppet å spiste niste, og drakk kakao- det var dog kaldt. Og så tok vi masse bilder… så her kommer det litt bilder:)

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Prima elsker jo action, så ho er jo ikke vond å be når noen kaster en snøball

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Buster er jo en eldre herremann, så han tusler mest rolig rundt- han synes vel Prima er vel intens tidevis…

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Prima synes det er nytteløst og tåpelig å posere- man kan jo bade

Det er ingenting som å løpe på strand ifølge Prima, dog er ikke bikiniformen der helt ennå. Godt vi har litt tid på oss.

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Buster går for å være deilig, mørk og mystisk:)

Var en herlig tur- deilig når hundene får strekt seg litt.

Vært litt trening i det siste- jeg har begynt å trene på KL 3LP. Men ikke noe alvorlig, bare for gøy. Ser at for min del blir det vansklig å kombinere RL Elite og Kl 3LP i forhold til mine standarder. Så da velger jeg å fokusere på kun en av tingene. Ble også litt RL, og her ble kon hovedattraksjonen..wonder why.

Jeg har også i det siste trent mye søk bare for gøy i brøytekanter og snøhauger- Prima elsker det, og jeg får en sliten hund.I går dro vi ut med en kjekk schæferfrøken for å trene feltsøk.

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Prima fikk påvisning de to første gangen, og jobbet veldig bra. Hun gir alt også her- så det går fort i svingene.

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Embla på vei inn med gjenstand. Embla er kommet mye lenger enn Prima- så er gøy å se hvordan det skal se ut etterhvert.

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

På andre feltet så hadde vi påvisning,men der la figurant ut to gjenstander med en gang.

Prima fant den ene ganske kjapt, men når hun så ble sendt ut igjen ble hun tydelig forvirret og steg i stress. Da tar Prima den hun alltid tar- hun begynner å søke i trær. Vet ikke helt hvorfor- men det er en adferd jeg må få brutt. Så vi avbrøt- figurant gikk ut i feltet og kom inn igjen- sendte Prima på ny. Da fant hun- kjempelek og belønning.

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Embla var flink, og var veldig gøy å se ho jobbe. Ho jobbet helt annerledes enn Prima

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Var en fin dag med masse trening og godt selskap. Vel hjemme ble det sløvedag:)

Håper dere har hatt en fin helg.