Det har gått en serie på NRK som omhandler hunder og katter, den viser til nyeste forskning:
Hund mot katt. Søk på NRK, ligger ute en liten stund til.
Den er i to deler, verdt å få med seg.
Her er det litt fra youtube:
https://www.youtube.com/watch?v=3NhwkRIipF8
https://www.youtube.com/watch?v=omUIhrCcGqI
https://www.youtube.com/watch?v=vspp3mU030A
Både Coppinger og Mikloski som blir nevnt her, har skrevet bøker som er virkelig verdt å lese.
Kos dere med filmene:)
I helga har det vært klubbmesterskap i klubben, både i rally og lp. Jeg var med begge dagene.
På lørdag var det rally, jeg startet i kl 3, og jeg kjente på nervene, men hadde bestemt meg for å ta det som trening- og bare se om jeg hørte hjemme i kl 3.
Det var en strålende dag, ble ganske varmt etterhvert. Var glad vi hadde med silvershade, og hundene er vant til å ligge i bur. Det var godt oppmøte, og mange som så på.
Vi ble kalt inn til briefing, og fikk spørsmål om hva vi syntes om bæsj i løypa- det ble bestemt å flytte litt på skilten og hindre. Det var mange foran oss i klassene som hadde slitt med snusing og at det luktet veldig godt.
Det var også triathlon rett ved klubben den dagen,så det var godt med forstyrrelser.
Jeg følte hun var god på oppvarmingen, litt varm- det er jo bare bra da er hun mer med og roligere. Briefingen gikk bra, banen var grei, tekniske feller og lengdehinder med tunnel like etterpå….
Kom inn på banen, og etter andre hinder mistet jeg henne litt pga overvær, måtte ta en repitisjon, vi fikk en FK da hun rev et skilt og litt småting. Vi kom igjennom, men hun var tung å gå med. Nå var det bare å krysse fingrene for at vi ikke hadde disket.
Det var veldig koselig og sosialt, fikk kjadda litt, så på de andre og heiet.
Det gikk bra, det ble pallplass:) Det var jo gøy.
Etter å ha stått opp veldig tidlig for å sykle med henne først, hadde jeg håpet på en høneblund før jeg skulle på fest- men nei. Det ble en koselig kveld, stupte i seng på natta- og like tidlig opp i dag. Jeg må sykle en god tur med henne ca 7 km før et stevne, både for mine og hennes nerver:)
I dag var ikke været helt på vår side. Det regnet mesteparten av stevne, og pga mye regn skulle vi gå på grus fremfor gress som i går. Tenkte det skulle hjelpe…(nei).
Men vi endte på pallen idag også, og selv om det var feil inne på banen, mindre gode ting og skummel dommer( det var mest jeg som skulle trenes der i dag, Prima måtte værsegod bare være med).
Jeg kom ut av ringen, kjempesliten mentalt- og var tålig fornøyd. Og jeg fikk en null- og flere karaktere under 8( det svei litt, men sånn går det når en er så tullete at en starter før en ikke kan ting og tang) Slapp av, jeg skal ikke gå helt bananas og gjøre det offisielt i konkurranse:)
Er kjempesliten, men har vunnet noen kamper denne helga- nå skal jeg slappe av. Vi skal trene inn masse nytt, og finpusse på det vi kan. Trenger ikke oppleve dagen idag igjen med det første:)
Men jeg har ny giv til å jobbe videre med Prima og de utfordringene vi har:)
Takk til alle for gode ord, og heiarop- det er viktig for oss:)
Jeg har stått over noen cup omganger, for jeg har rett og slett ikke hatt noe der å gjøre. Vi har ikke kunnet øvelsene, og jeg takler ikke så godt å få nuller.
Men i våres bestemte jeg meg for å ta cupen som trening, og øve på å få nuller. Og det har fungert bra, eller jeg har ikke fått noen nuller da.
Men jeg har gått i ringen, jeg har rost bikkja etter vi er ferdige, og jeg har vært greit fornøyd med hva vi har klart. Det er et stort steg for meg:)
I dag var det fellessitt, og etter to omganger hvor første omgang endte i lek for noen av hundene, og i andre omgang hvor den ene hunden la seg, og en annen kom- Prima satt. For en kjempetrening med forstyrrelser:) Genialt.
Jeg vet at fvf ikke er særlig god, og det var den ikke denne gangen heller, men vi karret til oss en 8. Stå under innkalling var som forventa ganske dårlig, en 6 fikk vi. Det er fortjent. Jeg klarer ikke å stoppe ho på riktig sted, ho stopper dårlig, og jeg har dobbeltkommando. Avstanden var grei nok, jeg har gitt opp å slåss med den. Ho gjør som jeg sier, og det holder til en 8, greit nok.
Kjenner at jeg synes det er litt deilig at jeg har gitt opp håpet om 10, at jeg håper å bare komme igjennom kl 2.
Men allikavel, så lite som vi har fått trent, er det bra resultat.
Og forrige cup- har gått glipp av 1- det er tre tilsammen.
Så var det stå under marsj, der fikk vi 8. Det er slurvefeil. Hun tar et skritt etter jeg stopper, og tjuvstarter.
Apportering, der fikk jeg 9. Veldig gøy.
Avstand fikk jeg faktisk bedre karakter på enn i dag, den fikk jeg:9,5 på.
Hopp over hinder fikk jeg også 9,5.
Så alt i alt veldig mye bra i forhold til hvor mye vi har trent. Allikavel så gruer jeg meg til søndagen og klubbmesterskapet. En ny utfordring.
Merket i dag, at jeg må varme opp bedre, og at hun gjerne kunne vært mer sliten.
Da får vi trene litt mer imorra:)
Utfordringer er til for å løses, og det er utenfor komforsonen men det er visst da man kjenner man lever..:)
Ønsk oss lykke til
Alle bildene i denne posten er tatt at TESSAN BRODD, tusen takk for fine bilder.
I går var det treningssamling. Veldig kjekt at vi samles en gjeng, og trener litt sammen. Gøy med ny input, og gøy å se andre trene.
Jeg har kanskje/usikker/littredd/ tenkt å være med å klubbmesterskapet i lydighet i kl2.
Det jeg har slitt mest med er meg selv. Jeg skal inn til en dommer, kanskje få nuller, gå et helt program,og føle at ting ikke er helt perfekt eller gjennomtrent nok.
Jeg gjør det for å utfordre meg selv( om jeg tør å stille da), jeg gjør det for å få treninga, jeg gjør det fordi jeg kommer ikke til å oppnå noe annet enn erfaring, det er ikke offisielt, og jeg trenger å komme ut av komforsonen min.
Det ble en deilig solskinnsdag, med litt vind så ikke altfor hett. Glad vi hadde med silvershade. Prima hadde et litt for trangt bur, men lå fint. Drakk ganske bra denne dagen, hjalp kanskje at godbitene var juleskinke og julepølser:)
Jeg varmet opp, og hun var litt høy men ikke avskrekkende, fvf var litt sånn jeg ikke ville ha den. Litt ufokusert, slenger seg i svingene, men ho følger meg hele tiden.
Fikk hjelp til stå under innkalling, og belønning bak, fungerer ikke godt nok. Ball derimot funket, så jeg skal prøve denne måten en stund.
På ruta har jeg fortsatt med matte, i ruta og av og til bak.
Vi fant ut at det største problemet var meg….sjokk….. Jeg sliter visstnok med dybdesynet, og sliter med når jeg skal rope stå- så det ender ved kon, dommer eller midt i ruta.
Å belønne med ball fungerer veldig bra, veksler mellom det og godbiter.
Men var veldig mye bra der, og jeg følte vi fungerte sammen.
Jeg tok en økt til etter en liten stund, og da gikk jo fvf enda verre…. og hun kunne plutslig ikke apport…Da blir en litt svett. Men jeg fikk det til etter litt repitisjon og forenkling.
Kjenner at jeg blir fort motløs når jeg tror/føler at Prima kan en øvelse og så kan hun det plutslig ikke.
3 økta følte jeg meg skikkelig tøff i trynet, og spurte om jeg kunne bli kommandert gjennom hele kl2. Vi droppet fellessitten- den må jeg huske å ta en økt på.
Fvf: absolutt ikke opptil min standar, men ingen null.
Stå under marsj: nydelig stopp, litt tendenser til tjuvstart når jeg går inntil, bra avslutning.
Apport: Veldig bra, plutslig! Fornøyd med den
Innkalling med stå: Fornøyd, kunne sikkert vært bedre stå men med den matmora ho har så blir det jo så som så:)
Ruta: Fornøyd, og det var helt og holdent min skyld at jeg brølte så for tidlig, så framlabbene endte på båndet under dekken, eller alt veldig bra.
Avstand: satt seg ikke på første sitt, noe med mine håndtegn ellers ok- fornøyd
Og det var det som var så sjokkerende- jeg var fornøyd. Sjøl om jeg trodde jeg hadde fått null på ruta( noe jeg visstnok ikke hadde). Tror treningskameratene mine også var litt lettere sjokkert.
Hvis jeg klarer den attityden når jeg er i ringen skal jeg være fornøyd.
At det var litt rusk på transportene skal vi ikke stikke under en stol, men jeg har jobbet med det. Det er på min kappe. Men jeg vet at vi er på vei, og det er deilig.
Det var en veldig deilig dag. Fikk også hilst på noen søte malleagtorer, herlige småttiser. Men det er deilig med voksen hund( ho kan jo være like gal noen ganger:)
I rally blir det å ta med ro, ta en god sommerferie, og bare nyte at vi har klart målene våres. Vi skal nok begynne å trene inn Elite skiltene, men det har ingen hast. Og trolig i løpet av høsten får vi vite de nye reglene og skiltene.
Jeg blir med i klubbmesterskapet i kl 3, bare for å trene nervene mine og hvordan vi fungerer på banen sammen.
Men vi er på full fart mot målet, og målbevisste:)
Dog kommer det til å skje at vi blir litt blinde for det vi gjør.
Jeg skal på kurs med Ghita Fossum i høst, det gleder jeg meg til. Var på kurs med henne i fjor,og hun er dyktig.
Kanskje jeg skal prøve meg i Elite til høsten, prøve på et napp. Men mitt dilemma er nå:
Disk kommer det til å bli fremover, er det bedre å takle det i kl 3, eller Elite? Føler det er mer prestisje i Elite, men at det også er såpass høy diskprosent at en blir en av mange. Er det bedre å trene seg med opp på konkurranser og konkurransefølelsen i kl 3?
Veldig usikker… Innspill mottas gjerne.
Mitt overordnet mål for høsten i 2017 er å det gøy/greit/fint i ringen med Prima, kontrollere mine egne følelser og jobbe mot å godta null.
Bimål i høst er:
Starte i alt av uoff stevner og cuper for trening
Gå en gang i off stevne, og håpe på å ikke få null så vi får en premiering.
Vi må gjerne også ha transporter som ikke er som bildet ovenfor…
Viktigste ting å trene på fremover er:
Ståa i kl 2 øvelsene, ingen er kjedet, eller generalisert!
og gjerne med dette blidfis utrykket:)
Jeg må lage en god plan for hvordan jeg skal lære inn øvelsene, og lage en treukers plan for å se om den faktisk fungerer, hvis ikke prøv neste måte. Men husk test det ut over lengere tid, og TTT ting tar tid. PUST DYPT, og kos oss på trening.
Her kommer filmene fra rallystevne.
Og jeg er mye mer fornøyd med første løp enn siste, men er fornøyd med begge to. Ser hva jeg har å jobbe med, og hva jeg har jobbet godt med. Tusen takk til Vidar Hoel som har filmet.
Dette er dag 2. Dommer Hege Fredriksen
Dette er fra dag 1, dommer Roger Fredriksen.
Veldig fornøyd med helga, og det var deilig å klare målene våre:)
Etter å ha pakket bilen til randen( utrolig hvor mye en skal, bør og burde ha med på en slik tur) satte vi avsted mot Bø. God stemning, og knallvær. På vei oppover pratet vi om taktikken min i helga. Og det er så lett å sitte å si: jeg skal være glad i ringen, jeg skal kose meg i ringen, jeg skal ta det som trening, jeg skal gi Prima en god følelse i ringen osv. Og selv om jeg trodde jeg disket, skulle jeg prøve å gå hele banen. Og jeg er så enig i det jeg sier det, mener det av hele mitt hjerte, men så var det når ord skal omsettes til handling:)
Vi fikk en fin luftetur, hvor Prima viste sin mest uhøflige side( hoppet overraskende på et vilt fremmed menneske…….) og vi tobente fikk oss litt mad. Kjøttkaker er godt på tur:)
Vi dro rett til stevne plassen for å sette opp teltet vi hadde med. Vi kom så ringene- og kilinga i magan begynte. Når vi kom var det kanskje 3-4 telt, innen vi var ferdig med å sette opp teltet var det tjåka fullt…
Deretter dro vi på hytta, fikk innstallert oss. Vi fikk eget soverom, Prima synes det var helt okei. Ble ikke så mye sosialt den kvelden, var stuptrøtt.
Neste morgen, etter en heller søndelig natt gikk jeg og Prima en tur til Bø Sentrum- koselig tur, men siden det bare var asfalt var det vel ikke rasende spennende. Men jeg fikk gått av meg litt nerver, pratet til meg selv og Prima fikk lufta seg litt. Vel tilbake ble det koselig frokost, og litt stress før vi kom avgårde. Dagen var varm, men utrygt for regn så var glad for teltet. Jeg skulle for første gang gå et stevne som var såpass stort at det var to ringer, og jeg skulle ut fra morgenen av. Og vi var over 20 i kl 3, så det ble to briefinger, og jeg skulle være i andre- det har jeg heller aldri gjort. Banen var grei, teknisk utfordrende og med hopp i vinkel- som aldri har vært vår sterke side. Men jeg visste at dommerene var kjent for å være strenge, ha høy diskprosent og jeg skulle jo bare ta det som trening- jeg var jo tross alt her okke som.
Jeg fløy på do som jeg pleier, og etterhvert gikk jeg runde på runde rundt stevneplassen, så sikkert ut som en idiot- men det funket på Prima. Ho roet seg litt, og ble lettere å få kontakt med. Merket meg at mange stresset seg opp, og jobbet med meg selv. Plutslig var det tid for å varme opp, og jeg varmet opp, følte ho var med. Fikk en god ryggeøkt og ut på banen.
En kort stund senere peste jeg meg under ringbåndet, gav Prima masse godbiter, skalv som et aspeløv og hadde munnen full av spy…..
Da er det ikke lett å ta innover seg folk som gratulerer enn eller prøver å si noe fint. Jeg breket noe uforståelig, mens jeg forsatte å gnu bikkja med godbiter…. Etter det skue, dro jeg bort på et jordet, belønnet med ballkasting til Prima, mens jeg spøy litt i blåbærlyngen:)
Jeg var bare så utrolig glad for å være igjennom, og jeg kunne ikke eller trodde ikke jeg hadde noen soleklare disker- så jeg var fornøyd. Prima var fornøyd, sliten og varm. Ble sittende å prate, se på andre utrolig fine og rågode ekvipasjer, og heie på venner og kjente
Det som var best med den runden, var at jeg følte jeg hadde kontroll, Prima var med meg, og jeg tok hele runden. Tror jommen jeg smilte litt en gang i ringen også..
Jeg koste meg selv om jeg ikke visste utfallet, jeg pratet med folk, kikket og heiet på andre.
Det hele ble en god dag, jeg fikk kost meg med venner, jeg tror jeg koste meg i ringen med Prima, jeg var hvertfall flink til å belønne etter endt løp.
Jeg turde å gå et løp, med masse utfordringer fra min side: ny streng dommer, vanskelig bane, flere briefinger, ny plass, mange deltakere, sosialt, nerver, tanker osv.
Vel tilbake på hytta ble det grillings, kjadd og koselig prat. Vi kunne også se film fra oss selv fra dagen- takk til V som filmet. Er morsomt i ettertid å se en glad, fornøyd Prima med skikkelig hackney trav og i fullt fokus på meg.
Neste dag etter en søndelig natt atter en gang, dro jeg og Prima atter en gang på morratur mens andre sov. Denne gangen fant vi et skogsområde som endte i boligfelt. Fin tur, godt å få ut litt grums fra natta.
Denne dagen var en smeigedag, det var strålende solskinn og varmt. Som dagen før skulle jeg tidlig ut, og det var flere deltagere i klassen min idag, og det var to briefinger. Ny dommer, også hun kjent for vanskelige baner. Ved første øyekast så banen lett ut, men det viste seg å være tekniske feller, og en måtte være i fokus hele tiden. Atter en gang fant jeg noe å henge meg opp i angående banen. Men jeg var også veldig bestemt på at: jeg klarte meg igjennom banen i går, jeg gjorde masse jeg var redd for igår og klarte det. I dag tar vi det kun som trening, det var helt greit. Jeg fikk ikke med meg at det gikk mye fortere enn dagen før, og plutslig så jeg at hun jeg skulle gå etter var i ringen….Så alt ble litt i hurten og purten både med oppvarming og fokus. Men det siste jeg tenke før jeg gikk inn var: dette tar vi som trening! og jeg følte inni meg at det var helt greit!
På et av skiltene som var 1-2-4 bakover, hadde jeg pga mye folk på briefing gått på andre siden av skiltet. Og når jeg gikk det, på rette siden under løpet, på siste skritt gikk jeg i en dump og måtte ta et ekstra skritt. Resten av banen var ok, ikke det beste vi har gjort men jeg var fornøyd. Jeg tror kanskje jeg smilte også… Vel ute av ringen, så kom tankene: jeg tror jeg diska
og vet dere hva?? Det var helt greit!!!!!!
Det er en følelse jeg aldri har hatt før. Det var ikke det verste som har skjedd, jeg hata ikke meg sjøl for å ha dritt på draget, jeg synes ikke Prima var teit, jeg ble ikke forbanna og skuffet. Det var helt greit!! For en underlig følelse! Jeg tok med meg Prima for å bade, det var hennes belønning… og hele tiden gikk jeg med denne undrende følelsen..det var greit.
Vel oppe i telte la jeg Prima i bur, og jeg satt meg ned for å puste… fremdeles litt fortumla over følelsen jeg hadde.
Når noen kom for å prate med meg, og da jeg nevnte det, så trodde ikke de jeg hadde disket. Men jeg kjente fremdeles at det var helt greit hvis jeg hadde disket…
Dette smilet fulgte oss hele helga.
Jeg skal innrømme at når premieutdelingen kom så måtte jeg prate litt med meg selv: husk nøytralt ansikt når du tar imot kritikken, når du har diska. Du er ikke alene osv. Men jeg følte fremdeles at det hele var greit.
For meg og Prima sin del ble det en vinnerhelg, vi vant over så utrolig mye- veldig gøy, lærerikt og jeg lærte meg det mest verdifulle. Jeg taklet en disk.
Etter en fin hjemtur med matstopp og is stopp, ble det en tidelig kveld for både Prima og meg. Slitne men fornøyde.
Bare sånn på tampen. Vi klarte oss veldig bra, vi vant klassen vår begge dagene, og jeg oppnådde målet mitt om å ta gullmerke i kl 3.:)
I dag blir dagen slik jeg liker den. En rolig morgen, mens man ser på glade barn på NRK.
Vi fikk en fotoshoot med en kanskje ikke like begeistret Prima:)
Etterpå blir det nok en skautur, hvertfall tur med vofsen- og så begynner jo Tour of Norway:) Det gleder jeg meg til.
Ha en fin dag alle sammen
Fin overskrift ikke sant. Vel, det er den harde sannheten, skal du komme videre, må du faktisk prøve igjen. Jeg skal prøve igjen til helga, og det er ikke helt frivillig kjenner jeg…Jeg er sliten av hele opplegget. Sliten av å konkurrere, sliten av å prestere. Jeg savner mitt “gamle” liv, hvor den største utfordringen var å finne et nytt og spennende sted å gå tur.
Tittelen stemmer jo da:)
Men alle sier jo at en bare får prøve igjen, at den som ikke tør taper…
Er det ikke deilig med slike motivasjonsfilmer…Klarer ikke helt å ta det alvorlig, men det er jo et visst alvor i det, og en stor sannhet.
Så er det de som ikke tar det fullt så alvorlig:) Som klarer å feile og gjør det med et smil…
Det er det som er mitt problem, når jeg er på konkurranse, og er i banen og gjør feil, så svartner det. Det er nesten som et panikkanfall, det svartner helt, og jeg må bare stå stille å puste, til jeg sakte får synsfelt tilbake…. og så blir jeg så overgitt at jeg trolig går av banen
Sannheten er hard, jeg suger på å gjøre feil.
Det som er litt snålt er at jeg har ingen problemer med å gjøre feil i trening. Det er noen ganger jeg blir litt irritert hvis hun eller jeg, gjør feil igjen og igjen… men da må jeg legge opp treningen annerledes. Men når jeg gjør det på konkurranse…
Det sies at bare en trener nok så blir en god på ting, men det er noen ting som er veldig vanskelig og vonde å trene på. Og jeg spør meg selv ofte: er det virkelig verdt det? Det er vel det jeg må finne utav..Er det verdt det?
Jeg vet ikke, jeg antar dette blir året jeg finner det ut. For som Lindgren sier: Den som gir seg er en lort. Så det så…
Avslutter med noen kosligere:
Så var et stevne over, og jeg er på vei opp fra kjelleren. For dette ble et dritt stevne. Jeg har brukt så mye energi og trening i dette, for at det skal gå best mulig- så går det rett til helvete. Det er surt, og jeg føler at ingenting nytter. At jeg like gjerne kan gi opp.
Folk sier at jeg burde se på de positive sidene, men hva er det?
At hunden ikke løp utav ringen som flere andre på stevne- ja men det har jo aldri vært et problem før. Jeg kan ikke gå rundt å være glad for ting jeg ikke antar kommer til å skje. Det er for dumt.
Ho laget ikke bråk, hoppet på dommeren eller var utidig- nei men det pleier ho for helvete heller ikke gjøre- så hvorfor er det positivt?
Ho gikk jo bra, ikke perfekt- det er en forskjell. Fikk jeg høre. Så bra da. At det virket som hun gikk bra. For meg som var i ringen- gikk ho dritt. Ingen kontakt. Da gikk ho ikke bra!
Virker jeg sint, ja det er jo det som er problemet mitt da. At jeg blir så sint og skuffet over dårlige resultater. At jeg bare bryter løpet, at jeg er usportslig i andres øyne. Vel jeg beklager at det irriterer deg, det driter jeg faktisk i. Jeg klarer ikke å gå inni den ringen når jeg vet jeg har dritt meg ut. Da går jeg heller. Ja jeg er konkurransemennesket, jeg har et helvetes konkurranseinstinkt.
Så ja, det gikk i mine øyne til helvete. Og ja jeg angrer på at jeg har meldt meg på to nye stevner. Alt jeg klarer å tenke er at: jippi to nye ganger jeg kan drite på draget.
Nei, dette var en jævlig opplevelse….. og jeg må trolig oppleve det igjen.
Og jeg ser virkelig ingenting positivt med dette.