Gyldenlykke og høstlykke

I helgen var vi på tur på fjellet, og det var rett og slett nydelig. Det var en mentalt og fysisk pustepause- helt fantastisk. Dette tror jeg vi trengte alle sammen.

Jeg tror ikke Prima er, men jeg er treningslei, og konkurranselei. Så jeg gleder meg ikke til neste stevne som er i 2018, og jeg har hvertfall ikke lyst til å trene mot det. Da er det like godt å ta en pause, og nyte veldig god natur og en veldig fin bisk.

Selv om ho er helt nedrøyta er ho i fin form, og bare nøyt å fly rundt på alle myrene i område.

Bildet er desverre litt uskarpt, men her viser jo Prima rent frem Jesus takter:)

Det var varmt, strålende sol…. og etter vår smak litt for mye mennesker…så vi droppet pausen, og gikk heller litt ekstra stykke for å ta bilder.

Det var nydelig å bare være ute, lufte hodet- og glemme alle tanker og burder for en stund.

Jeg vet jeg er partisk, og ikke objektiv- men fy flate for en vakker hund jeg har:)

Høsten er favoritt årstiden min, og det er så deilig å bare kunne nyte naturen, fargene, været og godt selskap.

På ettermiddagen etter en sliten Prima var tørket og foret, dro vi hobbyfotografer ut igjen for å jakte solen. Det ble noen bilder der også- dette var vel et av de beste.

Etter vi hadde tatt masse bilder, blitt gode og kalde- dro vi å spiste. For en herlig dag i godt selskap. Dette var en dag jeg trengte!!

 

 

Tur

Tur er det beste jeg vet, og jeg tror det er Prima sin favoritt også. Vi har som regel en god lang tur per dag, det er da jeg nyter livet mest. Vi to, natur, stillhet og ensomheten.

Jeg kan godt stå opp i otta før alle andre, bare for å  få en fredelig tur i ro og mak. Dette er noen av de beste minnene jeg har av livet mitt med hund. Vi to- sammen.

Jeg oppdager årstidene sammen med bestevennen min. Akkurat nå er det vår, det lukter skarpt og friskt, det blir grønnere for hver dag. Og hver morgen er det nytt liv. Alt fra hvitveis, til nye knopper på trærne. Fuglesangen er som et orkester når du tusler på stive knær inn på mosegrunn, og vinden rasler i trærne som en stille hvisken- god morgen.

Hvitveisen står rakrygget og stråler på skogbunnen, snart er det andre som tar over- det er viktig å ta sin plass i sin tidsbegrenset tid her på jorden.

Det finnes oaser midt i det travle menneskelivet, steder som gir en pusterom og hvile i en hektisk tid. Men alt summer av liv nå, livet er hektisk på våren, alt stormer ut og hevder sin rett. Det syder og bobler i hvert rop, lukt og aroma. Det livner i lundar og hekkas i hekk. Det er som alt våkner til liv, et nytt forsøk på å klare livet en gang til- ikke gi opp.

Men selv om våren er vakker, vill og mektig. Er nok min favorittårstid høsten. Melankolske høsten, med stille undring og farvel. En tid med sorg, død og hvile. Det er som alt går i dvale, slutter å puste og hevde seg- bare er. Ligger og venter, grunner på det året som har gått. Så hvordan har det gått? Jeg elsker stillheten, at en får fred, alt roer seg. Fargene er fantastiske- et farvebrakende farvel- til neste vår.

For vi vet at hvitveisen kommer igjen, og vi ønsker den hjertelig tilbake. Denne vakre lille blomsten som stridig tar opp livet igjen og igjen.

Ofte finner man plasser som er glemt av mennesker, selv om de lar minnene om at de en gang har levd her stå tilbake. Man kan gå og undre seg over hva som er skjedd, hva er historien bak. Hvordan levde disse menneskene? Det er som naturen tar tilbake det vi mennesker har tatt for å bygge vårt eget. Naturen er ubamhjertig slik- en natur som også har vært en gave til oss mennesker, kan også utslette alle spor vi har laget.

Av og til har vi venner med oss på tur, da blir det ofte mer skravling, og vi er ikke like oppmerksomme på naturen vi omgir oss med. Vi er mennesker som vandrer igjennom, ikke med.

Uansett er Prima med, bestevennen. Mange av stiene jeg går har jeg gått med andre bestevenner- som har forsvunnet. Det er godt å minnes de også, de er nok med oss- kanskje mer enn bare i hjertet.

Turene er balsam for sjelen, og heler en sliten kropp- som er full av ulyder og bråk fra hverdagslivet. Her er det å være her og nu som gjelder. Bare sanse, leve og innse hvor inderlig godt en har det.

Av og til er tur bare en tur, men av og til blir turen magisk- da sitter en igjen med de gode minnene.

 

Høst

Endelig er høsten kommet, fargene begynner å komme. Kulda kommer snikende, lufta blir klarere og alle er klare for å roe ned.

Høsten er favoritttida mi. Da er da jeg nyter turer i skog og mark best. Ingen mygg, ikke så varmt, utrolige vakre farger og en klarhet i lufta. Tror Prima også koser seg, det er ikke fullt så varmt- da kan vi ta lengere turer.

Ellers har jeg jo fått litt påpakning på at Prima er litt lubben, men med mer mosjon og ingen båndtvang har hun gått ned- og veier nå 21 kg.

  photo IMG_3384_zpsgvfgbvkm.jpg

Vi har også hatt noen fine turer med venner, både på fjellet og i naturen vår ellers. Veldig deilig å få lufta oss litt.
 photo IMG_3363_zpswzwqgzad.jpg

Må innrømme jeg ble litt paff over reaksjonen på forrige innlegg. Jeg tror det slo en gjenklang. Det er ikke politisk korrekt å bli skuffet over hunden, og ei seg selv. Det er jo bare morro.
Men jeg er så ærlig at jeg innrømmer at jeg blir skuffet over at treningspartneren min skuffa meg. At det vi har trent og jobbet for gikk i dass. Sånn er jeg bare.
Og hvis det at jeg er skuffet og lei over hunden min noen timer gjør meg til en dårlig hunde eier så er det helt greit.
Jeg tviler på at Prima merket så veldig mye til det, og har ikke blitt merket at det etterpå. Så jeg kommer sikkert til å gjøre det samme flere ganger. Mest fordi jeg er slik, selv om det er noe jeg jobber med, men også fordi jeg trolig kommer til å bli skuffet i konkurranser i fremtiden også.
 photo IMG_3355_zpsuxubwjhq.jpg

Folk ble også forurettet over at de trodde at jeg dro alle over samme kam, og mente at alle som får null ikke er gode nok. Kunne ikke vært mer feil, og jeg tidevis beundrer folk som går på med krum hals etter skuffelser. At de tror jeg ser ned på andre sitter mellom ørene på seg selv, og er noe de selv må jobbe med.

Selv er jeg en perfeksjonist, og vil alltid gjøre mitt beste i konkurranse. Vi er alle forskjellige. Jeg fikk påpekt at hvorfor gadd jeg å konkurrere hvis det det var så ille. Det er ikke ILLE å KONKURERRE- det er ILLE å TAPE/DISKE/FÅ NULL!!
Det er en vesentlig forskjell.
Jeg tror ikke Northug eller andre store vinnere tenker annerledes. Så jeg kommer til å forsette å konkurrere, selv om jeg har fått meg en trøkk, og ja jeg merker det.
 photo IMG_3340_zpsi9ctmlos.jpg
Og jeg har fått meg en trøkk. Jeg er ferdig med nullen, men det sitter fremdeles i kroppen. Det mentale har fått seg en skikkelig trøkk, og jeg er usikker og sårbar. Og tilliten til Prima er blitt svakere, så vi har masse å jobbe med fremover.
Prima er fremdeles Prima
 photo IMG_3293_zpswofsyz2q.jpg
Men jeg kjenner det er godt å bare gå tur, og nyte å være sammen- det er vi aller beste på
 photo IMG_3286_zpsusfa9hlp.jpg
We’ll be back!!

hyttetur en golden i høstfarger

Vi dro på hytta i helga, med Prima sin favoritttante- da blir det en fin helg da:)

Ble ganske mange bilder:), her er et lite knippe.

IMG_2191 IMG_2196

Med et slikt vær, må man jo på tur. Prima er klar hun.

IMG_2202 IMG_2224 IMG_2235 IMG_2247 IMG_2262

Mi fant ei ny rute, og den var fin- men utrolig blaut. Det var myr,myr, myr og atter myr. Fin tur i utrolig vakker natur, men fryktelig slitsomt. Prima med kløv brydde seg ikke nevneverdig.

IMG_2319 IMG_2321 IMG_2326 IMG_2332

Høstfargene er utrolig vakre

IMG_2343 IMG_2347 IMG_2351

Og Prima kler de fargene utrolig godt.

IMG_2373 IMG_2400 IMG_2422 IMG_2439 IMG_2445

En kjempefin tur. Vel hjemme på hytte måtte Prima ligge foran vedovnen. Hun sov resten av kvelden. 4 timers tur i tungt myrterreng tar på selv på gullmynter:)

Vi tobente, broderte, spiste og koste oss. Uten tv, internett eller andre forstyrrende elementer. Får en slik utrolig indre ro av å være på hytta. Neste dag dro vi videre på en annen spennende tur. Det får bli i neste innlegg.

Høst

IMG_2079

Jeg elsker høsten, det er definitivt min favoritt årstid. Jeg elsker alt ved høsten(okei ikke alt. Ikke som for noen år siden når det regnet nesten seks uker i strekk- da gråt jeg på slutten)

IMG_2083

Men jeg elsker fargene, roen som kommer overalt. Alt roer seg ned, rytmen blir en annen. Skogen får farger som levende gull. Plukke sopp er blitt en ny favoritt, kjempegøy å lete seg frem til piggsopp, og kantareller. Prima som bare får gå og kose seg mens vi andre plukker. Burde kanskje lære ho å søke kantarell, kanskje det blir vinterens innetrening?

IMG_2085

Jeg og Prima er sammen sånn pittelitt mørkeredde. Men det er litt koselig å kle seg i klær, masse reflekser og hodelykt. Tusle rolig inn i skogen, og bare være til. I mørket. Her forleden gikk vi rett på en bever, spennende opplevelse.

IMG_2092

Den klare kalde lufta, rim i gresset på de tidelig morgene. Fullmåne og stjerneklart når vi går tur:)

IMG_2113

Og Prima er så utrolig vakker i høstfargene. Hun kler dem så godt.

IMG_2114

Det blir også mer innetrening, det liker akkurat passe gamle damer som begynner å like det gode liv.

Så vi har innetrening nå. Og Prima lå på fellesdekken uten problemer:)

Lineføringen begynner å bli bedre, kontakten er bedre. Stå under marsjen er okei, selv om jeg tar en falsett både her og der. Men vi har mye å jobbe med.

Vi har også de siste sykkelturene våre, og det er deilig å sykle uten å tenke temperatur- bare ut å kose oss.

IMG_2117 IMG_2142

Prima i popup buret sitt, et av de smarteste kjøp jeg har gjort på lenge. Anbefales!