Den lille spiren

I påska har det florert av svært gode blogginnlegg, som virkelig har fått meg til å tenke og fundere. I påska ville jeg bare kose meg, for denne mentaltreningen er ganske slitsom og krevende til tider. Man må hele tiden passe på hva man tenker, og at man ikke lar seg gå tilbake til gamle tankemønster- oi det er så lett

.Feks: jeg skulle betale en stevneavgift- og nettbanken lå nede. Plutslig kom denne tanken tilbake: juhu da slipper jeg det stevne for jeg får ikke betalt. Var ikke vi egentlig ferdig med slike tanker da? Den nye tanken var : Nå skal vi betale for vi skal på stevne og gjøre vårt beste. Betaling=Best! Men jeg må hele tiden være på vakt ovenfor slike bakholdsangrep.

Men det jeg egentlig skulle skrive om var noe helt annet. Noe som også poppet opp i et blogginnlegg jeg leste.

Det fikk meg til å tenke masse rare tanker, og å innse hvordan jeg har forandret litt på hva jeg tenker.

Jeg husker jeg sa til oppdretter at jeg kom til å være veldig aktiv med hunden, jeg skulle trene mange forskjellige hundesporter- men jeg kom ikke til å konkurrere. Jeg var altfor nervøs, hadde alt for høye krav- og synes egentlig hele greia var negativt lada. Det synes oppdretter var helt greit, men nevnte også at det var lett å bli hekta hvis en først begynte:)

cropped-sistebildezsverige-valper-4-uker-470.jpg
Lille Lille Prima

 

Min fremtidige turkamerat og treningskompis- vi skulle hvertfall ikke starte konkurranser.

Men lydig bikkje skulle jeg ha, så jeg startet kurser, og vi ble jo ganske flinke etterhvert- hvertfall synes andre det. Men jeg skulle ta det langsomt, jeg skulle bruke tid på å bygge opp hunden både fysisk og psykisk. Og jeg skulle ikke være blant de som var så galne at de hadde elitehund rundt året- for vi skulle jo ikke konkurrere!! Sånn var det. Var nesten så jeg synes litt synd på disse hundene som presterte så tidelig. Så tok det med ro- dog begynte tanken å gnage at alle andre var jo kommet så mye lenger. Men var det noe å bry seg med, vi skulle jo ikke konkurrere- sånn var det ja.

Men på kurs måtte vi jo:)

Så vi gikk sporkurs, feltkurs, lydighetskurs og rallytreninger. Og følte jeg hadde supervalpen som kunne alt- potethunden min som var kapabel for alle muligheter.  Det var jo nesten litt synd å ikke vise hva hun var god for. Så jeg meldte meg på lydighets cuper, for på trening gikk det så bra. Første kvelden endte jeg opp i skogen mens tårene rant- jeg visste jo at jeg ikke taklet det. Dumme meg!!!

 

DSC_0237

Og de andre kursdeltakerene klarte det jo knallbra( i mine øyne). Men av en merkelig grunn, og støtte fra andre så skulle jeg utfordre meg selv og bikkja- vi skulle gjenta det.

Jaha- var det lurt da? Det var jo bare trening, det var jo bare for gøy, det var jo bare for å se hvor landet lå, og de andre treningskameratene synes visst denne torturen var gøy. Kanskje jeg tok feil?

Så jeg led meg igjennom flere cuper, gikk aldri særlig bra, jeg følte meg ræva etter hver gang men prøvde å overbevise meg selv om at det var fin fin trening. Dårlige poeng er gøy.

Men jeg gav meg ikke. Kanskje jeg begynte å bli hekta på torturen?

Jeg ble også “lurt” til å bli med på et rallystevne- for der var så vanlig å diske at om jeg gjorde det så gjorde jeg det som var normalt. Så jeg dro, og siden jeg hadde null tiltro til både meg selv og bikkja så endte vi på pallen. Det var en snål følelse- jeg var så langt fra stolt som jeg kunne komme, ikke var jeg fornøyd og var egentlig flau og litt skamfull- og forvirra. Mest forvirra. For skulle ikke vi diske?

Men der i det veldige små begynte nok en pitteliten spire å gro, en liten spire som jeg ikke var særlig flink med, ikke gjødsla, ikke vanna, ikke tok hensyn til. Men den var som en løvetann-nesten ikke i tankene mine. Kanskje vi kan, og er gode nok!

IMG_2000

For i alle andre stevner gikk det dårlig, og jeg beviste for både meg selv og oppdretter at det jeg hadde sagt var helt sant. Dette fungerte ikke.  Ser dere, nå har jeg bevist det. Nå kan jeg med god samvittighet gi meg. Vi har bevist at vi ikke fungere. Vi skal bli turkompiser så det så.

Men så gikk jeg på foredraget med Wergård, og der fikk spiren næringen den trengte. Den tvang seg fram gjennom negative tanker, og diffust hjernestøv- og sa her er jeg. Husk meg- bruk meg!

Så den gror, blomstrer og motbeviser meg selv. Vi kan visst vi:)

Hva har skjedd?

Nå har det gått over 21 dager siden jeg fikk utfordringen fra Wegård- de tre hovedpunktene var:

  1. Hvordan kan jeg skape det beste klima/miljøet å trene og konkurrere i?
  2. Hva er rett affirmasjon for meg/forbredelser?
  3. Husk: Trene teknikk, fysik og psyke.

Jeg har blitt mye mer fokusert på denne delen av det å trene og konkurrere. Jeg synes jeg har tenkt uforholdsvis mye på dette i det siste, går og planlegger, tenker jevnt over hele dagen. Det har nesten blitt litt mye- men det har jo vært en treningssituasjon for meg også.

På punkt 1 har jeg funnet disse punktene som er viktig for at jeg og Prima skal være optimale:

  • Trygghet, jeg må være trygg på at vi kan det vi skal, at jeg har kontrollen, og vi er på samme team.
  • Prima må være godt mosjonert, bruke mye tid på oppvarming, og roe henne ned. Selv om du taper poeng bruk tid på transportene mellom øvelsene.
  • Si affirmasjonene dine jevnlig, tenk fine tanker, PUST!. Kom i bobla.
  • Ta deg tid til å hjelpe andre,og se andre som trener- du blir inspirert og får sett andre.( dette fungere kun etter jeg selv har gått på konkurranser- før klarer jeg ikke konse)
  • Jeg må jobbe med meg selv- hvis det drøyer før vi skal i ringen.

Punkt 2 der har jeg endelig funnet noen affirmasjoner som hjelper- men det kan være de forandres. Men her er det viktigste jeg har funnet ut:

  • PUST
  • Lukk ørene for hviskingen i krokene
  • Si affirmasjonene dine jevnlig utover dagen, gjerne dagen før også- si de høyt til Prima. Dere er på lag, hun må også vite de.
  • Tren deg selv gjerne godt før konkurransedagen, er kroppen sliten er den ikke så aktiv. Mosjon kan også hjelpe mot negative tanker.
  • Ikke tenk overpositivt, og sett for høye mål- det gjør vondt å falle. Men finn noen punkter du skal lykkes med akkurat den dagen.
  • Stol på Prima, og meg selv. Vi prøver så godt dere kan- akkurat denne dagen. Og det dagen i dag som gjelder- akkurat nå- vi to!!

Punkt 3 er det jeg har slitt mest med. Det er vanskelig å finne noe greit å si om seg selv, finne noen affirmasjoner som jeg føler fungerer( og som ikke er som Rambo på speed).

  • Jeg må jevnlig si affirmasjonene mine. Jeg må gjerne si de høyt.
  • Jeg har prøvd å sette opp små delmål jeg skal klare, og se det for meg.
  • Jeg prøvde å skrive ned hva jeg ville se som den perfekte lineføring- det ble 4 A4, ark så det fungerte dårlig.
  • Jeg har innsett at jeg er perfeksjonist, og hvordan jeg kan jobbe med det.
  • Jeg klarer å jobbe bedre mot de negative tankene, hvis jeg beveger meg.
  • Jeg jobber fremdeles med at jeg henger meg for mye opp i poengsummer.
  • Jeg føler at jeg og Prima har fått mye mer TEAM følelse.

Men jeg føler at jeg virkelig har fått masse utav dette foredraget, men jeg har masse igjen.

IMG_8678

Så har det fungert i praksis?

Jeg jukser litt og tar med en konkurranse før foredraget for jeg føler jeg allerede hadde påbegynt prosessen der.

Jeg vant klassen min begge dagene i Rally

Jeg kom som nr 4 i lydighetscupen

Jeg vant min klasse i SørlandsApellen.

Høres kanskje ikke så mye ut, men for meg var det store seiere alle sammen.

 

Og jeg føler vi jobber bedre sammen på treninger, har det mer morro, og er et TEAM!

Nå har jeg kanskje fått min største utfordring til nå- hvordan skal jeg komme videre.

For nå har tanken kommet snikende:

Tenk om jeg bare var heldig?

Da sa en klubbkamerat til meg: og hvorfor tror du det?!

Så enkelt så vanskelig!

Veien videre vet vi ikke noe om- men jeg vet at jeg og Prima er et TEAM!!

 

Rallystevne

IMG_4377

Kixi en sjarmis av mittelspitz som gjorde det veldig bra i helga. Var så mange gode som var med.

IMG_4391

Odin var knallgod, veldig gøy å i ringen. Det var mange som gjorde det svært godt i helga.

IMG_4398

En kleiner som gjorde det råbra, veldig gøy å se så mange forskjellige raser. Det var altså stevne på Sørlandet, og det var over 30 påmeldt hver dag. En variert og fin gjeng.

IMG_4414

Ayla i fint driv, herlig hund.

Det var et veldig bra stevne, jeg hadde jo fryktet før stevne at det skulle bli trangt ala Krsand eller andre NKK stevner- det slapp vi heldigvis. Det var godt med plass, bra oppvarming, og fin ring. Godt humør og heidundrandes applaus.

IMG_4450IMG_4460IMG_4473IMG_4480

På lørdag skulle jeg starte i kl 1. Og så på dette som et treningstevne, håpet jeg ble blant de 10 beste. Og følte vi kunne alle skilt, at vi hadde godt samarbeid.

Men bare for å være sikker, så ble det lang tur på fredag, felt ( som ho gjorde knallbra) på fredags ettermiddag.

Lørdags morgen merket jeg at hun var rolig og fin, og hun fikk bare en kosetur på en time.

IMG_4488IMG_4510

Her er vi på vei inn. Jeg kjente på nervene, men jeg kjente glede også, en slags spenning. Veldig deilig. Prima var på, og ivrig men ikke høy.

Banen var fin, passe vanskelig, og vi bare fløyt- følte at alt klaffet. Så når jeg gikk ut var jeg slik: Det gikk sikkert så bra at jeg disket!( meg i et nøtteskall)

Så når resultatene ble lest opp og det ikke ble disk, så ble jeg så lettet og følte at vi trolig kunne ligge blant de 10- nesten 5 beste. Når jeg skjønte hva som skjedde fikk jeg tårer i øynene- VI VANT kl 1 med 200 poeng!!!  Utrolig deilig, så utrolig gøy- og jeg hadde ikke venta det.

IMG_4571

Tutla hjem i lykkerus. Og så kom tankene: tenk om jeg disker i imorra, tenk om jeg blir høy på pæra, tenk om jeg bare var heldig osv. Men sovna med et smil om munnen- dette var gøy.

På søndag ble det en grei morratur, litt lenger merket hun var høyere. Kom frem, hjalp til, la Prima i buret, hadde mer nerver, men hadde bestemt at  i dag skulle jeg kose meg.

Kikket på de som gikk før meg, følte at banen ikke var så vanskelig, men den p….. spiralen var der. Jeg skulle klare spiralen. På oppvarminga føltes alt feil, Prima kunne ikke dekk. Hun virket virrete, og jeg følte på noe av det samme som i lydigheten. Javel tenkte jeg: Ta det som trening. KOS DEG.Gikk i ringen, følte vi løp igjennom, men hadde ikke samme godfølelse som lørdagen, men kunne ikke si om vi hadde disket.

Etter mye kjadd, mye venting, litt nerver. Så kom dommen! ingen disk. Da ble jeg lettet.

Og jeg ble enda mer rørt, glad og sjokkert for vi VANT IGJEN! med 200 poeng!

For en deilig følelse, vi klarte å samarbeide til tross for mer nerver. HERLIG.

Så det ble en veldig fin helg, med masse gode opplevelser.

Takk til alle som støttet, heiet og har hjulpet meg fram til å bli bedre.

 

IMG_4597IMG_4605IMG_4606

Trening

Det har blitt jevnt med trening i det siste. To ganger i uken jevnlig, lydighet og rally. Og så gjerne en eller to treninger til med rally e.l. Veldig stas.

Ute har det siste uken bare vært holke, og jeg hater holke..!!!

Prima bryr seg ikke så mye om føre hun, mens matmor som sliter med både betent akilles og hæl sliter med å gi dyret så mye mosjon som hun burde ha. Da får vi trene mer:)

Rally føler jeg det går fremover på, men jeg sliter jo litt med stevnenerver der også(beklageligvis) og en Prima som alltid er for mye på, første gang i ringen. Og det er jo akkurat det vi som er så dumt. For på stevner så blir det ofte venting, ikke god nok oppvarming osv. Det må jeg fikse på et vis.

Lydigheten går greit,kjenner at jeg begynner å bli litt eh ikke akkurat superinspirert til å forsette. Vi får se. Jeg tar vel noen konkurranser for å se om jeg har kjangs til opprykk.

Felt er derimot fryktelig gøy, og Prima er flink- dog går det nok i raskeste laget- men regner det løser seg med erfaring. Det er betydelig mindre løping i feltet nå.

Jeg har nesten bestemt meg for at i vår blir det ikke kurs, men vi får se.

IMG_7991

I helga får vi besøk av en kjekk herremann så får vi som vi ikke får beveget oss litt både her og der:)

 

 

 

Rally

Så er det nye året startet. Så vi har begynt med trening organisert to ganger i uka i hall. Ganske deilig for damer som drar på årene, og er litt frysne:)

Så vi har lydighet to timer med instruktør, og så en annen dag har vi egentrening i rally. Skulle gjerne trent masse mer rally, synes det er fryktelig gøy. Og føler at vi mestrer det litt bedre gang for gang. Spiralen er ikke min superfiende lenger, dog sliter med med annet plukk.

Jeg må også huske på at dette skal være morsomt og gøyalt:). Det hjelper at jeg synes det er veldig gøy. Men jeg må trene mer momenter, og småplukk, unødvendig å få poengtrekk for tull og tøys.

Det jeg sliter mest med er å få en fin førsteomgang- slik som det er på konkurranser. Første omgang er det som regel mye tøys og tull- andre omganger etterpå går så mye bedre. Det må jobbes med. Må legge en plan, men er usikker på hvordan jeg skal gjøre det.

Vet at hun hvertfall trenger mye fysisk før en konkurranse, og mye oppvarming for å kjøre seg litt ned. Det er jo ofte et problem i konkurranser som foregår innendørs, i tillegg til lite plass og publikum tett på.

Noe annet jeg tuller med er båndet, det henger og slenger, eller blir for kort så det nesten blir stramt. Vurderer sterkt å få tak i et veldig tynt og kort line til bruk i både lydighet og rally. Jeg har jo en valpeline. Hm må se hva jeg finner.

Ellers har vi utrolig mye snø her på Sørlandet, og Prima elsker det. Hun blir så utrolig lykkelig, hun bare spruter av glede. Og det er jo så utrolig god mosjon med hopping, og basing i snø. Og Prima er en slik Lars Monsen sjel hun, skal lage stier  snøen selv hun. Oppgåtte løyper er tull.

IMG_2985

Her leker hun med Ginny fra ifjor.

Så vi skal forsette å trene Rally, og kose oss med treningene fremover.

 

 

 

Vi vant

Hvertfall inni oss. For til tross en ganske dårlig oppvarming, så gikk det veldig bra på rallybanen i dag.

En gøyal bane, med akkurat passe utfordringer, og en SPIRAL!!! –

Og vi knuste SPIRALEN, vi klarte den både en og to ganger. Uten nøling, og uten tull. VI KLARTE DET!!!

Det var bare et treningstevne, så ingen plassering, eller poeng, men jeg hadde trolig fått opprykk:)

Ellers så la Prima fint i buret, uten utagering. Var høy men kontrollert på banen.

Fikk også en to knalle treningsøkter etterpå, hvor hun virkelig jobbet, var på og kontrollerbar!!!

Fine fine diggbare Prima

Fint treningstevne, koselig stemning og gøy å møte andre.

Så får vi sende noen gode tanker til folk i Paris!!! For en trist dag.

IMG_2332

En god treningsøkt

I det siste har vi virkelig utfordret oss selv.

Jeg har utfordret meg selv ved å ikke leke så mye, men heller være kreativ med godbitbelønning. Jeg har også prøvd ut forskjellige måter å belønne rolig i ringen, ros mellom øvelsene, en måte å holde kontaken uten å ause ho opp.

Jeg har utfordret meg selv med å mentalt ta noen tak:

10’ere er gøy, men ikke det viktigste.

Alt mellom 6 og 8 er bra( her sliter jeg)

Vi er ikke så flinke, så da blir det mindre press. Vi er helt ok gode. Og det er godt nok.

Jeg har utfordret Prima med:

å løpe ved lineføring uten at det skal bli hopp og sprett.

At vi skal klare det på første forsøk

fokus på meg over lengre tid

fellesdekk med masse forstyrrelser( nå har vi fått et luksusproblem, vi sliter litt når det ikke er forstyrrelser- da finner hun på ting)

Så jeg føler vi klikker sammen nå, at vi har et samarbeid- det er en deilig følelse.

IMG_2358

Jeg liker å bli utfordret når jeg føler vi klarer det og har fremgang. Når jeg koser meg på trening, og når jeg trener med et smil. Når jeg ser på Prima, og tenker: faen så rå du er!

IMG_2471

Sånn som dette vil jeg være på konkurranse:

Jordbundet, men likevel svaie med, men ikke knekker.

Det er planen min fremover.

Vi hadde også teori, og måtte tenke over hva som skjer med oss på konkurranse.

Det er mine nerver, så mye at jeg svartner nesten, jeg er ekstremt tilstede men samtidig ikke her. Jeg glemmer å kommandere, bruke det jeg kan, samtidig som jeg er hypersensitiv på det som skjer rundt meg. Prima blir jo såklart usikker på sånt tøys, og blir enten masete eller finner andre ting å fokusere på- dermed spinner vi videre i en dårlig spiral.

Sånn føles det ikke på trening. Da er det ikke rart det kræsjer- det er jo himmelvid forskjell.

Denne uken skjer det mye gøy. Treningstevne i rally- jeg skal naile den j*******kla spiralen!!!!

Og vi skal ha cup- der skal jeg bare kose meg. Den har ingenting å si!( jobber litt med å overbevise meg selv her også:)

Men det er deilig at jeg kjenner på “du og jeg Prima”

Tenk så heldig jeg er som har en herlig treningskamerat, og en fantastisk turvenn!!!  Heldige meg!

IMG_2525

Rallytrening

I dag var det rallytrening, og heldigvis fikk jeg skyss med en kjekk kar. Hadde syklet noen km med Prima først, og var klar for en god trening.

Prima ble nok litt preget av at hun måtte ligge på et rom helt alene, det har vi øvd lite på. Dessverre fikk hun igjen anledning til å utagere inni buret mot en hund som kom for nær- fasiken. Vil ikke at det skal bli en vane.

Banen var grei, tålig enkel. Dog var det elite eller kl 3 vi gikk. Men gøy med utfodring. Banen gikk tålig bra, vet jo hva jeg har å jobbe med, og fikk til noe jeg ikke trodde vi skulle klare. Tunnelen er jo blitt et hurramegrundt tingen vår. Og her ble det hurramegrundt med både hopp og sprett både i og på tunnelen. Prima koste seg da:) Men fikk noen veldig fine gjennomkjøringer.

Jeg klarte jo i alle rundene utenom en, å GLEMME et skilt- det samme!!! Er det mulig. Dumme dumme fjols.

Prima ble roligere etter flere omganger, det er jo det vanlige det. Vi må øve på at ting skal bli bra på første forsøk, for slik blir det på konkurranser.

Men det var gøy, og jeg koste meg. Så får vi prøve å trene litt sånn pytt og pytt.

Så ble det tur med mine foreldre, og så fikk ho jommen meg is til dessert. Ikke dumt:)

Rally kurs

I helga har vi vært på rally kurs.

Og etter teorien på fredag, så lurte jeg på om jeg kanskje hadde bitt over litt mye. Jeg var den eneste som konkurrerte i kl 1, uten opprykk til videre klasse.

Tok det som en utfordring, og tenkte at noe lærer vi uansett.

Lørdag morgen, etter en fin morratur. Kom vi opp til hundehallen, og vi var 8 på kurs, og to observatører. Fikk  satt opp buret, og kikket litt på banen som spratt opp- og tenke OI. Det var et skilt på hele banen vi kunne:)

Briefingen gikk greit, og så var det å prøve seg. Vi prøvde oss på noen som tunnel- det synes Prima var dritgøy så hun tok den gjerne en gang til..) Vi hoppet over en god del, men Prima var på, og med godt fokus. Veldig gøy.

Hun lå også som en gudinne i buret sitt hele helgen(unntatt en pitteliten glipp sent søndag).

IMG_2042

Så var det tid for å lære litt nye skilt. Og vi prøvde masse forskjellige. Helgens latter var vel når vi skulle lære Prima tunnell, og hun tok tunnellen hun! Bare OPPÅ, ikke gjennom:) Ho er kreativ den gullmynten min:)

Hun gikk mye løs, det gikk utrolig bra. Hun hadde god fokus, fin konsentrasjon og var virkelig på hele tiden.  Selv om vi var flere hunder ute samtidig, og det skjedde mye rundt oss.

Merket på slutten av dagen at det var ikke like mye futt i ho, men var like med på å jobbe.

ELSKER DEN BIKKJA

IMG_2049

Det er så deilig når vi er på nett, og bare koser oss sammen. Det er så deilig følelse.

På slutten av dagen, sov hun faktisk litt i buret også.

Neste dag.

Her hadde jeg en merkelig følelse i magen, og det viste seg å stemme. Vi skulle gå konkurranse med en gang i dag. Jeg var den eneste som skulle gå KL 1, men skulle gjøre det uten bånd.

Jeg briefet nøye, og alle minuttene, og var kjempenøye på spiralen som er min frustrasjon.

Var helt svett i hendene, henta bikkja. Varmet opp, følte hun var på. Gikk inne på banen, og jeg skulle ønsket litt bedre kontakt, men ikke dårlig. Helt til vi kom til SPIRALEN- der fikk jeg blackout og husket ikke hvor jeg hadde gått- AAAARGHHHHH!!! Så da ble det disk. Hadde jeg ikke disket hadde jeg gått rett til opprykk. Pytt pytt!!!

Etter alle hadde gått var det lunsj og det var godt. Var helt tom i hodet.

Etter lunsj hadde noen fine økter igjen, dog kanskje litt lange jeg avsluttet før tida var ferdig selv med min turbomotor:)

Trente på rygging, snurr og sikk sakk. Hadde også fokus på kontakt og fvf. Ho jobbet knallbra i dag også. Veldig fint fokus og arbeidslyst. Smilte etter hver økt

IMG_2076

vi hadde også en økt med forstyrrelser, og der var tydeligvis andres leker KJEMPEVANSKELIG. Særlig visst det satt en person midt i lekehaugen, lekte og heiv på de lekene. Men etter noen glipper så funka det au. Gullmynten slo til igjen:) Ho har så utrolig godt av det, og hun har så godt av å trene selvkontroll.

Nå sitter jeg med masse inntrykk, lyst til å trene mer, lyst til å starte i konkurranse og få opprykk. Og en sliten hund! Det er også deilig.

Fine planer- så er det å planlegge hvordan vi kan nå dem..

Mine fine planer for 2016 er at vi skal innen året er omme ha RL 1 som tittel.

Jeg skal helst ha LP1 innen rekkevidde.

Jeg vil starte på et blodspor stevne

Har lyst til å prøve å starte på et brukstevne, trolig bare innad i klubben. Vil gjerne gå mer felt og spor, Prima elsker det. Og jeg liker det når jeg synes det fungerer.

Jeg skal konkurrere mer, og blir bedre i å konkurrere. Vi skal kose oss i ringen, og ikke bry oss om karakterer, og andre. Vi skal naile fellesøvelsene

IMG_1333

Jeg skal øke min egen treningsform,og forsette med å ha formen på Prima

Vi skal forsette med klikkertrening, jeg elsker det, og Prima fungerer så godt på det.

Jeg skal nå i tenkeboksen, og lage en helsikes god plan for å nå dette.

Jepp det er lett å sitte i sofakroken med feber å dagdrømme. Nå må jeg bare bli feberfri og lage en plan for å klare dette.

IMG_8563

Til neste helg skal jeg på kurs i Rally, gleder meg.

IMG_5045

Jeg er så heldig som har Prima. Ho som vil alt, og gir og gir og gir. Så er det bare å få kontrollen, og roe det hele ned uten å miste gnisten.

IMG_2606

Skal sette meg ned en dag, og se hva vi har oppnådd i år. Kanskje mer enn vi har trodd?

IMG_2000

Prima er alltid villig til å gi alt, og prøve ut alt mulig. Det er verre med den litt pysete mora

Vinterbilderjan14 063

Prima jeg er så glad du finnes. ( Jepp ble litt suppete dette her, men jeg har feber)