LP syken

I dag har Prima og jeg vært hos en fysioteraput. Prima har vært stutt i steget, har ikke vært like livlig som vanlig, og har ikke vært like fysisk. Sånne røde flagg gjør at jeg vil ha henne undersøkt.

Vi fikk time ganske kjapt, og det viste seg at Prima var ikke bare stutt i steget, hun var halt. I skritt, var vanskligere å se i trav.

Inne på undersøkelserommet, var Prima klar for alt. Og var helt greit å stå på bordet å få bli klådd på, særlig når matmor foret med smøreost- Prima er ikke verdens beste på å stille over lang tid.

Det viste seg kjapt hva diagnosen var- LP syken.

Det er at hunden har gått så mye fvf, lineføring el at den faktisk blir stiv på den ene siden, og blir feilbelastning på kroppen.

Hun var veldig stiv i kroppen, særlig høyre side av ryggen, og bak i lenden. Nakken var også stiv. Så det er nok fvf som er styggen på ryggen her.

Jeg trodde jeg hadde vært flink til være obs på det, men nei.

Så her er det jeg skal huske fremover:

  • varm godt opp og ned
  • tren gjerne mer fvf på h.side- godt jeg skal jobbe mer med h.føringen til rally
  • gå rolige turer i ujevnt terreng
  • gjerne mer bading, men gjerne i rolig tempo
  • ikke lange sykkelturer, gjerne med hunden løs
  • rolige slalom og vendinger
  • vær med obs på hva jeg gjøre på trening.

Men var godt å få ho gjennomsjekket. Så er det bare å holde planen.

Siste gang i vårcupen

Jeg har stått over noen cup omganger, for jeg har rett og slett ikke hatt noe der å gjøre. Vi har ikke kunnet øvelsene, og jeg takler ikke så godt å få nuller.

Men i våres bestemte jeg meg for å ta cupen som trening,  og øve på å få nuller. Og det har fungert bra, eller jeg har ikke fått noen nuller da.

Men jeg har gått i ringen, jeg har rost bikkja etter vi er ferdige, og jeg har vært greit fornøyd med hva vi har klart. Det er et stort steg for meg:)

I dag var det fellessitt, og etter to omganger hvor første omgang endte i lek for noen av hundene, og i andre omgang hvor den ene hunden la seg, og en annen kom- Prima satt. For en kjempetrening med forstyrrelser:) Genialt.

Jeg vet at fvf ikke er særlig god, og det var den ikke denne gangen heller, men vi karret til oss en 8. Stå under innkalling var som forventa ganske dårlig, en 6 fikk vi. Det er fortjent. Jeg klarer ikke å stoppe ho på riktig sted, ho stopper dårlig, og jeg har dobbeltkommando. Avstanden var grei nok, jeg har gitt opp å slåss med den. Ho gjør som jeg sier, og det holder til en 8, greit nok.

Kjenner at jeg synes det er litt deilig at jeg har gitt opp håpet om 10, at jeg håper å bare komme igjennom kl 2.

Men allikavel, så lite som vi har fått trent, er det bra resultat.

Og forrige cup- har gått glipp av 1- det er tre tilsammen.

Så var det stå under marsj, der fikk vi 8. Det er slurvefeil. Hun tar et skritt etter jeg stopper, og tjuvstarter.

Apportering, der fikk jeg 9. Veldig gøy.

Avstand fikk jeg faktisk bedre karakter på enn i dag, den fikk jeg:9,5 på.

Hopp over hinder fikk jeg også 9,5.

Så alt i alt veldig mye bra i forhold til hvor mye vi har trent. Allikavel så gruer jeg meg til søndagen og klubbmesterskapet. En ny utfordring.

Merket i dag, at jeg må varme opp bedre, og at hun gjerne kunne vært mer sliten.

Da får vi trene litt mer imorra:)

Utfordringer er til for å løses, og det er utenfor komforsonen men det er visst da man kjenner man lever..:)

Ønsk oss lykke til

Planer fremover

I rally blir det å ta med ro, ta en god sommerferie, og bare nyte at vi har klart målene våres. Vi skal nok begynne å trene inn Elite skiltene, men det har ingen hast. Og trolig i løpet av høsten får vi vite de nye reglene og skiltene.

Jeg blir med i klubbmesterskapet i kl 3, bare for å trene nervene mine og hvordan vi fungerer på banen sammen.

Men vi er på full fart mot målet, og målbevisste:)

 

Dog kommer det til å skje at vi blir litt blinde for det vi gjør.

Jeg skal på kurs med Ghita Fossum i høst, det gleder jeg meg til. Var på kurs med henne i fjor,og hun er dyktig.

Kanskje jeg skal prøve meg i Elite til høsten, prøve på et napp. Men mitt dilemma er nå:

Disk kommer det til å bli fremover, er det bedre å takle det i kl 3, eller Elite? Føler det er mer prestisje i Elite, men at det også er såpass høy diskprosent at en blir en av mange. Er det bedre å trene seg med opp på konkurranser og konkurransefølelsen i kl 3?

Veldig usikker… Innspill mottas gjerne.

Mitt overordnet mål for høsten i 2017 er å det gøy/greit/fint i ringen med Prima, kontrollere mine egne følelser og jobbe mot å godta null.

Bimål i høst er:

Starte i alt av uoff stevner og cuper for trening

Gå en gang i off stevne, og håpe på å ikke få null så vi får en premiering.

Vi må gjerne også ha transporter som ikke er som bildet ovenfor…

Viktigste ting å trene på fremover er:

  1. Transportene: hvordan få de kontrollerte, og at de er en slags belønning i seg selv- uten at hun mister helt kontrollen? Hva gjør jeg hvis jeg mister kontrollen- hvordan demper jeg tull under transportene? hvordan skal jeg trene det inn?
  2. Generalisering: alle øvelsene, kjede alle øvelsene, og overtrene både øvelser, og miljø.
  3. Innstillingen til matmor: jeg skal ha attityden at vi gjør dette for gøy, vi skal ha det fint ringen, null er ikke verdens undergang, er en øvelse dårlig restart og gå til neste øvelse
  4. Jeg må lære meg alle reglene, og øvelsene så det sitter i ryggmargen. Jobbe med boble følelsen i ringen.

Ståa i kl 2 øvelsene, ingen er kjedet, eller generalisert!

  • Fellessitt: grunntreningen er inne, trenger generalisering og overtrening.
  • Stå under marsj:Bedre og kjappere stå, og jeg må få vekk det at hun tar noen skritt etter jeg har gått fra henne, og at hun tjuvstarter når jeg kommer inn
  • FVF: skal kjenne værhårene mot hånda mi, fokus særlig i svingene, pene svinger uten tjo og hei. Lengden må strekkes, og forstyrrelser.

  • Hopp over hinder: må hoppe over! lengden og innsitten må trenes på
  • Innkalling med stå: en god kontant stå, fart i begge ender

og gjerne med dette blidfis utrykket:)

  • Ruta: få en god forståelse for hva oppgaven går ut på, avstand og presisjon, en god plassering inni ruta. Kjede og generalisere.
  • Apport: et god grep, ingen kjeksing- generalisere og kjede

  • Kontroll over avstand: orker ikke å kjempe mot at den skal være så perfekt, men pass på at den ikke sklir ut. Låste bakbein er et must.

Jeg må lage en god plan for hvordan jeg skal lære inn øvelsene, og lage en treukers plan for å se om den faktisk fungerer, hvis ikke prøv neste måte. Men husk test det ut over lengere tid, og TTT ting tar tid. PUST DYPT, og kos oss på trening.

Starka tilsammans del 4

I boken  er det en side med masse forskjellige ord, ord som omhandler følelser eller tanker.

Disse er ord jeg kjenner igjen fra når jeg er i en konkurransesituasjon:

  • Angstfylt
  • Splittet
  • Tar plass
  • Pessimistisk
  • Konsentrert
  • Alvorlig
  • Dårlig
  • Spent
  • Negativ
  • Fokusert
  • Uforberedt
  • Amatør
  • Resultatinnstilt
  • Skamfull
  • Vinnerskalle
  • Risikotager

Her er ord jeg har lyst til å føle og utstråle når jeg er på et stevne:

  • Fokusert
  • Samspill
  • Proff
  • Vinnerskalle
  • Forberedt
  • strukturert
  • Sikker
  • Spent
  • FLOW
  • Aktiv
  • Fornøyd
  • Ærlig
  • Samlet
  • Avslappet
  • Forventningsfull

Det er ganske stort sprik på disse ordene, og følelsene de frembringer.

Og jeg ser jo så mange tanker, og følelser som jeg ikke har noen nytte, som rett og slett gjør ting mye vanskligere for meg. Som jeg burde kaste vekk, og ikke tenke igjen. De hjelper ikke meg, eller de rundt meg.

Og med den innstillingen man har på den dagen smitter også over på de andre som konkurrer, klarer jeg å holde mine tanker for meg selv, eller spyr jeg de utover alle i nærheten. Jeg vet jo hva jeg gjør selv, men jeg har glemt alle de andre. Jeg påvirker også andre, med mitt tenkesett, følelser og agering.

Og jeg må trene på hvilke følelser og tanker jeg lar meg selv føle og tenke på stevne dagen. Jeg kan selv med trening kontrollere hvordan jeg agerer på en stevnedag, hvordan jeg tar det- for  å si det kjapt.

Hun skriver også om at en må selv passe på hvordan en formulerer seg på stevnedagen. Hva svarer du når du er ferdig i ringen? Eller på vei inn?. Svarer du negativt- eller svarer du med positivt? Hvordan påvirker hva du sier til deg selv, hva du svarer andre, eller hvordan du snakker til andre?

 

Akkurat  i dag har jeg fått lest ferdig hele boken, og den er utrolig bra. Anbefales på det sterkeste:

Starka tilsammans av Jenny Wiback- kjøpte den hos: Kreativ hundetrening

 

Starka tilsammans del 3

Jeg forsetter å svare på spørsmålene i boken. Neste spørsmål er:

Ser du på din hund som en medspiller eller motspiller? Og hvilke tanker har du om din hund i situasjoner der vi skal prestere?

Er nesten vondt å innrømme dette, men ja ofte kom tanken opp: motspiller. At hun er vanskelig å gå med, at hun ikke gidder å gjøre sin del av avtalen, at hun nesten motarbeider meg, at hun skiller mellom stevne og trening, hun leser min nervøsitet og nekter å samarbeide.

Dette har jeg jobbet mye med, og vært obs på teamfølelsen. Så nå ser jeg på Prima som en del av teamet, hun går ikke inn for å ødelegge, eller ikke gidde…. men skal jeg være helt ærlig så stoler jeg ikke 100% på ho. Det er siste biten jeg må jobbe med.  Jeg er sikker på at hun ikke går inn for å være dum, sta, ikke gidde osv. Dette er menneskelige følelser. Men grunnen til at jeg ikke stoler på henne helt er: Hun er så supervar på mitt kroppspråk, og så kjapp at ofte gjør hun ting før hun får beskjed om det. Hun bare gjør det hun tror- der har vi noe å jobbe med.

Hvilke tanker har jeg om meg selv i situasjoner der jeg skal prestere:

Don’t fuck up!

Er vel den største tanken. Har du betalt for dette så får du faen meg klare det også. Det er du som er mennesket her, se til helvete å få kontroll  og gjøre ditt beste. Du må hvertfall klare alt, sånn at det ikke ødelegger. Fokuser, gjør ditt beste for at Prima skal klare dette.

Beskriv en situasjon der du var en riktig god medspiller/team med din hund?

Det tror jeg var en av de første gangene jeg konkurrerte i rally kl 1. Jeg var sindig og rolig, følte at vi hadde trent nok. Jeg trodde jeg hadde en reell sjanse, og følte at Prima var med. Vi fløyt gjennom banen, og vant.

En annen gang, også rally. Så hadde vi disket dagen før, kvelden ble brukt til bebreidelse av meg selv( førerfeil uten tvil) og grining utover natten. På morrakvisten tok jeg et realt oppgjør med meg selv, og bestemte meg for å  være et teammedlem. Vi kom på pallen.

Beskriv en gang hvor du var din hunds motspiller?

Sitter med flau følelse i magen ennå. Uoffisielt stevne. Prima kunne ikke avstand(plutslig), og jeg kjefta ho ut på vei utav banen, og gav ho til en jeg kjenner og bare stakk til skaus. Dritsint, dritflau,skamfull og redd. Jeg snakka ikke til bikkja resten av stevne.

Beskriv en situasjon der din hund har vært en riktig bra medspiller til deg?

Tror faktisk det også var den gangen i rally, når alt klaffet. Når vi var i flytsonen, vi bare var til.

 

Og utrolig nok, vi har konkurrert noen ganger nå, men den følelsen har vi faktisk bare hatt en gang. DET SKAL DET BLI EN FORANDRING PÅ!!!

Dette er virkelig en god bok, som får deg til å tenke igjennom saker og ting.

 

Starka tilsammans del 2

Jeg leser videre i boken til Wickman,og svarer på spørsmålene.

Hvorfor vil du konkurrere?

Godt spørsmål, for jeg liker det jo ikke. Det er et komplekst svar. Jeg liker å få se hva vi har jobbet mot, om det funker i en tevlingssituasjon, jeg liker å være sammen med Prima når jeg føler vi flyter sammen og fungerer optimalt, jeg liker å hevde meg, å se at det arbeide jeg har lagt i hunden faktisk belønner seg. Jeg liker å ha et mål å strekke meg mot, se om jeg klarer målene mine, se hva som kommer utav arbeidet jeg har lagt ned i dette. Jeg liker det sosiale rundt et stevne, jeg liker å heie fram venner og kjente se de lykkes. Jeg elsker å se andre ekvipasjer i ringen, se de jobbe sammen og bli inspirert.  Så er det gøy å vise frem Prima, vise fremgang, at hun kan:)

 

Hvordan vil du kjenne deg under stevne?

Det optimale er selvsikker, trygg, fokusert, smilende, aktiv og nervene er nesten ikke tilstede.

Hvordan vil du at hunden skal føle seg under stevne?

Fokusert, tilstede, lydhør, glede seg til å gjøre noe med meg, lagom med energi, og i godt humør.

Hva er det viktigste, sluttresultatet eller veien dit?

Denne er vanskelig å svare på. Egentlig innerst inne er jo håpet at etter alle de timene med trening, at det skal klaffe og at vi skal vinne( og da trenger det ikke være den faktiske pallen).  Men det er jo veien dit som  fører til det. Så ja takk begge deler???

Starka tilsammans del 1

Jeg holder for tiden på med å lese boken: Starka tilsammans i traning, tavling og tanke av Jenny Wibâck. Og i den boken stiller hun flere spørsmål som du som leser må svare på. Og siden jeg bruker denne bloggen, som dagbok, treningslogg, og mentalttreningshjelp så svarer jeg på svarene her.

Det hun lurer på er hvordan ser min treningsfilosofi ut:

Første spørsmål er:

Hvorfor har du hund?

  • For å ha en bestevenn i tykt og tynt, en som er der
  • For selskap, og for å være der for noen
  • For en får så mye sosialt miljø ved siden av
  • en lærer mye, en får innblikk i andre treningsideer, andre måter å lære ting på, en får oppleve denne rasen versus andre raser.
  • De får en ut på tur, og en får fine naturopplevelser, og bedre helse
  • De er gode for det mentale, de er der når ting butter, og kan få deg til å tenke på andre ting
  • For å være ute å være fysisk, syklekompis, kløvkompis, badekompis osv
  • noen å være nær
  • en treningskamerat
  • Vi blir et team
  • en får oppleve mye gøy med andre hundefolk
  • en lærer hele tiden noe nytt
  • en lærer å ha tro på seg selv, og tillit til hunden sin

Det er hvertfall noen punkter, har du andre?

Neste spørsmål var:

Hva vil du trene med din hund og hvorfor:

  • lydighet, fordi en alltid trenger lydighet for å ha et greit hverdagsliv med hunden. Lydighet ligger i bunnen for alt annet. Og fordi lydighet er både morsomt og frustrerende. Det varierer fra hverdagslydighet til skikkelig pirkearbeid høyere opp i klassene.
  • Rally fordi jeg synes ofte at lp er for seriøst, tungt og alvorlig. Og jeg setter for høye krav til meg selv. I rally er det mer på hundens premisser, og at en skal jobbe som et team sammen, og ha det gøy i ringen. Her er det også blitt mye høyere standard på bare de to årene jeg har vært med.
  • Bruks: dette er mer som hobby, og rett og slett fordi Prima synes det er gøy. Men også fordi her kan jeg så lite at jeg stiller ikke krav, og dermed så blir det alt mye lettere.
  • Jakt: jeg skal prøve det, men vet ikke om jeg forsetter med det. I tilfelle så blir det først og fremst for å kunne stille i bruksklasse på utstilling, og få vist at det finnes også de egenskapene i hunden. Hun er jo tross alt av jakthundrase.
  • Smeller/nosework:Det virker bare så utrolig spennende, og her må en virkelig la bikkja jobbe, for her har du som fører lite du kan hjelpe til med. Dette er virkelig hundens domene.

Tredje spørsmål er:

Hvordan vil du føle/føle deg når du trener:

  • Fokusert og effektiv, jeg er nok ikke av de som kan dra på trening- ta litt trening og så slarve resten. Jeg må ha noe å fokusere på, ha en plan, jobbe effektivt.
  • Vil ha en god tone, jeg vil glede meg til trening, glede meg over planene mine, og ivre etter å teste de ut.
  • Vil legge opp treningen så vi begge lykkes, og jeg kan surre rundt med et smil, fornøyd over at vi har klart litt mer, og utfordra oss.
  • Klare å komme et lite steg videre fra forrige trening, og ha flyt og glede i samspillet.
  • Føle på teamfølelsen!

Neste spørsmål:

Hvordan vil DU at DIN hund skal FØLE når dere trener:

  • Ivrig
  • glede over å få prøve
  • tillit
  • fokusert
  • glad og forventningsfull

Den var egentlig litt vanskelig, for det ble så mye som lå i ordet fokus. Fokus på meg, høre etter, se hvor hun skal, fokusere på hvor hun er i forhold til meg osv.

Hvilket ansvar har du for at det blir en bra trening?

  • Jeg har mye av ansvaret, det er jo jeg som bestemmer at vi skal trene, og at hun skal gjøre rare ting som apport, løpe til en rute på bakken eller følge etter meg.
  • Jeg har ansvar for at jeg har lagt en bra plan, at jeg vet hva vi skal, og hvordan jeg skal få det til. At jeg har det som skal til for å motivere henne, godbiter, leker, el.
  • Jeg har ansvar for at hun føler seg trygg, og at hun skjønner hva hun skal.
  • Jeg har ansvar for at jeg betaler henne godt nok til at hun skal ville jobbe med meg.
  • Jeg har ansvar for å legge opp treningen så hun lykkes, og hvis hun feiler så gå tilbake i treningen og se hva vi kan gjøre annerledes.
  • Være konsekvent- så hun vet hvor hun har meg, hva hun blir forventet av, og vet hva som skjer.
  • At jeg er forberedt, og i godt humør. At jeg har lyst til å trene, og at jeg vet hva vi skal trene på.
  • At hun synes det er gøy!!

Hvilket ansvar har din HUND for at det blir en BRA trening??

  • har hunden noe ansvar? Dette er jo noe jeg pålegger den? Noe jeg vil gjøre, så får den være med.
  • Men jeg har jo lyst til at: den skal høre etter når jeg sier kommandoer, den skal synes jeg er kulest i verden, at jeg er verdt å være sammen med, at den gjør ting med glede for det den synes det er gøy.

Veldig spennende bok. Jeg har nå bare svart på spørsmålene, jeg har ikke lest videre i boken.

Det kommer nok flere spørsmål og svar  i fremtiden når jeg leser mer i boken.

Men disse spørsmålene er vel for at en skal bli obs på hvordan en vil være på trening, og hvilken treningsstil en vil ha. Men en får virkelig tankene i gang.

 

Lydighetstrening med smell

Sånne treninger som får deg til å glise fra øret til øret, som får deg til å føle at dere hører sammen- sånne treninger er gull verdt. For min del kommer de sjeldent, men når de kommer er det så verdt det.

I går gikk alt på skinner, jeg storkoste meg og lo under trening. Det var deilig, og jeg så Prima koste seg også. Hva som har skjedd vet jeg ikke helt, men jeg har noen teorier.

Vi har jobbet jevnt og trutt over flere uker med avstandskommandoen. Hovedproblemer her, at hun flytter seg fremover, et særs vanlig problem. Jeg har prøvd å løse det på flere måter, og nja ingen har fungert veldig godt- eller fungert en stund og så bare tull. Denne øvelsen har blitt min hatøvelse nr 1. Frustrasjonen har vært så stor at jeg har vurdert å legge hele øvelsen på hylla for det ble så negativt. i teorien skal jeg ha låste bakbein, men Prima har litt av alt, akkurat når det passer partyprinsessen.

Men nå har jeg trolig funnet noe som fungerer: belønning bak i boks.

Det fungerte veldig bra i går, og jeg fikk noen veldig fine forflytninger- deilig. Så nå er det å forsette å trene i små porsjoner, kjempegode belønninger og variere avstand osv. Nå har jeg trua.

Jeg må også huske å ha rolig stemme, og få vekk at jeg bøyer meg fremover- men alt i alt så ser ting lysere ut.

Jeg har også trent på innkalling med stå, jeg har prøvd musematte. Det ble vel mest sklimatte og party for alle penga. Jeg har prøvd å kaste noe mot henne, men å rope kom, så stå, henda opp av lomma, kaste ball…. det gikk helt i surr for matmor. Prima skjønte ideen, det ble bare masse rot av det.

Så her også prøver jeg belønningbakibolle- og det funket supert. Så strakk jeg strikken for langt, og kommanderte kom rundt for å avslutte- da stakk ho til belønninga. Jommen sa jeg smør sa Prima. Men etter at vi hadde en prat om det, så funket alt perfekt:) Jeg fikk tilogmed en hel øvelse utav det. Veldig gøy å kjenne og se at noe nærmer seg en løsning.

 

På belønningssida, så har jeg også gjort noen grep. Jeg kamper lite med henne, hun får ofte leken og får fjolle rundt selv. Jeg har også begynt å kreve at hun levere leken i hånda på meg. Vi er godt igang med det arbeidet også. Bruker også mye omvendt lokking for å roe ho ned.

Lineføringen ble også veldig bra igår, vi fløyt sammen. Litt rotete i vendinger, og litt trege holdter- men alt gjennomført fint og sanset.

 

Vi hadde også fellesdekk og fellessitt, og det gikk veldig bra, kjempefornøyd med det.

Fikk også noen fine rutesendinger, her må jeg jobbe mer med:

Matte- for å sende Prima til ruta fra forskjellige avstander og retninger

Presjisjon i ruta, nærme nærmest shape inn korrekt avstand.

Jeg må også legge på dekk, og kommandering av fører. Men vi er på god vei.

Apportering og hopp over hinder trente vi ikke på, og det er noe vi på jobbe mye mer med.

Vi må også jobbe med kjedene, transportene, utholdenhet og ro i programmet.

Jeg også  det verste igjen, transportene og min mentalitet.

Men denne treningen trengte jeg.

Takk for hjelp og råd til forskjellige ting, jeg prøver, utforsker og ser hva som skjer.

Vi har hoppet langt frem i treningen.

Så et lite notis til meg selv: jeg tror at hun er mer samlet og rolig fordi løpetid nærmer seg- det har jeg observert de siste gangene. Da må jeg bare utnytte dette- til hun blir vill og gærn igjen- kanskje noe sitter igjen:)

Bestemt og sterk

Jeg har etter nøye og tankefull prosess, og hvor jeg også har lyttet til magefølelsen bestemt at: jeg ikke stiller i SA i vår.

Det har vært planen min hele veien, og jeg  har bare overveid det pga at flere har sagt at jeg må bare satse og bruke det som trening. Jo tanken er god, men da må også den tobente( som er med) få med seg mentalt, at det er ok å gå inn i ringen med null, og få null. Og der er jeg ikke enda. Det er noe jeg jobber med, men jeg vet også at hvis jeg presser for hardt så blir hele opplevelsen negativ- og da tviler jeg på at lysten til å konkurerre blir større.

Bare at jeg har nesten godtatt at 8 er greit er jo et stort fremskritt for meg. Vi snakker om en person som for et år siden, kasta opp ved tanken på å konkurrere, og ble kvalm hvis en fikk mindre enn 10. Jeg har forandret meg, men jeg er blond og gammel- da går ikke ting så fort:)

Jeg skal også konkurrere i rally om ikke lenge, og har en del igjen der. Så jeg kjenner også at jeg ikke orker mer. La oss ta en oppsummering av hvordan det ser ut sålangt.

Rally:

  • Rygg med fører- går men Prima rygger mye før jeg begynner, og er langt bak meg.
  • Rygg foran- ryggestepping tror jeg vi klarer det. Og hun setter seg foran i stedet for stå 1 av 8 ganger.
  • Tunnelen- er blitt mye bedre, men det blir veldig mange dobbeltkommandoer for å holde ho i sjakk.
  • Lengdehinderen- her synes Prima ofte, for ofte, at det er helt greit å gå over. Jeg må øke farten, men allikavel ikke helt bra.
  • Berøring- Prima liker det ikke, fører til mange dobbeltkommandoer
  • Generelt er det mye dobbeltkommandoer jeg har latt slippe igjennom.
  • Og jeg har ikke engang tatt med alt rundt som kan skje…

Her kommer jeg på et stevne jeg ikke er godt nok forberedt på, og har faktisk i tankene at vi godt kan gå på en disk. Og at jeg ikke har lov til å bli sur, motløs eller sint.Jeg vet hva jeg går inn i.

Her kjenner jeg på angsten for å ikke være god nok, for å få disk, for å gjøre feil, og vissheten om at vi ikke er forberedt men at vi prøver okke som. Dette er noe av det tøffeste jeg har gjort på lenge.

På lydigheten ligger vi lysår unna… så vi konkluderer med at mi må begge i team Prima øve mer, på både det ene og andre.

Sakk av litt

Jeg kjenner mer og mer på det å ta et sabbatsår har vært det riktige for meg og Prima. Det er deilig å bare kose oss, og ikke ha noe press om at vi skal/må/burde prestere.

Jeg har ligget syk i to uker, og med gode venner og flink Prima har det gått forbausende greit.

vi har tatt opp igjen triksetrening fordi det er gøy, enkelt, kjapt og krever lite nøyaktighet og pirking- hvertfall på vårt nivå.

Ble inspirert av Bissevovv sin blogg med fire poter i matskål. Begynte med matte, gikk over til stekeplate, så til en stor ildfast form, en boks, og så matskålen. Fra ildfast form til boks gikk det litt tid, rett og slett fordi det var visstnok veldig vanskelig å få plassert så mye kropp på så lite sted. Men når ho knakk den, så klarte hun kjapt matskålen også.

Ellers går det mye i forskjellige ting man kan apportere, rygging, slalom osv.

Prima elsker det, og jeg elsker å se ho tenke ut hva ho skal gjøre. Og det er gøy å se hvordan de pusler sammen hva de skal gjøre.

Nå skal vi ha fokus på bakbein, for det er noen rare greier som henger mest og slenger der bak ifølge Prima. Det skal fikses:)

Noen jeg kjenner har valp, og det er så deilig å se at de har valp, og bare koser seg. Skulle ønske jeg kunne gå litt tilbake og bare fokusert litt mer på bare valp på Prima også. Men det er lett å gå i fella når en trener mer gode folk som har  store mål, og en sjøl har en knallbra valp. Og de en kjenner rundt en har gode bikkjer og gjør det godt. Da er  det ikke alltid like lett å sette på bremsen. Jeg tror ikke Prima har hatt vondt av det, men jeg tror faktisk at Prima og jeg kunne hatt nytte av å begynt å konkurrere enda litt senere- selv om jeg synes jeg var utrolig tregt ute.

Så siden vi har litte grann snø igjen her, og våren venter rundt hjørnet- så skal jeg og Prima gjøre det vi kan for å: sakke litt ned- bare være og oppleve. Være litt sånn høysensitive:)

Kos dere alle sammen