Prima her, nå får jeg ta litt kontroll over ting og tang her i huset, for nå er lissom alt blitt så flott.
Det hele begynte med at jeg fikk en kjempefin godbit, skikkelig nam nam var det. Den skulle hjelpe mot flott-ble litt forvirret. Skulle vi ikke ha det flott liksom?? Ble litt betenkt. Men det ble ikke noe særlig mindre flott lissom. Jeg koste meg i skogen,fikk bade litt, var på tur hadde det kjekt.
Så skjedde det!
Jeg lå og koste med matmor på sofan, hadde blitt puttet godt innunder pleddet, lå med hodet i armkroken- matmor pratet så fint i øret mitt. Plutslig så knurret mamma fra strupen, ble helt stiv i kroppen, og rykket ut noen hår på hodet mitt- hjelpes hva skjedde lissom??? Plutslig ble jeg dyttet hardt ned på gulvet, og mens jeg lå der og summet meg- ser jeg matmor gjør seg klar til å hive seg over meg- mens hun freser- FLOTT! OG atter en gang så drar ut noen hår av den fine pelsen min. Så marsjere hun bort til kjøkkenet og vil plutslig drikke fra krana.
Helt ærlig, jeg skjønner ikke helt hva som er så FLOTT med dette?
Jeg beklager å si det, men dette har desverre skjedd flere ganger i løpet av den siste tiden. Det er som matmor blir forvandlet. Det er ikke særlig FLOTT for å si det mildt.
Så hvis noen kan hjelpe matmor er det fint, hilsen ganske sliten Prima, som ikke har det fullt så flott som før!
Hvorfor er det slik at vi dømmer det vi ikke forstår, det vi ikke anser som normalt utfra våre normer og vaner? Hvorfor er det slik at det DU anser som normalt er slik det skal være?
Det er vel bare å innse at hvis en vil bli god nok i noe, så må det jobbes med. En må være villig til å gi det tid, engasjement og tålmodighet for å få det til å funke.
Jeg husker jeg skrev et innlegg for noen år siden, som det ble mye oppstyr av. Jeg innrømmet nemlig at jeg ble skuffet over hunden min. Det er visst ikke lov det, helt absolutt helt forferdelig ulovlig er det. Man har visstnok ikke lov til å bli skuffet for det er et dyr. Men jeg er også et dyr, vi er begge pattedyr, jeg er skuffet over meg selv- hvorfor kan jeg da ikke være skuffet over hunden? Beklager skjønner det forsatt ikke, og ja jeg er forsatt skuffet over hunden min i visst situasjoner. Så jeg får bare forsette å være gal, og forferdelig.
Noe annet som visstnok ikke er «lov»- er å være villig til å jobbe for ting.
Husker jeg snakket med en, vi var på vei til konkurranse. Og jeg prøvde å forklare at hvis du kom som nr 1 i Tour de France så var du en vinner, de andre plassene betyr svært lite. Svaret var: Men du er ikke profesjonell syklist-WHAT???
Og der er den store forskjellen- noen mennesker konkurrer bare fordi????
Mens andre konkurrerer for å nå et mål, ta en medalje, være med i toppen, være en konkurrent.
Det må være lov med flere måter å tenke på. Det må være lov å ta det alvorlig, ta noe seriøst og faktisk være villig til å legge inn en stor porsjon innsats for å komme dit- og så faktisk få lov til å være skuffet hvis det ikke går.
Det er sjelden jeg ser store idrettsatler smiler seg igjennom tap, og koser seg med bronseplass. De vil mer, og har gitt alt.
Akkurat nå er jeg med i en konkurranse, jeg har ligget på topp til jeg fikk sykdom. Når virker det som sykdommen kommer til å ramme såpass hardt at jeg ikke har sjans til å vinne uten å risikere helsa igjen. Er det da feigt å trekke seg?
Er det da en skal kose seg med konkurransen og bare være med for morro skyld??
Jeg har også fått kritikk for at jeg forlater ringen når det går dårlig, og så????
Hvorfor kan ikke jeg som har betalt for dette, selv bestemme når nok er nok- og forlate?
For det tar seg ikke ut? Det er feigt? Det er ingen som gjør det?
Jeg har sett rytter i enorme stevner som har flydd hesten sin halve jorda rundt, betalt masse for å være med- hopper et hinder, og går av banen.
Jeg har sett syklister som gir seg andre dagen i TdF, eller andre løp.
Jeg har også sett flere i hundesporten som har gått utav ringen etter å ha startet- så hvorfor er dette så tabu??
Jeg skal konkurrer i helga, eller kanskje ikke. Jeg vet ikke. Jeg vet jeg kommer til å bli skuffet over meg selv.
Fornuften sier: dropp konkurransen- dette gjør deg ikke bedre.
Mitt indre nettroll sier: æsj du fortjener å drite på draget- gjør det gjør det.
PS: til de som kritiserere andre, vi er som regel mye flinkere til å tråkke på oss sjøl enn det dere noengang klarer. Vi har faktisk brukt hele livet på det.
Til dere som skal konkurrere av ulike årsaker, lykke til:)
Jeg ønske at jeg ferdes igjennom livet som en svane, en vakker svane. Som bare glir gjennom vannet, med rene hvite fjær og hodet høyt hevet
Sannheten er at jeg føler meg mer som en skadeskutt and, som plasker som faen for å holde meg flytende.
Men vi har det vel alle sånn av og til.
Av og til må man bare høyere opp enn alle andre, få utsikt- se andre på en avstand. Få puste litt ut høyt der oppe, og kikke ned på problemene og frykten. Ting blir mindre og mer overkommelig når man ser det fra avstand
Man kan også bare kle på seg rustningen, og skride til krig..
Hunder er ekstremt flinke til å leve i nuet, eller kanskje de bare ikke kan annet. Det er nok en lur innstilling til livet.
Jeg burde kanskje lære mer av Prima, bare leve her og nu. Være fornøyd med det jeg har, og bare leke meg igjennom livet.
Neseprøve- det er den vanskeligste øvelsen jeg har jobbet med til nå. Jeg har jobbet utrolig lenge på den, og jeg har en god del igjen. De sier at det tar ca 1 år å lære inn denne øvelsen,og det er også min erfaring.
Det er også masse annet med disse neseprøvene. Det er viktig å skille de. Skille mellom dine neseprøver, med din lukt, de som er såkalt rene neseprøver uten lukt, og de som har vært brukt og tatt på av deg og andre. Jeg har endt opp med fire forskjellige beholdere. De som er rene, rene men vasket, mine rene, mine brukte og andre brukte. Skal ikke være lett. Jeg har brukt plastposer som er merket, men jeg tror jeg kommer til å gå mer over til plastbeholdere, litt store bøtter.
Det er mye med neseprøver, det er flere beholdere å holde styr på. Det er viktig å skille på de som er «rene» og de som man tar på- viktig å bruke klype eller hansker for å ikke sette lukt. Så for å få de brukte til å blir «rene» igjen- så er det forskjellige ting man kan gjøre. Jeg legger de brukte i plastposer, så koker jeg de i en gryte i ca 30 minutter. OBS: bruk en gryte som kun brukes til dette- det blir belegg av kvaen(og deilig lukt). Deretter legger jeg de på langbrett, og tørker de sent. Så tar jeg de i vaskeposer(netting) og lar de henge til lufting i ca 1 mnd. Det håper jeg holder.
Det er jo ingen sikkerhet for at de ikke lukter, men dette er det beste jeg kan gjøre. Jeg merker at det blir veldig mye utstyr etterhvert som det blir høyere opp i klassene. Pr nå har jeg ca 200 neseprøver, og når en bruker opp mot 30 i hver treningsøkt så går det fort mange neseprøver. Særlig i begynnelsen går det mye neseprøver, det skal være renest mulig og enklest mulig for hunden. Så en bytter neseprøvene ofte, og har godt med lukt på sin egen.
Etterhvert blir det jo annerledes, hvor en skal ha inn lukt fra fremmed osv- men det er langt frem i tid for meg og Prima sin del.Vi har tatt det veldig rolig i innlæringen i dette. Jeg begynte med at jeg bare lot henne touche neseprøven, så ble det frysemarkering( som ikke bare var enkelt å lære inn)Så la jeg til en og en pinne, lenge var det mer en nok med bare to pinner. Ho plukket i hytt og pinne, hadde ikke tid og brydde seg ikke om å gå i søk. Jeg var kraftig frustrert, og hadde lyst til å gi opp. Jeg lærte å ha litt is i magen, lærte at Prima har godt av å lære å jobbe litt under frustrasjon, og komme utav frustrasjonen. Det funket sånn bob bob:) Jeg har vel funnet ut at jeg roer neseprøven ned så godt jeg klarer. Men plutslig så virket det som noe bare falt på plass, og hun markerte oftere og oftere på riktig pinne. Da begynte jeg å tro litt igjen. Men det var en lang læringskurve for oss begge.
neseprøve til koking
Men det er gøy å se hvordan hunden bruker sansene sine. Se hvordan hun selv også utvikler selvtillit. Dette fører også til at jeg har lyst til å begynne med andre ting som involvere luktesansen til hunden. Spor, smeller, nosework osv. Hun elsker jo også å jobbe med feltsøk, så jeg må bli mye flinkere til det.
nå er det jo om å gjøre hele øvelsen sterkere, generalisere og gjøre vanskligere. Det finnes jo flere varianter, og på nettet finnes det flere måter å lære inn neseprøven på. Sjekk ut, finn din måte å lære det inn på.
Vi var jo på treningssamling med tre dommere som så oss igjennom øvelsene og hjalp oss med tips og råd. Veldig kjekt. En fikk jo også et innblikk i hvordan en dommer tenkte, og hvor forskjellige de tenkte og hva de så som viktig i dømming.
Prima runder kjegla
Feks Prima har liten forståelse for kjegle øvelsen. Ho har i mange år, blitt lært at når en ser en kon så stopper en. Så her sliter vi litt. Er ikke så lett å få god flyt i øvelsene når farten ikke er lik begge veier.
Stopp ved kjegla, akkurat denne var rett
Det andre problemet vi har, er at hun ikke stopper ved kjegla:) For da er hun så opptatt av apportene at hun blokker ut hele stoppen- unødvendig sier Prima..
Ruta er tålig ok, men hun har litt grums her og der. Som feks helt unødvendig å ligge i ruta- ho vet ho blir kalt inn….Sånn sjøltenking gjør Prima tidevis mye av- til litt frustrasjon.
Det som er deilig er at hun tør å vise initativ- hun er ikke redd for konsekvensene. Hun blir bare feilet, og så gjør vi det på nytt. Hun er herlig lykkelig i ringen.
Avstanden er jo en nøtt- og jeg har jo som føre ikke gjort det bedre. Da jeg etter flere år har byttet fra låste bakbein, til låste forben. Men nå pga helsa må vi tilbake til låste bakbein. Er det rar jeg gjør det vanskelig jeg for Prima- og meg selv. Vi er like forvirret begge to.
Mye av det andre begynner å falle på plass, og jeg fikk noen aha opplevelser i helga- det er deilig.
Fysisk så virker ho bedre, mer fornøyd og lykkelig.Tror det var veldig riktig og viktig å gi ho mer mosjon. Vi er litt forsiktig med trening enda- men ho virket ganske fin etter helga.
Jeg må bli enda flinkere til å huske nedtrapping og oppvarming, heldigvis var det lite hviletid mellom slagene.
Merker godt at både i fysisk og mentalt så er utholdenhet en ferskvare- ho var grundig sliten. Jeg merker det på meg selv også, litt sliten utover dagen:)k
Var en fin dag, og veldig inspirerende å se andre og møte andre enn ikke går sammen med hele tiden.
Hatt et topp opplegg idag, tre lydighetsdommere har laget en treningssamling- og invitert de som ønsker å trene lydighet:) Kjempestas.Vi gikk igjennom de fleste øvelser, og vi fikk tilbakemeldinger på hva dommeren så, og hva vi burde huske på. Kjempegreit. Det blir også litt mer ufarlig med dommere i slike settinger. Var veldig koselig stemning, og veldig bra nivå i alle klasser. Takk igjen til dommerene som tok seg tid med et smil. Takk også til Sørlandets Hundehall for lån av plass.
Ble litt bilder, så her kommer et bilderas. PS: hvis dere kjenner navn eller hund, gjerne tagg eller si ifra til vedkommende. Bruk gjerne bilden, men skriv fotograf!
En har vel alle minner hvor en kjenner rødmen kryper opp i kinna bare en tenker på det- her er mine, som jeg heldigvis klarer å le av nå i ettertid.
Lille lubne dalmatinervalpen som hadde det kjempegøy i hagen, og halve nabolaget sto å lo……….. lille valpen hadde tatt med seg undertøyet mitt ut i hagen, og hadde også klart å dandere den ene bh’en over magen- topp leketøy….
Når det er Arendalsuka, og en har med valp på fire mnd- går forbi en politiker som blir intervjuet(hint- hun har veldig stor makt nå) og valpen hopper opp å bumper ho i rumpa bakfra………
når du er på kurs, og valpen er så gal at det er potemerker på veggen etter den…….
Når den godt voksne hunden som har fått lov til å sitte i baksete, mens dere tar dere en pizza- og har hatt diare……….
Unghund i båndtvangstida med langline, løper så langt den kan i langline- tar den i kjeften, klipper den av og løper lykkelig videre
Hunden som er på bytur, og bare snapper en bolle ut fra hånda til et barn i barnevogn i det dere går forbi….
Du hadde laget sjokoladekake, den står til avkjøling…. med dype solide tannmerker i…….
Klissvåt hund som rister seg på fremmede mennesker…..
Vofsen som du aldri har sett markere inne, markere ikke mindre enn tre tepper på under fem minutter….
Valpen som stikker av med julegavene til ungene
Unghunden som løper etter tantebarn, tar tak i bleia og svosj så var den av….
Voksne hunden som stikker hodet frem når du skulle betale i manuell bompengebod- og brøler alt den kan…..
Bikkjekreket som markere på bilen til naboen inn i den åpne døra…..
Hunden som løper ned mennesker så de ender med vann i kneet og krykker….
Hunden som logret så kraftig og traff et øye, som førte til legevaktbesøk.
Krapylvalpen som stjal godteriet til ungene
De mange menn som går rundt med vonde baller etter møte med lykkelig vofs…
Hunden som spyttet godteriet dyrlegen prøvde å gi den rett tilbake i fjeset hans…
Lille tispeskinnet ditt som rundjuler en godt voksen hannrottweiler…
Valpen som ligger å sover på fanget til gjesten din, våkner og spyr ut hele fanget hans….
Fyrtårnet kan stå som symbol for at vi søker mot horistonten og løfter blikket.
Det går fremover, mer fremover enn bakover. Akkurat nå er det hovedfokus på mer stabil helse og bedre muskulatur.
Hun har trappet ned på medisinen, og det fungerer bra. Hun viser tydelig at hun liker den økte mosjonen. Hun har det bedre mentalt, og viser mer livsglede nå som vi har økt mosjonen.
Det er jo ikke akkurat lett med båndtvangen, men med langline får en til det meste. Det har blitt flotte turer i kupert terreng, godt vi har mye av det her på Sørlandet. Hjelper jo også at vi har hatt fantastisk vær den siste måneden. Dog har jo flåtten eksplodert, ikke uvanlig at jeg plukker 10-15 stk som kravler rundt henne. Sjelden de setter seg på henne pga Bravecto.
Vi kan også begynne å trene mer, det er deilig, hun trenger også å få brukt seg mentalt- og jeg har jo masse jeg skal få øvd på. Særlig kl 3 øvelsene viser seg å være en massiv bøyg for oss.
Vi har begynt med vanntredemølle, det elsker Prima. Hun gjør god fremgang, og jeg tror hun har veldig godt av det. Fungerer dette så er det supert.
Vi har også hatt besøk av fysioteraput med laser- håper dette er også noe som kan hjelpe til.
Vi skjønner ikke helt hvorfor Prima får så vondt, hun har ikke så mye plager i muskulaturen som tilsier dette- så er ikke så lett å skjønne. Men det er ingen tvil om at hun har veldig dårlig kjernemuskulatur, det må virkelig jobbes med- så nå blir det et ekstra gir på akkurat dette.
vi har også målt muskulatur og vekt- og selv om det begynt bra med en solid vektnedgang så har den gått opp igjen- jeg håper det er muskler.
Det som er litt mer foruroligende, er at hun jevnt over er over 1cm mindre på hele den ene siden muskelmessig- dette utgjør en del.
Jeg må se om jeg kan få laget en plan over hvordan jeg gjør det- er veldig usikker- hvis noen har tips tar jeg gjerne imot.
Men det går fremover, og vi koser oss med de økte turene vi kan ta. Så tror jeg at det blir litt konkurranse fremover i liten skala. Hovedmålet vårt er fremdeles i sikte
For en fantastisk påske vi har hatt her på sørlandet, vært utrolig fint vær, og for en varme. Vi har gått masse fine turer, kost oss i sola- og har rett og slett bare kost oss.
Deilig å gå tur når våren kommer for fullt.
Vi har også gått fine turer med gode venner:) Det er så deilig å gå tur med venner, og gjerne gå helt nye steder. Denne påska prøvde vi Baneheia, det var et fantastisk sted…
Årets første bad
Vi hadde fine turer i lokalmiljøet også, gjerne med frokost i det grønne- det er deilig.
Før dere begynner å hyle i vinkel… det er langline derVi passer på miljøet
Men så dro vi på tur igjen, til Baneheia:)
Vi stakk også innom Ravndalen, var nydelig mat der.
Formen har vært ganske god, vi har kost oss på tur. Har nok hjulpet at vi har vært ganske rolige, lite trening men godt med turer.
Vi har også begynt med vanntredemølle- Prima elsker det. Særlig når hun skal tørkes etterpå- da blir det hu og hei:)
Jeg har kost meg med krim, god mat og fine turer, gode venner. Denne påska har vært deilig.
Nå har vi vært på kørs i helga- vi fikk vel ingen store overraskelser. Men det er alltid kjekt med kurs, få ny input og få mer inspirasjon.
Det er gøy å se andre som trener, og få nye tips til å få trent.
Vi gikk inn med kurset, og hadde en rimelig god ide om hvor tåget gikk… og det som går som det skal, går på skinner. Det andre derimot:)
Prima var veldig i slaget, og jeg fikk også litt overslagshandling i transportene- det var litt uventet. Men det jeg gjør for å fikse det, funker. Men transportene må vi altså ta tak i.
Godbitene gikk bra i helga- og det ble foret mest på: godbitpølse, kalkunpølse og ost. Det som er greit med hund på slankekur, er jo at bikkja er hylsulten:)
Vi fikk pirka litt på rundt kjegla, Prima har ikke god forståelse for øvelsen, og vi fikk noen tips jeg skal teste ut.
Samme med apportdirigeringen, hun og jeg er visst ikke helt på nett. Men som Prima sier: er jo ikke lett med ei matmor som flakser i hytt og pine- da bare løper jeg da…
Var visstnok matmor som måtte skjerpe seg- er det sånn det er???
Det var nydelig vær begge dagene, men veldig sur vind- så jeg var glad vi var i hall. Selv om jeg frøs der også. Men var veldig deilig med pause og grilling.
Vi hadde også litt felles, det var stas men jeg kjenner at det er ikke det jeg trenger mest- jeg vil ha mer pirking og momenttrening. Men er jo aldri galt med forstyrrelser.
Dag nr 2 ble startet med konkurranse, og siden jeg visst at jeg ikke kunne få førstepremiering så tok jeg det med ro. Trodde jeg- jeg fikk visst litt nerver.
Så det ble hopp og hei, litt fører med blackouts og akutt demens(hjalp ikke at kommandanten var litt uerfaren) Men vi kom igjennom med 2 10’ere. og 2 ni’ere. Var desverre en null- og den visste jeg kom.
Men ble ikke førstepremiering, var litt for mye rusk og rask. Men med så lite trening, og så mye tull og tøys var nok ikke det så galt.
Men jeg fikk lyst til å trene igjen, og Prima var i lykkerus- hun elsket det.
Var også med en golden til på kurset- herlige Knut. Er så gøy å se rasefaktene:)
Men våren er her, påska er her og vi skal kose oss:)
