Alle innlegg av evy

Tips og råd

1 kommentar

Første rådet:

Ikke la hunden svømme, eller leke i vann med sele eller langline.

Jeg har aldri latt mine svømme med langline, men jeg har latt de bade med sele.

Jeg har selv erfart det med Prima, se bildet under, og heldigvis klarte hun å gnage seg fri, vi var heldige- jeg var dum. Jeg har lært. Derfor kommer jeg også nå til å være kjempeforsiktig med badevest på hund under bading.

13495024_10157057521055174_5610551626214247630_n

Det gikk godt, men vi er en lærdom rikere.

Jeg har også i det siste lett rundt på nette etter filmer og blogger som kan inspirere meg. Jeg legger til noen filmer, som jeg jeg selv finner inspirerende, kanskje dere har noen tips til meg- gjerne svar i kommentarfeltet.

 

 

 

 

 

Vannhale

Legg igjen en kommentar

Vannhale som den er mest kjent under. Det medisinske navnet er Caudal Myopati.

Den er også kjent under navn som: swimmers tail, dead tail,  og halelammelse.

Det er en betennelse i hale og kryss musklene, som gjør at de hovner opp, og klemmer på nerver og dermed hindrer bevegelse i halen.

Typiske tegn på vannhale, er en hale som ligger flatt inntil kroppen, eller går rett ut i fem-ti cm, og så dropper rett ned. Det kan også variere med hvor mye smerter hunden viser. Noen viser lite tegn til smerte, og har bare denne rare lamme halen. Andre viser mye mer smerter og ubehag.

Hvor lenge det varer varierer også, men det mest vanlige er 4-7 dager.

Det kommer gjerne av overbelastning av muskler, eller veldig kaldt/varmt vann, eller mye regn osv.

Det opptrer gjerne hos jakthunder, eller hunder som svømmer mye, eller er mye i aktivitet.

Viser hunden tegn til smerte, ta den til dyrelegen og få smertestillende- da blir det også fortere bedre. I visse tilfeller kan en røntge for å sjekke for brudd eller prolaps.

Noen ting som kan hjelpe mot vannhale:

Ikke la hunden svømme i for kaldt vann

Hold hunden varm

Tørk hunden fort etter bading

Varm godt opp før og  gå ned etter hard aktivitet, særlig i vann.

Dessverre er det svært vanlig at hunder som har fått det ofte får det igjen.

 

Hvorfor skriver jeg om dette?

IMG_8639

Du gjette riktig, Prima har fått vannhale.

Nå ligger hun sløv i kurven sin.

Igår var vi å badet med labradorvennen Emil. Og siden Prima har et problem med å dele enebarn som hun er, så ble det til at vi lot de bade i intervaller. Så da var det full speed ut i vannet, apportere, så på land, sitte stille(Prima var fullstendig i spenn, for det var så gøy) så rett ut i vannet igjen. Når vi gikk mot bilen så tenke jeg,så rar halen din ser ut…

Vel hjemme var Prima lav, men urolig, ville ikke spise( noe som ikke er uvanlig i denne varme årstiden) og sutret litt. Tok og tørket henne godt, fønet henne og la på BOT dekkenet. Og tenkte vannhale- og riktignok vi våknet til en vannhale, og med en veldig pjusk Prima.

Så da bar det til veterinæren. Noen synes kanskje det var litt voldsomt, hun var jo bare stille og hadde veldig slapp hale, kunne jeg ikke bare sett det ann?

For det første er Prima en partyhund, når Prima ikke oppfører seg som om livet er en fest, har Prima vondt. Og Prima har jeg lært av erfaring, har høy smerteterskel.

For det andre så trodde vi for noen år siden at dalmisen min hadde vannhale, den hadde brukket halen.

Og det hjelper å komme igang med behandling fort.

Så da ble konklusjonen vannhale, noe jeg sjøl hadde konkludert med. Magefølelsen min har ofte rett.  Så da ble det behandling, Metacam i 5 dager, med 14 dagers karantene tid fra siste tablett.

Men hvorfor fikk Prima det?

Hun er jo i svært god form, det var ikke kjempekaldt vann.

Jeg tror at det er en kombi at hun var våt i vind, litt kaldt vann- og at hun satt i helsspenn når hun ikke jobbet selv. Og at hun rett og slett var uheldig og fikk det. De vet ikke alltid hvorfor det oppstår. Det kan komme plutselig.

Så da ryker stevne i helga, LP Cupen i klubben og Rally klubbmesterskapet!

Det verste er: jeg synes faktisk det er litt leit.

Så jeg vurderer faktisk nå å ta sommerferie på Prima, dropper treninger osv- og heller starte til høsten. Men vi får se.

Vekt: 22,5

PS: fikk også sjekket tannen, og alt er ok, den er bare misfarget.

Tenker litt sånn stille

2 kommentarer

At hvis alt ordner seg, og ja jeg føler jeg er litt kjepphøy når jeg skriver dette.

For hvis jeg i løpet av året klarer to kl 1 1.premier så klarer jeg å få tittel LP1.

Hvis jeg klarer å få to napp til i kl 2 Rally, så har jeg tittel RL 2.

Da har jeg tenkt å bruke første del av neste halvår til å lære inn rally kl 3, og folk sier at det er et kjempesprang hva som kreves der i forhold til kl 2. Så der vil jeg bruke lang tid på å lære inn. Jeg har noen få skilt inne, og det mest for tull og tøys.

Jeg har også tenkt å lære inn kl 2 i LP. Jeg har ingen av de nye øvelsene inne kl 2, og det tar tid å lære inn.

Arilekjandivtur142_zps36fd761d

Vi vil faktisk begynne litt på nytt igjen i begge grenene, skummelt og spennende.

OG det er jo meldt nye regler i både rally og LP til 2017- så kanskje vi får flere overraskelser enn vi hadde forventet.

Men det er sånn jeg tenker nå. Og med uviss løpetid som kan spolere mye, er det uvisst hva vi rekker.

Jeg tenker også litt sånn. Bikkja mi er snart tre år- jeg har noen år igjen å klare ting på.

Snart er det lydighets cup, blir spennende. Og vi har snart klubbmesterskap i rally- det er spennende- gosj.

Kjenner at denne våren har vært hektisk, gleder meg faktisk til litt fri.

Her  og nå er vårt største problem varmen- vi sliter begge to. Jeg sliter med varmen, og blir slapp og kvalm. Prima sliter med at hun fort blir fryktelig varm, og mister matlysta- det er dumt når jeg prøver å henne opp i vekt- og bygge muskler.

Men kos dere videre i våren( som nesten er sommer)

 

Ta tak i ting

Legg igjen en kommentar

Leste nylig en blogg, hvor en som hadde gått konkurranse hadde gått rett i kjelleren, og hatt en skikkelig dårlig opplevelse på banen. Og var sur, skuffet og sint på seg selv. Og det er så deilig å se andre som også opplever det sånn. At folk jeg ser opp til også kan ha sine utrolig dårlige dager. Deilig å ikke bare få servert sånne «perfekte» blogger hvor alt går på skinner. Det går bare fremover og fremover, og alt funker.

Og etter å ha pratet med en god venn så har jeg også ting jeg vil ta tak i.

Etter forrige stevne var jeg skuffet, ikke over Prima, men meg selv. Jeg glemte avtalen vår, vi skal ha det gøy,og vi er et team.

Har også fått høre, smil i ringen. Det sitter langt inne, jeg er så konsentrert at å smile har jeg ikke overskudd eller tid til. Men hvis jeg får det til så utstråler jeg noe helt annet i ringen. Så Prosjekt SMILE begynner nu.

Vardehyttasept12050

Jeg må også puste mer i ringen, ta tida til hjelp. Hvis hun begynner med tullet sitt, som er frustrasjon- må ikke jeg bli frustrert og miste kontrollen- ond sirkel. Husk planen din. Hvis planen din som er: at jeg legger henne, eller setter henne og puster før vi beveger oss videre til neste øvelse( det er i transportene vi sliter) fungerer så forsett med det. Trolig vil helhetskarakteren ryke kraftig-men hva er viktigst? HUSK DET!

 

Det neste jeg må jobbe med er: utav ringen. Når jeg kommer ut av ringen så er jeg så sliten, lettet, sint, skuffet osv at jeg må ha en timeout. Det ender med at jeg løper mot buret, Prima inn- og så står jeg og puster. Det er jo egentlig ingen god avslutning for meg, og det er jo definitivt ingen god avslutning for Prima.

Jeg føler meg som en nybegynner i ringen, og vil gjerne bli tatt litt hensyn til- og jeg prøver å ta hensyn selv. Jeg sliter med at jeg stresser meg opp hvis folk har heftige belønning utafor ringen når jeg selv skal inn, eller at de lar hunder leke i nærheten av ringen osv… Derfor prøver jeg selv å være stille, rolig, lite leking, og gjemme meg litt i nærheten av ringen i forhold til andre. Så hvordan kan jeg løse dette?

  1.  Jeg her en person på utsida av ringen som tar Prima, roser ho, leker med ho og går ho litt ned etter jeg har vært inne i ringen.
  2. Jeg tar henne selv, gir henne godbiter og istede for å sette henne i buret bare lar henne være ute sammen med meg.
  3. Noen står klar med leke og ekstra godbiter og «krever» at jeg belønner bikkja når jeg er ferdig i ringen.

Hva gjør dere selv? og hvor viktig er det med heftig belønning etter endt program?

IMG_2113

Men jo mer jeg tenker på forrige stevne jo mer fornøyd er jeg. Så jeg er nok også en person som tar ting til meg litt sent- må få tenke over det.For jeg husker jeg ble spurt etter stevne om hva jeg følte- og jeg sa som sant var, at jeg var skuffet og det var tungt.

Personen spurte: var det ikke noe positivt, noe som du følte var bra- Nei svart jeg og mente det da.

I ettertid er det mye jeg er fornøyd med. Jeg ble ikke drept av dommeren, og det var to i ringen!!!!

Jeg fikk 9 på avstand, med masse forstyrrelser på utsida av ringen( at perfeksjonisten i meg egentlig ikke likte at jeg fikk bedre poengsum enn jeg følte jeg fortjente, holder vi kjeft om)

Jeg fikk 10 på stå under marsj, den har vi slitt med.

Jeg fikk 9 i helhet(hold kjeft perfeksjonist) og det med så kaotisk som jeg synest det var.

Jeg vant klassen min, og det gjorde min beste treningskamerat også- hurra. Og på samme banen i fjor, vant ei som jeg har beundret lenge. Og i år var det meg..

Det er første gang jeg skulle ønske jeg fikk filma meg selv, for jeg husker så veldig lite av det.

Jeg har fått kyd og ros av folk jeg ser utrolig opp til, sånt blir jeg rørt av.

Og jeg fikk masse applaus og heiing når jeg gikk i ringen- husker det vagt som en litt bråkete radio- Tusen takk til dere!!!

Jeg setter pris på det, selv om mitt ytre ikke faktisk viser det!

Nå har jeg nye mål å sette- for faen hvor langt vi har kommet så langt.

Stevne Hove

Legg igjen en kommentar

Så var dagen over, og selv om det gikk utrolig bra- gikk det veldig dårlig.

Hva gjorde jeg feil, og hva gjorde jeg riktig?

IMG_8044

Første og største feil- jeg klarte ikke å Shake it off. Jeg bare med meg følelser og tanker fra det ene momentet til de andre. Det førte til at opplevelsen i ringen ikke ble en koselig opplevelse. Prima gjorde det hun skulle- det gjorde ikke jeg. Jeg var ikke der jeg skulle være, jeg var ikke der for Prima. Og det var det som gjorde at opplevelsen ikke var så koselig som den burde være. For det burde være en kjempedag, vi kom på delt førsteplass, vi fikk tre 10. Vi fikk to 9, og en 9,5. Fikk en 8 for lineføringen, og en 6 på dekk fra holdt. Der falt hun helt ut, vet ikke hva som skjedde.

IMG_4883

Det var flere gode,og de som jeg kom på førsteplass med hadde en kjempedag. Og de koste seg i ringen- det er mitt mål neste gang. At vi skal kose oss i ringen- for det er tydelig at hun kan øvelsene.

Så nå skal jeg shake it off- og jobbe mot neste stevne.

Det var en blaut affære, det pøsregnet og var ganske kaldt. Det var mange flinke ekvipasjer der, og det er utrolig deilig og herlig å se de mer uvanlige rasene i konkurranseringen.

Talenttruppen og rekruttroppen på landslaget var også der, mye gøy å se på. Dog reagerte jeg på at det var diskre, men ganske stygge korreksjoner- det liker jeg ikke å se. Noen var tilogmed fremprovosert situasjoner så de kunne ta hundene. Sånt blir jeg frustret og lei av å se.

Prima var kjempeflink, så i buret sitt som var dyvått etterhvert, jobbet bra på oppvarmingen, og var generelt herlig. Flinke primusen.

Er ikke så lenge til neste stevne, så da blir det fokus på skjerpings på matmor. Hun skal skjerpe seg i ringen, og definitivt skjerpe seg etter vi er ute av ringen. Jeg er så lettet at jeg er ferdig at jeg bare putter ho i buret og går. Hver gang- det er jo ikke positivt. Det må det blir en skjerpings på.

Jeg har vært så galen at jeg og noen venner har bestilt utstillingstelt. Hjelpes!!!!!!!!!

IMG_3971

 

 

 

Hei til deg selv

Legg igjen en kommentar

Hei

Du ja, du som skal gå stevne i helga, eller rettere sagt i morgen. Bare den setningen får det til å kile i magen og kvalmen kommer bølgene. Fantastisk. Dette skal bli morro.

For det første, dette har du valgt frivillig, og ja jeg skjønner at du akkurat nå tenker at du må ha vært medvitslaus i gjerningsøyeblikket, men saken er at imorgen skal du faktisk gå stevne.

Du sjekker yr.no konstant i håp om bedre vær, for bedre vær, betyr automatisk at det går bedre på stevne? Ikke? Hvorfor stresser du med da? Været kan du ikke gjøre noe med. Du kan forberede deg så godt som mulig med å ta med tøy som passer til været, og innstille deg på at slik er det nå engang. Både du og bikkja tåler regn, sol, snø og vind.

Så tenker du at du må pakke, alt som må pakkes, alt som må finnes frem, tenk om du glemmer noe? Vel kjenner jeg deg rett har du allerede skrevet en liste over alt du skal ha med deg, og den er lang som et langt år allerede. I og med at du har liste tviler jeg på at du glemmer noe, og du trenger ikke overlevelseutstyr- du skal kun på stevne. PS: husk smertestillende og astma( man trenger jo ikke være idiot)

IMG_8678

Føler du at du ikke har kontroll? Vel det er en sannhet med modifikasjoner( noe  som ikke har noe som helst med pluttifikasjonstabellen å gjøre).

Jeg regner med at både du og hunden har kjennskap til øvelsene, dere har vel også trolig gjort de før, åh sier du at faktisk har gått et stevne før med akkurat de samme øvelsene- så bra. Da kjenner du jo gangen på lusa.

åh du har ikke fått øvd nok? Men når hadde nok vært nok? Åh se det vet du ikke helt? Nei, kanskje dere har øvd nok da?

Men du er litt redd for den skumle dommeren, ja du kan jo se han for deg som naken, eller late som han er en kjekk McDreamy, uansett så har du betalt han penger for bedømmelse av deg og dyret ditt. Og per nå har jeg ikke hørt om en dommer som dreper en utøver- men som alltid du kan jo være ytterst uheldig.Hvis det nå skulle skje at dommeren dreper deg, så er jo det positive  at du trolig kommer til å få dine 15 minutter med berømmelse- ikke verst?

Folk kommer for å se på, og det er telt der, og kiosk og det er mange gode utøvere der.

Ja å så? De fleste som er på slike stevner er utrolig opptatt av seg og sitt. Sine egne hunder, prate med en venn, spise pølser, sverte over at de nullet i fellesdekken, le av en vits, promper litt diskre( og håper på riktig vindretning) flyr på do før de selv skal i ringen, lufter bikkja, og ja nesten alt mulig bortsett fra å følge med på de som går i ringen. Og kiosken vil jo selge pølser, som om bikkja di tar seg en tur dit så vil den vel bli regnet som kunde.

Tenk om noe skjer på fellesdekken.

Ja tenk om noe skjer, som at faktisk hunden din blir liggende hele tiden. For det er det som pleier å skje når du putter den i fellesdekk? Da satser vi på at just det samme skjer imorgen. Den ligger!

Tenk om jeg får karakterer under 8 eller skrekk og gru en null.

Vel alt begynte med intet, så fra intet og null kan det bare gå oppover- stol på meg!

8 er ikke galt. Det sies at løver på jakt bare lykkes 20%( kan være jeg juger litt her nå, men ikke bry deg om det) av gangene de jakter- de gir seg ikke. Og du kommer ikke til å sulte ihjel hvis du skulle få et tall lavere enn 8, du er tross alt ikke en løve.( Noe dommeren skal være glad for)

Har du flere bekymringer?

Hvordan du skal ta det?

Ta hva?

Nederlaget ja. Vel det får du ta som du vil, det kan jo hende at du faktisk ikke opplever det:)

Lykke til imorgen:)

 

 

Pinsen

Legg igjen en kommentar

I pinsen dro jeg og venninne til hytta vår. Jeg elsker hytta vår, det er rolig, stille og nydelig der. Og ikke noe særlig noe nett, eller andre elektroniske ting. Så vi tar det helt med ro, med levende lys, god mat, den fine praten og brodering.

Prima nyter å være på hytta, hun elsker  å bade, være på lange turer og bare være til. Hun storkoser seg.

Så det har blitt mange turer, sykling der vi etterhvert måtte bruke sokk da hun ble litt sårbeint, hadde med kløv men den ble ikke brukt. Vi dro til stranda og det ble mye bading og masse bilder. Så her kommer et bildedryss.

PS:

Vi fikk jommen en ganske så fin gjennomgang av noen av lydighetsøvelsene til stevne. Vi vet begge at vi kan, nå er det bare å finne troa og den gode mentale delen så er vi klare.

Men her kommer det litt bilder. Fotografer er Evy Johnsen og Marit Tveit

Tanker

Legg igjen en kommentar

Beklager ikke så veldig oppfinnsom tittel, men pytt sann.

Jeg har med stor interesse fulgt serien om familien Ingebrigsten på NRK i våres. Og det har jo vært ganske omdiskutert. At ungene i familien begynner målrettet og hard trening i ung alder, for å bli gode nok. Faren synes det er helt innafor,og mener man må satse for å lykkes- og gå janteloven midt imot. Ungene har jo selv vært med på det. To av de har jo gitt seg, de synes det ble for tøft, og mista motivasjonen. Men tre av de1,5  er jo i toppen i Norge. Og de elsker det de driver med. Så hva motivere de? Yngstemanns motivasjon er å bli best, og hvertfall bedre enn brødrene sine.

Jeg ønsker de lykke til på reisen og håper de klarer sine mål

Jeg drar dette over i hundeverden, og her kan man jo se lignende tendenser.

Valper kan nesten apportering og innsitt før de forlater oppdretter. Og de er gjerne ikke mye over  1,5 år før de er i Elite. Og det er jo utrolig at det går an, og hvor mye arbeid det ligger bak. Hurra til de.

Jeg er og har alltid vært litt på at: jo jommen skal valpene lære, mye og mest mulig. Men å konkurrere før de er godt over året satser jeg ikke på. Det er noe med modning både i hode og kropp som skal få satt seg. Det er noe med at det er vel og bra at de skal kunne et lydighetsprogram, eller gå et spor- men de har også så mye annet de skal lære. Hverdagslivet er så mye viktigere enn stevner. Så her hos oss går alt litt sakte. Og ja jeg kjente på det grønne trollet når søskna forsvant opp i klassene og jeg smakte på rekrutt.

Men Prima skal leve i mange år, og hvis jeg når toppen innen hun er to år, hva har jeg å hige etter?

Og det kreves mye for å holde seg i toppen, vet ikke om jeg har mulighet eller ork til det. Ser nå at jeg med kurs og div, så får jeg ikke trent mer enn en- to ganger i uken. Det holder ikke til å vinne i de høyere klassene.

Jeg  har jo klart målet mitt i rally i år. Det hadde jo vært litt fjongt å kanskje klare en tittel til? Før de nye reglene kommer til neste år.

Jeg har hvertfall lyst til å klare et sølvmerke i LP, og en tittel hadde vært gøy. Jeg orker ikke rykke ned til rekrutt til neste år. Da får det blir kl 1 omigjen.

Men ser jo også at de mnd det er mest stevner i høst, er da Primusen har trolig løpetid- så vi får se. Alt kan skje.

Men jeg er personlig glad jeg ventet med stevner til hun var noget eldre og mer moden. Ser mange kommer kjapt opp i klassene og så stangnerer det- hvorfor er det nok mange grunner til.  Personlig synes jeg nok at TTT- ting tar tid- er en god tanke.

Akkurat nå er det snart stevne, kjenner på nervene og at vi har øvd alt for lite. Men nå skal vi på fjelltur- gud det skal bli fantastisk.

IMG_2196