Ja nå er det nytt år, og helt blanke ark. Første del av januar var fantastisk, vi fikk knallvær, sol, kaldt og vi hadd endog et lite strø av snø. Livet var deilig.
Vi var på kjempefine turer med venner, deilig å se folk igjen. Korona lurte i bakgrunnen, men vi var optimistiske.
Vi storkoste oss, formen var på topp, og jeg var så gira på at nå skulle det bli aktivitet og hurramegrundt.
Jeg fikk lest bøker, jeg ryddet i huset, hev en masse. Prima var litt engstelig for Lillagrisen, men han er i trygghet. Gjemt under senga:)
Den siste turen vi fikk med bestevennen var 5 januar, vi dro på båltur. Med ny sekk, og strålende vær- vi var klare.
Det var en kjempetur. Koppen er gave fra Prima til matmor- veldig fin. Men ikke så greit med varm drikk i en slik kopp- det ble fort kald kakao. Men til sommeren blir den super. Vi storkoste oss, vi feiret bursdagen til Emil- han ble hele 8 år. Tror han hadde en super bøsta. Vel hjemme fant vi ut at Prima hadde fått løpetid…. så var det den tida ja.
Men det var jo bare en kjempegreit, så måtte jeg ut på tur. Og det ble mange fine turer, i bånd. Så det ble mye magebelte, for tispe med løpetid og null mellom ørene- funker dårlig med flexi line..
Men siden det fremdeles var nydelig vær, og kaldt- ble det masse fine turer. Jeg er blitt så gammel at jeg elsker broddene mine, så her har det blitt brodder, magebelte og tispe på høygir- funka gull.
vi fikk også litt snø, bare et lite hvitt dekke. Jeg elsket det, jeg er blitt glad i vinteren- jeg synes det må være snø for at det skal være riktig årstid.
Nå er vi inni siste uka med løpetid, og alle hjerter gleder seg. Og Prima har latt sin indre tøs komme ut i rikelig monn!!
Det snuses, markeres og fargelegger på alle turene vi har. Hun har ingen hemmninger- alt er fint. Den eldgamle frisen med ånde som en død- lekkerbisk i Prima sine øyne. Og alle hannhunder er potensielle maker…
Det har blitt mye tur i det siste, for det er det som fungerer. Hjernen er helt borte.. og man er ømskinnet. Så man kan ikke prate så hardt til frøken løpetid- da blir verden brutal. Da er det godt at Lillegrisen finnes
Vi har også fått trent litt, selv med hue som ikke fungerer.
Vi har hatt noen skikkelig gode økter, og det er tydelig at dette funker for Prima.
Jeg har vært så galen at jeg har meldt meg på LGT Test igjen, og håper å konkurrere i løpet av våren. Vilt jeg vet. Men noe må jeg jo ha å strekke meg etter.
Jeg har også etter mye om og men blitt med på en RL treninggruppe i hallen, og håper så inderlig at stevnene i vår kan gjennomføres:)
Men koronaen kom igjen, og det var jo forventa. Men det ble en demper på alt, og en kjenner på at en er fryktelig lei. Men vi må ikke gi oss.
Vi opplevde noe trist, en veldig god vofs er ikke mer- det er vondt å tenke på- fryktelig for eierene- og en blir plutslig veldig glad for pelsvofsen en har selv. ER fryktelig takknemlig for Prima, selv med løpetid:) Ho gjør livet mitt bedre.
I det siste har regnet kommet, det er glatt ute, selv med brodder- Prima er muggen, jeg er sliten- og alt ble litt tungt. Vi kommer sterkere tilbake- vi gir oss ikke.
Håper alle der ute har det bra, og koser seg med vofsen sin.
