Alle innlegg av evy

Lp Cupen

25. juni 2015 evy 4 kommentarer

Nå er den over tre mandager med stress, nervøsitet, engstelse, glede, kos, morro og uventede opplevelser.

Så hvordan gikk det?

Jeg var jo på felgen etter første mandagen etter 0, og synes alt var jævlig.Jeg slet mentalt, og synes alt var fryktelig vanskelig. Men jeg ville ikke gi meg. Dette kunne bli en kjempeerfaring, og før eller senere så får jeg flere nuller- selv om perfeksjonisten i meg hater tanken.

De to siste mandagene gikk det bedre, hvertfall den mellomste- den gikk kjempe. Jeg koste meg hele tiden, jeg tror jeg smilte en gang i ringen. Og jeg var tålig fornøyd selv om jeg plukket med deg en 7. Det må jo kalles fremgang??!!!!!!

Så etter andre mandagen som jeg da på tross av min null så lå jeg blant de fem beste, og dermed ble perfeksjonisten hovmodig, og tydeligere frem. Det straffet seg på siste og tredje kurskveld. Så da raste jeg nedover( ja perfeksjonisten var tydelig fremme) og ble blant de 6 beste. Perfeksjonisten i meg gav meg huden full, og synes jeg skal trekke meg fra hele lydigheten, for det er flaut det jeg klarer å prestere i ringen.

Men skal jeg se litt mer fornuftig på det, og putte perfeksjonisten vekk litt så er dette noen av høydepunktene:

Jeg turde, jeg kunne safet og gått i rekrutt( noe jeg trolig hadde klart meg langt bedre i), men jeg hoppet, falt litt og gikk i kl 1

Vi har aldri trent konkurransefellesdekk med heste, og hunder som bjeffer.

Prima har aldri trent med en mamma som har vært så skuffa og utafor som etter den nullet, men jeg skjerpet meg.

Vi har aldri trent med høyttaler anlegg som plutselig kommer ljommende midt under øvelser

Vi hadde før disse tre mandagene aldri trent på fire av de øvelsene som vi fikk, og som jeg klarte uten å nulle!

Vi har aldri vært i en slik konkurranse, med så mye forstyrrelser, masse folk, andre hunder og en tålig forstyrret mor.

Hatt publikum og dommer under slike forhold

Jeg har aldri gått en konkurranse før hvor jeg har fått null eller 7, og ikke forlot banen.

Og siste mandag så klarte jeg endelig transportetappene:)

Så alt i alt har det kommet mye bra utav det her. Vi har masse å trene på, men jeg tror også det et potensiale der. Jeg kommer til å gå tilbake i treningen,og bygge mer verdier og trygghet i grunnarbeidet.

Så jeg sier som Astrid Lindgren sier:

I blant måsta man gøra sakar man inta vågar, annars er man inta et manniska utan bara en liten lort!

Smeller og Summer

19. juni 2015 evy 2 kommentarer

Vi hadde en kjempefin treningsøkt i strålende sol, og vi var en kjekk gjeng. Vi trente smeller, og Prima prøvde både bane og kasser. Hun elsker det, og viser stor entusiasme.

og en dag møtte vi Anette, Ginny, Sol, Joy og det nye familemedlemmet Summer:)

Det ble litt bilder, Ginny og Prima var Knott og Tott som vanlig, og Summer lærte seg at når en er i nærheten av Prima og vann- så ender man opp våt. Men veldig fin tur.

Vi har også som sagt flere nyheter, men det kommer vi tilbake til.

Sprutebilder:)

17. juni 2015 evy Legg igjen en kommentar

Prima er PRIMA. Og Prima jenter må også få det som de vil, og da er det ofte bading som er høyeste ønske. Så da får hun litt bading da.

Av og til må matmor sitt behov for ro og orden komme litt til utrykk- da må vi ha sitt og vent på apport. Fryktelig kjedelig sier Prima, veldig nyttig til jakt sier matmor. Men det ender jo med at Prima får være i vann, og da er Prima lykkelig- enkel sjel det der.

Av og til er Prima litt eh blond Prima. Det fungerer ikke kjempegodt å riste seg i vannet- du er fremdeles bløt lille venn.

Prima er så prima at hun er litt lik jesus- hvertfall for et sekund:)

Dette er hva som skjer når jesus effekten avtar;)

Vannkunst:)

Ellers så har vi gode nyheter, men de kommer litt senere. Vi har også gått blodspor, og det går det går definitivt- det går veeeeldig fort. Ja så det er som det.

Og nå fremover kommer det noen gøye dager:)

Sint, skuffet, sår, overrasket, glad, positiv, forbauset, og litt andre følelser.

12. juni 2015 evy 18 kommentarer

Dette blir et ærlig innlegg. Det blir ikke pent, og vakkert. Det blir stygt, slemt og ærlig.

LP cupen gikk dritt. Hverken mer eller mindre. Det er følelsen jeg sitter igjen med. Jeg feilet, jeg klarte ikke det jeg skulle. Jeg gjorde vondt verre, og jeg lot meg selv bli et dårligere mennesket.

Kjenner at jeg er så skuffet over meg selv at jeg har klump i magen, selv nå nesten en uke etter. Jepp avreagering er for bikkjer!!

Så hva skjedde? Har ikke lyst til å skrive om det, men siden jeg skulle være så forbannet ærlig så er det bare å hoppe i det.

Jeg skuffet Prima, og meg selv. Det er min store feil. Og det er en ganske stor en. Den største var at jeg ble skuffet over Prima, når jeg innså det ble jeg skuffet over meg selv.

Vi skulle ha fellesdekk, jeg var veldig usikker på om jeg skulle. Men så hadde jeg fått null visst jeg ikke gjorde det…. og som vi alle husker jeg sliter med nuller.

Sum summarum, så ble Prima skittredd og stakk fra fellesdekken. Jeg kjente jeg ble kvalm av skuffelse i det det skjedde. Og var sikker ikke særlig sjarmerende når Prima kom til trygge mamma. Jeg kokte av sinne og frustrasjon når jeg gikk utav ringen, såpass at tårene kom.

Så jeg gikk vekk, nektet å prøve fellesdekk igjen. Og prøvde å puste, ikke grine og konsentrerer meg om bikkja. Så dro frem klikkeren. Det jeg liker med klikker er at du KAN trene uten følelser. Det er kun å klikke å gi godbit, ikke føl. Akkurat da trengte jeg det. Prima hadde halen mellom bena, og var ikke særlig med. Men det hjalp med en liten klikkerøkt.

Jeg var nr to ut, og måtte bare prøve mitt beste. Så vi dro inn i ringen igjen, all godfølelse var vekk. Jeg ville egentlig bare forsvinne. Men prøvde å ta det som en utfordring, og tenke at dette var god trening. Stå under marsj fikk jeg vel 7,5 på- huhu. Her blir man jommen vant til de dårlige tallene. Prima var tydelig trykket, snuste veldig under hele ståen, halen hang og hun virket forvirret. IKKE RART.

Her innså jeg at jeg var dum, og prøvde å skjerpe meg. Prima ville så gjerne.

Lineføringen var visste veldig fin, men jeg følte meg nummen og borte vekk. Tydeligvis da bikkja mi går bra:) Fikk uansett ikke bedre enn 8. Så er jo misfornøyd med det også. HURRA for meg.

Men jeg er litt glad for at jeg klarte å gå inn på banen igjen, jeg fikk Prima med meg igjen. Vi jobbet oss igjennom det. Og Prima imponerer meg stadig. Den bikkja er rå. Selv med en elendig matmor.

Jeg er mest skuffa fordi jeg ikke klarer det jeg har som førsteprioritet: at vi skal ha det kult sammen i ringen. Og jeg er skuffa fordi jeg blir så sår og hudløs i den settinga.

Om jeg er glad for opplevelsen, nei ikke i det hele tatt.

Prima mitt hjertegull.

Neste dag så fikk jeg en treningsdate, så vi dro og trente litt- og da var alt så bra og riktig. Vi storkoste oss, så jeg følte vi reparerte litt igjen.

I går var vi på smellertrening, og Prima elsker det. Det er så gøy, hele bikkja lyser opp. Jeg sliter med å henge på, og være kjapp nok. Men for en deilig dag, føler at ting er i orden mellom oss. Hun er fremdeles med meg, nå må jeg bare skjerpe meg og være der for henne.

Å ha hund er følelsemessig, det er mye følelser både i trening og hverdagsliv.

Har mange tanker i hodet om vi skal forsette konkurranser, om vi bare skal hobbybasis. Hvem og hvorfor gjør jeg dette for? Kan jeg bli bedre? Er dette en utfordring jeg takler, eller blir det bare et nytt nederlag? Kan det blir positivt, at jeg kommer sterkere utav det- tør jeg ta sjansen?

Jeg har uansett verdens beste Prima, så er det opp til meg å være der for Prima.

Takk og farvel for denne gang.

Lp cupen

7. juni 2015 evy 2 kommentarer

I klubben er det lp cup, som er tre mandager på rad. Med fire øvelser i hver klasse i lydighet. To av tre ganger må en være der for å regnes med. Håper vi kommer alle gangene.

Så har jeg bestemt meg for å satse, og gå i kl 1 i cupen. Det er noen øvelser vi har øvd lite på, og som vi ikke kan helt. Øvelsene er: fellesdekk, avstandskommando, hopp over hinder.

Siste gangen i cupen får vi også en helt ny øvelse fra kl over oss- altså får vi. Dekk under marsj.

Dette kan bli spennende.

Så får vi ta det som trening, og passe på å ha det gøy.

I dag hadde vi trening, og det var kjempegøy. Vi trente på øvelsene vi skal ha imorra. Som er tannvis, lineføring, stå under marsj og fellesdekk.

jeg er mest nervøs for fellesdekken. I dag var den noe urolig, men hun ble liggende. Men kjenner jeg stoler ikke på henne. Men veldig flink som ble liggende i dag, dog var hun noe høy.

Tannvisen var knall, veldig fornøyd.

Lineføringen var tidevis utrolig bra, men hun reagerer på mitt kroppspråk og demper med snusing. Jeg må passe på startene mine.

Den første stå under marsj var ikke bra, jeg blir høy i stemmen og strenge tante Sofie kommer…. Men de tre neste var bra.

Men alt i alt en veldig god trening. Og jeg er veldig fornøyd med at hun er så grei i buret, og hun kan legges og ligger mens jeg setter sammen bur, og div. Veldig deilig.

Hun er fin lille lykkepilla mi.

Bilder

4. juni 2015 evy 2 kommentarer

Sitter og tenker og funderer masse for tida. Masse tanker, om ditt og datt. Er vi gode nok, skal vi satse. Vil jeg, er det verdt det. Klarer jeg å fokusere, holde på verdiene mine, og være god nok både mentalt og fysisk.

Masse tanker, så da tar vi litt bilder i stedet.

Zordo koser seg

Lisa

Billy

Prima.

I går gikk vi vi blodspor. Og bikkja gikk knall. Bar dumt at hun har en person hengende i line som ikke orker å gå så fort, ei heller stoler helt på hunden sin. Men ingen tvil om at dette liker hun, og klarer helt fint. Så da må jeg nesten tenke på prøve der også da…….

Nå skal jeg ut å lufte Prima, for jeg må ha flere km til sykle til jobben- vi nærmere oss innspurten.

Eksamen!!

2. juni 2015 evy 6 kommentarer

Nå var dagen her, nervene kom tjohei.

Folk snakker om at de er i boble når de er veldig konsentrert, det stemmer på en prikk for nervøsitet også 🙂 Jeg følte meg så utafor, og så tilstede. Prima sov i bilen utover til stevneplassen, og jeg ble nesten litt bekymret for at jeg kom til å ha slapp hund på banen…. det var en bekymring jeg kunne spart meg 🙂

Jeg trakk egentlig nr 7, men fikk bytta meg til en nr 2- phu. Like greit å få det unnagjort. Jeg hadde henne i bur, jeg hadde varmet opp, trent litt. Så jeg gikk mer eller mindre rett på banen.

Ny bane, ny dommer og svært nervøs matmor. TJOHEI sa Prima.

Målene mine idag var:

1: jeg skal ikke bli så nervøs at jeg ødelegger for Prima, Nuvel..

2: jeg skal overdrive kroppspråket, og dobbeltsjekke så jeg ikke får 0. Jeg skal ikke bli sur for at jeg blir trukket for det. ( klarte de to første…….)

3: jeg skal belønne knall på utsida ringen……….nei glemte det helt bort…. det må jobbes med!!!!

Vi fikk en nydelig innkomst til banen, følte vi var skikkelig sammen.

Tannvis: 10 ho satt, men mer vrikking enn jeg er fornøyd med. Første gang med mann.

Transportetappen: helt grei

Lineføring: 8,5 Dommeren har sagt: er du klar, jeg har vinket til svar. Prima kikker meg inn i øyene, og slenger seg ned i en dekk. Det ble en noe skjelven Foooot, og jeg gikk. Jeg var så opptatt av den dumme klumpen i magen fordi jeg hadde fått null at jeg gikk litt i min egen verden. Fikk helt sjokk når jeg oppdaga at jeg ikke nulla……..

Transportetappe: grei, prata med dommeren om «0»

Dekk fra holdt: 9 Hun begynner fvf bra, men så detter hun ut, kommer inn igjen, og legger seg kjapt. Pen oppsitt

Transportetappe: tragisk

Innkalling fra sitt: 9, veldig fornøyd ho bumper selvfølgelig.

Transportetappe: mer enn tragisk- dette må jeg ta tak i. Jeg stoler ikke på henne, og hun er høy og prøver å klatre på meg. Blir bare kladd

Stå under marsj: 8 jeg var fornøyd, dog var hun litt sen med stopp.

transportetappe: ikke bra, her må jeg faktisk prøve å roe ned. Hun stresser seg opp og er forvirret.

Enkeltdekk i 1 min: 9,5 Synes den var grei, kjapt ned, litt tregere opp. Her var matmor også svimeferdig…

Men vi fikk ingen null, vi klarte bronsemerket. Og så klart hadde jeg ønsket meg høyere poengsum, man er da perfeksjonist. Jeg ble oppriktig sjokkert og overrasket da det viste seg at jeg vant:)

Veldig stas. Og jeg er allerede klar med nye mål og utfordringer. Og jeg tror Prima følger med!

Tentamen

28. mai 2015 evy Legg igjen en kommentar

I dag var siste kursdag før bronsemerke på mandag. Og jeg hadde tenkt å kjøre alle øvelsene, men ha full belønningspott etter hver. Det ble ikke helt slik, vi skulle alle ha en gjennomgang. Og vi skulle ut sist, god tid til å få nerver her altså. Og det var bikkjekaldt!!! Bikkja måtte sitte i en bil, vi lånte litt plass- og synes nok det ble mye venting, så ho var høy når ho endelig kom ut.

Kjente at siden jeg var nervøs så var jeg litt krassere enn normalt. Det tok jeg hardt tak i. Og fikk til en fin attitude etterhvert.

Så var det min tur. På gress(jippi- not).

Tannvis: 10 veldig fornøyd.

Lineføring: 9 ho begynte bra, datt så litt ut på rett strekning, og så kom ho seg godt igjen. At jeg mister all av retningssans- så den lineføringen så litt tjo hei ut.

Dekk fra holdt: Begynte bra, så fikk jeg kommando om å legge ho ned, gav så kommando og merket at noe var helt galt. Hun la seg fra stående. Min ALLER FØRSTE NULL!!!! Resten av øvelsen gikk knallbra. Jeg tenkte ikke engang at det var noe som kunne skje en gang. Falt meg ikke inn. Jeg fikk så sjokk at jeg ikke engang ble sur eller frustrert.

Stå under marsj: Vi fikk 9 tror jeg. Hun sto greit, stoppet greit( kunne kanskje vært noe kjappere) Sto greit når jeg gikk tilbake, og hadde en fin fvf.

Enkeltdekk i ett min: 9,5? eller 9. Kjapp neddekk, la greit. Pen oppsitt.

Samlet fikk jeg tror jeg: 9.

Så da har jeg fått min første null. Jeg hadde faktisk ikke klart bronsemerket med dette…. det kjenner jeg litt på. Men det er ikke noe krise. Men jeg kjenner veldig på at klarer jeg ikke bronsemerket til mandag, så tar jeg nok det litt hardt. Jeg føler vi er mer enn gode nok til å klare dette.

Men Prima er ingen maskin, jeg er ei heller. Og nerver spiller inn.

Nå er tanken at jeg ikke trener noe før mandag. Ikke en ting, bare ferie.

For den nullen, er bare nerver eller noe rart- for dette kan vi.

Jeg skal bruke helga til pusteøvelser og mindfulness:)

Lydighets konkurranse på Hove, og masse trening.

27. mai 2015 evy 2 kommentarer

Vi var forrige helg, og det var spennende og motiverende å se de mange flinke ekvipasjene. Det var fint vær, masse fine folk å prate med, og hunder å fotografere. Her er et knippe bilder fra dagen:

Og denne sjarmerte meg i senk. Navnet er Snap, og han imponerte:) Og jeg er valpesjuk.

Fra fellesdekken i kl 1.Synes det er gøy med så mye forskjellige raser

Det var en fin dag, og Prima oppførte seg bra i buret, og ellers. Veldig gøy at vi traff både moren og søstra til Prima- det måtte jo foreviges med bildet:

Poecilias Pretty in Pink(Prima), Poecilias Orange Clockwork Orange(Bonus) og Vassruggens Ålgå Mildir (Supra)

Er det ikke fine?

Ellers har vi vært svært aktive i det siste, og det er så gøy. Jeg storkoser meg, men er nesten bekymret for at ikke Prima får nok hvile, men ho er like med.

På søndagen var vi på lang tur med innlagt sykkeltur. På mandag ble det først lydighetstrening med en gruppe, knallgøy og hun fungerte så bra.

Jeg hadde lineføring. Og fikk tips om å belønne korte strekninger, gi godbit og mens hun tygger gi kommando- så en slipper at snuten flyr ned. Og hun fikk noen skikkelige fine strekke.

Fikk også vite at hånden kan ikke holdes i en posisjon- sukk. Jeg har jo jobbet med det, for jeg har jo en hund som ikke liker den hånda i fjeset. Sukk. Men jeg gjør ingenting med det før merketaking- det blir bare dumt. Men greit å vite det.

Ellers hadde jeg innkalling, og det ble bumping over en lav sko- juhu lissom. Da fikk jeg tips om å gå helt tilbake og vise henne inn på plass. Og det fungerte, så her må det bare hjernevaskes over en lav sko. MEN dette er heller ikke noe jeg gjør før merketaking.

Og bare for gøy, så prøvde jeg for første gang hopp over hinder. Og det kunne bare Prima lissom. Ja ha, så greit:)

Og hun lå i fremmed bur i fremmed bil, helt greit.

På kvelden ble det jommen ny trening. Ligge bak i ny bil, jada sier Prima. Ligge i bur gikk fint. Og her fikk jeg kommandering- og jeg kjente på nervene med en gang. Men vi fikk gode ord for lineføringen. Vi fikk også samme beskjed på innkalling, men som sagt det jobber med med senere. Stå under marsj var veldig bra- JIPPI. Kjempefornøyd. Fikk også en fellessitt i 2 min(aldri gjort før) Gikk strålende. Fellesdekk i 2 min- helt supert:)

Var en sliiiiten valpis på kvelden.

Neste dag var vi på lang tur, og så dro vi på rallytrening:)

Og det var en hel kl2 bane, aldri gått slik en bane før. Første gang gikk mor feil, og disket på min et skilt. Andre gangen gikk hun løs, og vi disket på samme skilt- men er ikke noe jeg lærer inn like før merketaking. Og hun gikk så utrolig bra. Knallfornøyd. Og lå knall i buret.

imorres traff vi også to hunder som kanskje kan bli nye turkamerater. En RR og en blandingshund. Prima tok helt av og tok sjarmørbad i råttent grass….uhu.

Idag har hun hatt sjarmøretappe på Assev i dachsundklubben:) Bare kos og klapp.

Bilder av hunder

22. mai 2015 evy Legg igjen en kommentar

Hun er pen lille snuppa mi:)

Weimaraneren Malou, en fransk skjønnhet.

Synes den lille gullmynten min begynner å bli rektig godt skrudd sammen jeg.

Så var jo dachse vennene med. Her er det full lek med Billy

Og Prima kan være framfusende, og har mye i kjeften, men ho skjønner alltid når overmakten er for stor:) Nei da hun legger seg ganske fort, og er mye mykere enn den svære grevlingkjeften skulle anta:)