Alle innlegg av evy

Høstens planer

Jeg elsker høsten, fargene, roen som kommer sigende etter en hektisk sommer, at det blir litt kaldere, og at det er koselig å trekke innomhus.

Pga corona har jo alle planer blitt omkalfaltret, og snudd opptil flere ganger.

Vi startet med at NM i rally gikk adundas, og det ble en skikkelig knekk. Et mega motivasjonsfall kom, og jeg gadd ikke trene, jeg hadde jo ingen mål lenger- alt var usikkert og litt farlig. Kjente jeg fikk en total mental knekk, og sleit. Så sleit jeg meg opp igjen, og tenkte: jeg snur helt om- jeg går for et cert i lp.

Så da kom iveren, det ble kurs, vi trente med flere, jeg koste meg- så fremgang…….. og så sa kroppen til Prima- NOPE.. dette funker ikke. Så da fikk jeg en ny mental knekk. Ingenting funka lissom, ingenting skulle gå vår vei..( og ja det skjedde med mange, jeg var ikke alene) Så da mista jeg motivasjonen igjen… NM kom og gikk- jeg så det på stream etter jobb….jippi lissom.

Men så tenkte jeg at jeg måtte ta haue opp av sanden( struts putter aldri hodet i sanden- lurer på hvor utrykket kommer fra).

Så jeg tenkte at jeg får vel satse på RL da, er visst der vi har sjangs. Så jeg trente litt, ble litt trening, og så droppet jeg KM og CUP, jeg har ikke motivasjon i det hele tatt. Føler det ikke er noe utfordring- men jeg vet jo at vi ikke gjør alt bra, at ting virkelig kan forbedres….

Så de gangen vi har trent er det pga Prima, ikke meg. Nå er jeg litt i limbo, jeg har ikke lyst til noe. Da har det at pga coronaen så ble TdF(tour de france) ble flyttet til nå en sovepute- for da var det tre uker jeg ikke trengte å ta noen avgjørelser eller trene særlig. Ja jeg er en av de som sitter i 8 timer pr dag og ser på- og NYTER DET. Prima er dritlei av tdf- og det er ho ærlig på. Det har blitt turer, og hun har jobbet for maten- men enn det har det ikke blitt.

Jeg har vært i denne situasjonen før, men aldri så lenge. Jeg føler jeg flyter rundt uten mål og mening. Jeg har meldt meg på kurs, men gleder meg ikke, har meldt meg på innetrening- gleder meg ikke. Men et sted må jeg begynne. Kanskje jeg bare må trene meg til å bli glad i det igjen???

Vi har trent nosework, og jeg synes det er litt gøy. Men føler det er lite progresjon, og lite fremgang- har dog meldt meg på en slags konkurranse…. lenge leve galskapen.

jeg drømmer egentlig bare om å surre rundt i skogen, henge opp ei hengekøye, tenne bål og bare være til.

Men får jeg tusta meg til det- nei…. det er den berømte dørstokkmila som er blitt reine muren.

og nå øker Covid trusselen igjen, livet mer usikkert…. og jeg kjenner jeg er sliten av hele 2020.

Når minnene er tilbake

Det er så rart at nå er den fine hunden er borte…. at nå er det kun minner igjen.

Det var en første jaktgolden jeg ble kjent med, og jeg falt hardt for rasen. Sånn så at jeg endte opp med en selv.

Fine Lotus

Vi har hatt noen knall turer sammen, og Lotus var en utrolig flink, og god oppdrager til en gærn spinnvill valp:)

Vi feiret bursdager sammen, og hadde noen fantastiske stunder med denne fine kjekkasen.

Han var opprinnelig bestevennen med Zebra, og han synes nok at denne jyplingen var ganske annerledes, men de ble gode venner okke som

Dette bildet har jeg på hylla, fra en av de fineste turene vi hadde.

Vi kommer til å savne deg Lotus. Du hadde et fantastisk liv, du var en stor del av livet vårt, og du var noe helt spesielt. Du ble 12, 5 år, og jeg håper Prima blir minst like gammel.

Hvil i fred, vakre mann:)

Den høye, mørke og kjekke

har ordet:)

Det vil jo si meg, altså Emil. Den kjekke, smarte, mørke og sjarmerende bestevennen til Prima.

Atter en gang har jeg vært på eventyr, og jeg storkoser meg på disse eventyrene. Får egen tjener, får bade, og snorke så høyt jeg vil.(noen vil påstå at det endog durer i veggene)

Men en fin lørdagsmorgen kom tante grusom, som er matmor til Prima, og DAMA Mi… det er verdens beste turtante. Ho fortjener å bli kalt DAMA MI. Ho liker meg så godt skjønner du.

Der tante Grusom kan si, nå må du tenke deg om, eller idag må du jobbe for maten, eller dette klarer du. Så gir DAMA Mi meg godt med mat, ho står tidlig opp, ho blir gjerne med ut på tisseturer i lyngen i de mørke nattestider, og ho elsker at jeg durer:) Dette er jeg helt sikker på. Og når vi er på tur, så går ho i mitt tempo, jeg får lukte og markere- jeg får også bade i alle kulper. Hva er det som ikke er perfekt med DAMA MI lissom. Helt perfekt. Selv om jeg har verdens beste matfar og matmor, så hadde det kanskje vært lurt å hatt en ekstra tjener sånn som DAMA MI der au…

Så med en slik fin dame, er det jo ikke rart at turen ble veldig bra:)

Det som er greit er at når jeg er trøtt- det er litt slitsomt å være på tur med tre damer(hihihi) så kan jeg durer litt for meg selv, mens de sitter å kakler på kveldene.

Praktisk med egen fotograf på tur også, som tar bilder av en.

Det ble mye bading, det sier seg nesten selv, når man er på tur med Prima. Jeg klager ikke, det er veldig deilig- og jeg er jo så barsk i vannet- og reine baywatch intro drønner når jeg kommer i land. Bare se:

Det var en deilig tur, og jeg storkoste meg. Fikk bada, hvilt ut, spist god mat(DAMA MI er under opplæring på akkurat mengden- mer er mer sier jeg bare:)

Så alt i alt, en kjempefin tur, herlig med egen DAME:)

Gleder meg allerede til neste gang:)

Snakkes, hilsen han mørke, sjarmerende, høye kjekkasen!!

E digge dæ

Eg seie bare så du vett det
Eg har så sinnsykt sans for deg
Du e engel du e go som gull
Ja bare så du vett det
Men kossen kan eg sei det
At eg digge deg eg digge jo deg

Gratulerer med dagen. Er helt vanvittig at du allerede er 7 år. Jeg fatter ikke hvor årene har blitt av

Vi har hatt et fantastisk år, skal fortelle mer om det siden. Men jeg er så takknemlig for at du finnes, og er min.

Du er der når natta er lang, når smertene er store, og tankene tunge.

Vi har hatt fantastiske turer sammen, vi har opplevd naturen. Vi har hatt noen turer med venner,og helt alene.

Du er blitt gråere i håret, men ikke i sinn:)

Du er like herlig blidfis som alltid. Takk for ditt utrolig gode humør:)

Takk for at du får meg til å føle meg elsket, og verdsatt.

Ja du har kanskje for mye utstyr, du får kanskje litt for mye mat og dill. Du blir trent, lekt med og mosjonert. Du får meg ut hver dag, du får meg til å oppleve livet på en annen måte.

Vi trives godt i lag. Du får meg til å bli et bedre mennesket, du får meg til å føle mer, og oppleve mer.

vi oppnår ting sammen, vi feiler sammen, og vi lærer sammen. Livet har blitt forandret i det siste, men vi er sammen

Jeg kjenner jeg er utrolig lykkelig for at du finnes, at du finnes i MITT liv.

Du er en utrolig hund, snill, smart, morsom, kjærlig, ivrig, gærn, rolig, herlig, motor til tusen, glede over livet, verdens beste trøst, vakker både utenpå og inni.

ER DET RART JEG DIGGER DEG:)

Skyfri himmel

Det einaste hu ønska seg det
va ein solskinnsdag – skyfri himmel
ein problemfri time i
gode venners lag – nykter, men svimmel
svimmel av glede, så glad for litt fred
det e’kje for møkje å ønska seg det
men hu vet det ska nåke te
det e for tidå ikkje sånn

Men kanskje jeg fikk det? Kanskje vi fikk det i helga?

Jeg tror det, jeg oppnår det jeg pleier på hytta- FRED og RO. I hele kroppen, og en dyp tilfredshet.

Det var ikke de lengste turene, ei heller de råeste plassene vi var. Men vi var sammen, vi var ute- og vi var bare til. Av og til er det nok.

Fotograf: M.Tveit
M.Tveit

Så ønsker jeg deg en skyfri himmel:)

spørsmål og svar

Jeg har fått litt spørsmål etter forrige innlegg, så jeg legger ut både spørsmål og svar her, kanskje andre som lurer på det samme:9

Kommer hun kun til å bli pensjonert fra lydighet??

– pr nå så er det kun det jeg pensjonerer fra, så får vi se om hun viser tegn til smerte på andre ting som gjør at hun må pensjoneres fra det. I første omgang så prøver jeg meg på rally, og ser det ann.

Hvordan merker du at hun har vondt?

-hun begynner med at bevegelsemønsteret blir forandret, hun blir daffere- gir ikke gass på trening, vil sove mer, virker rett og slett mer molefonken. Denne gangen synes jeg at bevegelsemønsteret forandret seg etter en treningshelg- men tenkte jeg bare var en hønemor. Men magefølelsen viste seg å være rett.

Hvorfor tror du lydigheten har skylden? Og hva skyldes det?

-fordi de andre gangen har det begynt på akkurat samme måte. Og det muskulærer viser sammenheng med statisk bevegelsemønster i lydighet. Jeg tror at hun i første omgang gikk så lenge med det, at kroppen selv med massasje, behandling osv- gjerne drar tilbake til samme bevegelse og oppførsel når det gjelder lydighet. Hvorfor jeg tror lydigheten er den store stygge ulven er fordi det har i flere omganger skjedd rett etter jeg har treng lp. Jeg tror har noe med at hun hele tiden er på, veldig spent i kroppen- og blir stiv og statisk.

Har ikke noe annet belegg for dette, annet enn erfaring og min magefølelse. Hun har gått mye tur med kjetting, magebelte, trent på sykkel, svømming, nosework osv- og har ikke fått noen symptomer.

Har hun vondt nå?

-hun har det mye bedre, og får behandling for å hjelpe ho. Det går fint pr idag.

Er dette medfødt?

– aner ikke. Men jeg tror ikke det, jeg tror jeg har trent feil, over lengere tid- og så har det blitt en svakhet som har satt seg i muskulaturen, eller en nerve i klem som vi ikke får bukt med når vi trener lp. Jeg synes også dette er forvirrende og litt uklart. Men jeg vet at når jeg ikke trener lp så er hun bedre.

Er dette en svakhet i rasen?

-nei har ikke hørt om andre en Prima som har hatt dette i min rase, har dog hørt om andre som sliter med noe av det samme.

Vil du ha jaktgolden igjen?

– vet ikke. Det er det ærlige svaret pr nå.

Siden Prima ikke skal ha valper vil du skaffe deg en til nå, som hun blir pensjonert?

-det frister, men ikke pr nå tror jeg. Vi har jo fremdeles rallyen vi kan trene. Så får vi se.

Hvorfor synes du dette er så ille, det er jo bare en hund, og det er jo bare noen sløyfer?

-for noen så er det kanskje det. For andre som meg så blir dette nærmest en livsstill, noe en legger enormt med tid, penger engasjement og hjerte i. Da blir det noe en føler sterkt for, det hjelper heller ikke å ha et godt utviklet konkurranseinstinkt.

Så vil jeg takke for alle gode ord, og støtte- det varmer.

Bare spør hvis det noe mer du lurer på.

Av og til

Er en millimeter nok,- synger en artist…. av og til så går ikke det du hadde som mål, av og til slår verden deg i trynet med verdens største avis, av og til føles alt som et nederlag, av og til må en ta voksne avgjørelser som svir, av og til går livet feil vei, av og til så må en innse at nok er nok, av og til er kanskje ikke av og til godt nok.

Det går en del rykter rundt som jeg vil avkrefte:

  • Jeg har IKKE blitt bedt av oppdretter, om å ikke avle på Prima før jeg kommer i kl 3. Jeg EIER Prima helt og fullt, og kan gjøre som jeg vil.
  • Grunnen til at jeg IKKE har hatt kull på henne er: økonomi, jeg vet det er AD på linjene, jeg følte meg ikke kapabel til å ha et kull. Sånn kroppen begynte å krangle, ville jeg ikke ha valper på henne da.
  • Jeg har hatt flere som har spurt etter valper etter henne, jeg har fått flere parringsforespørsler på henne, hun er også blitt spurt om valpekull fra politi og folk som jobber med hund i arbeid. Det gjør meg glad, og litt trist at jeg ikke har avlet på henne. Det er lett å være etterpåklok.
  • Jeg skylder IKKE på Primas sykdom for at jeg ikke er god nok til å få henne igjennom kl 3.
  • Prima har IKKE allergi, problemer med hoftene, rygg eller ørebetennelser.
  • Prima har et veldig godt lynne, god mentalitet og supre kvaliteter, og ja jeg angrer på at jeg ikke har avlet på henne. Hun har nok tilført noe godt til rasen. Men sånn er det.
  • NEI hun har ikke bitt barn, ei heller skadet andre hunder.

Hvis det er noe mer dere lurer på så send meg gjerne en melding her, på FB, jeg er også på instagram.

Så slipper jeg å få rykter rett i fleisen på stevner… og i sosiale lag.

Og nå skal dere få en fakta til:

LP karrieren til Prima er over, kroppen ho sin takler ikke lydighetens sine råe, raske tilnærming, sånn sporten er blitt så takler vi ikke det.. Sånn er det bare, vi gir oss på topp.

Nosework

Nosework er noe vi har holdt på med i det siste, lite og sporadisk. Det var noe jeg hadde tenkt at Prima kunne gjøre som eldre dame. Prima mener ho er eldre dame, og elsker det:)

Det er ikke likt smeller, som kanskje er mer kjent- men begge bygger på nesearbeid for hund.

I nosework er det tre forskjellige klasser med tre forskjellige lukter. Første klasse er BJØRK, der er vi nå. Vi trener kun på bjørk, og må ta noe som heter luktgjenngjenningstest LGT før vi får starte konkurranser.

Det er også forskjellige lukter i de forskjellige klassene, de andre luktene er Anis og nellik.

Det er også forskjellige typer søk, som : banesøk, kjøretøysøk, utesøk, emballasje søk osv. Så her er det mye å trene på, bare fantasien setter grenser.

Det finnes mer info på Nosework Norge, og andre sider på nett.

Det er deilig med en aktivitet som gjør at hunden er i hovedsete, og en må stole på hunden. Det er heller ikke så mye å trene inn, det er mer erfaring over tid som lærer.

Fotograf: Linda Tølkkø

Vi er helt nybegynnere, og gjør det mest som kos. Driver med det når det passer, og vi er en fin gjeng som trener sammen. Vi er på ulike steder, og vi hjelper hverandre, så veldig bra.

Det er mange som har hevdet at nå kommer neseprøven til å bli helt ødelagt i lp. Igjen så har jeg tro på hunden min, at den klarer å skille mellom disse to helt forskjellige øvelser.

Men jeg hjelper ho på vei, med at ho alltid har vest når vi trener NW. Jeg tror ikke dette blir et problem i det hele tatt- virker ikke slik i det vi har trent på til nå. Kanskje jeg bare har en fantastisk hund:)

Men jeg har nok bare en hund som er glad i bruke nesen, har masse erfaringer, mye grunntrening og elsker å jobbe- da kommer man langt.

Det som er gøy med NW, er at du kan bruke fantasien, og virkelig utfordre hunden, og deg selv.

Jeg synes det er en gøy aktivitet, og det er noe for alle hunder:)

Det er en veldig ny sport i Norge, men det finnes mange fine filmer på IG, og youtube.

Uansett så elsker de fleste hunder å bruke luktesansen sin, og det er kjempegod mental utfordring.

KOS DERE VIDERE I SOMMER

Trening av litt av hvert

Det funket visst å ta a matmor med på kurs, for nå er vi i gang. Det trenes på litt av hvert, triks, lp og litt rally. Kanskje det blir mer av bruks og nosework også. Det er jo gøy å trene hund:)

Men skal innrømme at det har gått mye i lp i det siste, og mye pirking. Heldigvis har vi en gjeng i AOH som liker å trene, da blir det flere treningstimer å putte på banken- slikt liker vi.

Det «dumme» med all denne treningen, er jo at frøkna blir litt rund. Så her er det strengt matregime:) Og siden jeg trener mer, må jeg også øke mosjonen, det fysiske er svært viktig for at Prima fungere i kroppen- når jeg presser henne på trening.

Foto: L.Tølkkø


Heldigvis har denne voldsomme varmen gitt seg, så nå er det jo mulig å trene.

Siden det er lenge siden vi har trent, så er et mange av de små finessene som har forsvunnet litt i glemselen. Så det er mye momenttrening, og pirking for tiden. Men det er gøy å se hvor mye som sitter igjen.

Det er mye lettere å trene når man er flere, og gøyere:)

Så vi har fått noen gode økter nå i de siste dagene- og har kost oss med å være i gang igjen. Så får vi se om det førere til noe. Først og fremst vil jeg ha det gøy, og finne igjen gleden ved hundetrening- vi er på god vei.

Det har ellers vært mye svømming på Prima, topp trening i denne varmen. I går fikk hun sin første sykkeltur på lenge, digg. Ble jo selvfølgelig bading også- det hører med.

Bildet kan inneholde: himmel, utendørs og natur

Vi har også fått noen fine turer med venner, herlig. Så alt i alt en fin sommerferie- gruer meg å begynne å jobbe igjen….Sånn er det når ferien har vært bra:)

Håper dere har det fint, og nyt sommeren.

Ut av glemselen

Matmor har hatt en litt tøff tid i det siste. Ikke for å klage, men det har gått utover meg… mangla visst motifasjon eller noe sånn. Aner ikke hva hu snakker om.

Men heldigvis så klarte jeg å lure hu matmor med på kurs…. da blir det hvertfall party tenkte jeg..

Så da ble det kurs, vi var bare fire stk, perfekt får da får jeg nok egentid liksom. Jeg ante ikke helt hva slags kurs det var, men var klar for alt. Det begynte med at tobente gjengen samlet seg og spiste frokost- fikk jeg noe- NEI. Det var et sånn kurs tenkte jeg da- et sånt: glemme fine sultne hunden helt bort vekk kurs!!!!

HELDIGVIS ble det en bedring. phu.

Men var et ganske slitsomt kurs, for ikke nok med at hu matmor manglet sånn motifisjon eller sånn- ho er særdeles vanskelig å lære opp. Lurte på om ho sliter med litt sånn flemens e.l For jeg måtte gjøre akkurat det samme hele tiden.. opp ned, sitt, ligg, stå, opp, ned osv… Stakkars matmor ikke lett å få det til. Jeg prøvde å være tålmodig. Heldigvis for meg så hadde vi en god instruktør- så ho gav matmor hvile litt da og da…

Men tenk at matmor kan slite så med en biabed, hund- og det å forstå sitt, stå og dekk…..stakkars matmor. Tror egentlig ikke denne pausen har vært god for ho. Her må det masselæring ofte og lite inn. Hjelpes- her må jeg bare stå på.

De andre på kurset var flinke, så jeg innser at jeg må jobbe med matmor- for her har jeg vært slækk.

Men nå matmor er ferien over- back to work I say!!!!

Hør etter rekrutt matmor- sånn skal det gjøres!!

Kos dere videre, håper dere har litt mer villige matmødre/fedre enn jeg har. Men jeg skal nok få skikk på ho:)