Jeg vet ikke helt hva som har skjedd, men de siste dagene men det har skjedd noe med tankene mine- og ikke positivt.
Aner at det har noe med at jeg har begynt å trappe ned på medisinen, at det som skjer fremover vil avgjøre ting og tang. Eller vil det?
Ikveld satt jeg på et kurs jeg har nigledet meg til lenge, og plutslig så smatt tanken inn- åffer gidder jeg å betale 4900,- for et kurs med den bikkja. Jeg skal jo kanskje avlive ho i februar. og tenk om ho blir skada… eller ho ikke tåler det. Det er vel det vi prøver å finne ut, da må jeg jo tore å gjøre det. Men akkurat nå har jeg bare lyst til å pakke ho i bomull og bobleplast- og gjemme ho i et skap.
Jeg har også blitt mye mer emosjonell når jeg tenker på ho. Hvor mye ho betyr for meg, hva som kommer til å skje, gjør jeg det beste- går jeg for langt, har jeg ikke strekt meg nok? Er jeg egoistisk.
Men jeg vet egentlig inni meg at jeg kan forandre mening, men jeg kan ikke gjøre det på bekostning av Prima.
jeg krakelerer i avgjørelsen min- noe som er kjempeteit fordi det er lenge til februar(og kort)- og kanskje alt har forandret seg til da.
Tankene mine har også begynt å snuse på at jeg kanskje bare skal ta NM som et leiropphold, at det kanskje er siste gangen jeg er der.
Mens konkurransedelen i meg sier at det er jo superteit. Du kan prestere uansett.
Akkurat nå er tankene mine krakelert, og viser sprekker og sår…… og jeg vet ikke helt hvor jeg går fra her. Sannheten er vel egentlig at jeg er drittredd for hvordan det går fremover…..
Beklager bablinga- jeg måtte bare få det ut. Imorra skal jeg på kurs å lære mestre nerver, få selvtillit og gjøre det beste jeg kan. Da fungere ikke disse tankene…
Vi har jo holdt på en god stund med dette. Faktisk over et halvt år. Eller enda mer faktisk. Nå er vi inne i sluttoppløpet- de siste månedene vil vise hva som skjer videre. I dette innlegget vil jeg for min egen del og deres fortelle hva som har skjedd.
Bildet ovenfor er et fint bilde som viser akkurat hva jeg oppdaget på Prima, hun forandret gangarten. Hun passet mer, hun ville ikke holde oppe farten når vi syklet, hun virket motvillig til å gjøre enkelte øvelser som dekk, dårlig fart i innkalling. Hun hadde også en stiv og rar gange bakfra.
Hun ble sjekket grundig, røngtet- jeg fryktet spondylose. Det viste seg at ryggen var kjempefin, hoftene var fine, albuene var fine. Hun hadde svært lite slitasje til å være en «brukshund» Siden det ikke satt i skjelettet måtte det være noe muskulært el. Så hun ble grundig sjekket, og hadde utslag på rygg- store utslag. Så vi antok da at hun trolig har vondt i ryggen, en muskulær belastningsskade.
Så istedefor å bruke kjernemusklaturen, så har Prima overkompensert med å bruke de store musklene oppe ved hofta og fremover i ryggen- det er ikke de laget for. Så det er blitt feilbruk, betennelse pga feilbruk og så har det ballet på seg.
Så jeg måtte gå tilbake, og tenke grunnleggende trening. Vi fikk også hjelp på veien.
og mange veier vi har prøvd. Vi har prøvd forskjellige ting som kiropraktor, som fungerte men i kortere perioder. Etter et massivt tilbakefall for over tre mnd siden, så bestemte jeg meg for å prøve en ny innfallsvinkel. Det ble medisinering over lang periode. Det ble mye mer å løpe fritt(langline), mye mer mosjon, og mye mer styrketrening- også kjernemuskulatur. Jeg heiv meg også på et onlinekurs i akkurat kjernemuskulatur og trening- men siden vi fikk et tilbakefall midt i- gikk det ikke.
Vi har hatt godt utbytte av massering, og laser(laser er så nytt at der har jeg vel ikke sett så mye effekt, men det har hvertfall ingen minussider). Jeg har massert mye her hjemme også, jeg har brukt BOT dekken. Vi har også begynt med det Prima trolig synes er morsomst. Vanntredemølle
Vi begynte i det små med 6 minutter, og nå er vi oppe i over 20, med motstrøm mesteparten av tida. Dette tror jeg har vært med å bygge gode muskler på Prima, og hjulpet på balansen. Skal skrive mer om vanntredemølle i et annet innlegg- det er spennende.
PS: og at man får en real tørk, og deilig drakamp med håndkle er heller ikke å forakte:)
Nå er jo varmen kommet, så man får lov til å bade også, da er livet nesten komplett synes Prima.
Her blir det både svømming, og vading/løping på langgrunt vann.
Vi har også tatt opp sykling, og her ser jeg store fremskritt. Hun vil fremover, lite passing, klarer fint 10-15 km.
Vi får også lov til å kløve, vi har ikke så mye i kløven- men vi koser oss med fine fjellturer
Vi har også begynt veldig lite med kjettingtrekk igjen, her går vi for lav vekt og heller lengere turer.
Dette kartet synes jeg er fint, det viser hvilke muskler man bruker under hvilke øvelser/trening man bruker.
vi har målt musklene til Prima igjennom sykdomsforløpet, og selv om hun viser flere cm med større muskler- er venstre siden fremdeles mindre. Hva og hvorfor vet vi rett og slett ikke.
Det kan være skaden ikke kan fikses, at det ligger en nerve i klem så beinet ikke får like god tilførsel. Hva som helt feiler Prima vet vi ikke, men nå er vi på oppløpssiden. Vi skal av medisinering… hva som skjer da er jo det store spørsmålet. Holder ho seg frisk med alt vi har lagt ned denne våren? Vi vet ikke- vi aner ikke. Men som dyrlegen sa:
Du har gjort alt du kan, du har lagt et godt grunnlag- nå må vi bare se.
Hun har gått ned i vekt fra 23,8 til 22,2kg
Hun har gått opp ca 1,5-2 cm i muskleromkrets, dog er det mindre økning på en side.
Hun virker livligere, blidere, mer fornøyd, mer på og vil mer.
Hun har gått på Neurontin og Metacam, begge uten problemer.
Vi har gått fra dette:
til dette:
Nå blir det enda mer trening fremover, og nå blir det også å se fremover mot NM. Kryss fingrene for oss på veien videre:)
Jeg selv går med bevende hjerte, og litt nerver inn i sluttspurten.
Så må jeg rette en takk til alle som har hjulpet og heiet på oss på veien:)
Prima her. Siden Emil fikk skrive om den kule, fine hytteturen, så ville jommen jeg også.
Jeg elsker å være på hytta, og det var ekstra kos at vi fikk med Emil, og tante M.
Veldig gøy å vise Emil hvor gøy det er med hyttetur.
Jeg ble kjempeglad når jeg skjønte hvor vi skulle, og prøvde å fortelle Emil om det, men han var jo kjempeopptatt med alle luktene:)
Men gjett om han ble glad når han skjønte det:)
Vi dro på fjelltur, hadde med kløv. Heldigvis ble det masse bading, jeg elsker bading
Heldigvis har Emil også skjønt gleden ved å bade, og blitt mye tøffere- så vi storkoste oss
Det var så utrolig herlig å være på hyttetur med de beste vennene som finnes- jeg elsket det. Skulle ønske hyttetur varte hele tiden
Tror de tobente synes det var veldig koselig å ha med seg to fine bisker, særlig fordi vi hjalp dem med å bære:)
Vi fikk noen fantastiske turer, og badet masse. Vi fikk god mat, og godbiter, så sov vi foran ovnen på kvelden tett inntil hverandre, sånn som gode venner gjør. Jeg synes det er ekstra stas å ha med Emil på ting og tang, vi er bestevenner- og det er skikkelig kult å være med Emil.
Matmor koste seg med at jeg er i farta igjen, begynner visst å bygge muskler og bli sterkere. På kvelden ble det grilling, og masse mygg…
Det er trygt og koselig å være sånn deilig sliten i kroppen, ligge foran ovnen, og høre at de tobente snakker sånn koselig sammen. Bestevennen din snorker ved siden av seg, da er livet rett og slett veldig godt.
Takk for en kjempetur Emil, og takk for helga tante M. Jeg håper Emil vil være med på flere hytteturer, og flere badeturer.
Jeg heter Emil, eller mitt offisielle navn er : Fieldvalley’s Bernt Emil.
Jeg er en kjekk, staut labrador mann i min beste alder, og er til kjempeglede og lykke for alle i min vennekrets.
Av og til så kommer hun jeg kaller tante grusom og passer meg, det er ikke så ille for hun har med bestevennen min Prima, og ho Prima ho kan det å lage leven og fest:)
Så det blir sjelden veldig rolig når vi er sammen, mye gøy og fjas.
Men altså vi hadde hatt noen dager med masse turer, jeg måtte trene litt( hva er vitsen), og jeg måtte også finne maten min i skogen- tante grusom mente at det var gøy(skjønner dere hvorfor hun kalles tante grusom?)
Men det var faktisk litt morsomt, men det tok jo lang tid å finne alt maten da..så ble et langt måltid- det er jeg jo ikke vant til. Jeg pleier å gafle det i meg ganske kjapt- jeg er jo labrador!
Men så begynte tante grusom å pakke, dra ned kløven min, putte oppi langline- jeg ante at noe skulle skje? Men hva? Prima var til liten hjelp- ho synes jo alt er gøy, og at livet er en eneste fest!
Prima ble jo helt vill når hun skjønte hva vi skulle- jeg ante derimot ikke hva som ventet meg… men siden Prima ble så glad så antok jeg at nok var noe morsomt.
Vi ble puttet bak i en bil, fremmed bil, med fremmed sjåfør, og bilen ble pakket full.
Så stoppet vi et ukjent sted for meg, med masse ukjent lukter så der fikk jeg brynt nesa mi.
Prima og Emil
Så ble vi puttet i bilen igjen, og kjørte enda mer….men nå begynte det å lukte ganske spennende.
Vel fremme, var det jo hytte, vann og fjell. Vi skulle på hyttetur- det var stas. Spennende hytte, masse nye lukter, vann rett i nærheten og en ny tante- så mye gøy på en gang!!
Det ble ganske snart en tur rett ved hytta, og det var så mye spennende å lukte på, de tobente snakket om morgendagens fjelltur- og jeg var egentlig ganske sulten.
Heldigvis hadde de husket mat!!! Og etter det, så var jeg veldig sliten, så jeg sov masse, og ladet opp til denne fjellturen.
Neste morgen fikk vi bare en liten morratur for det var øspøsregn, det gjør jo ikke vi firbente noe, men de tobente ville vente med fjellturen til det lysnet. Heldigvis ble det finere vær, så da skulle vi på fjelltur. Vi firbente måtte bære litt vi også, og det går helt greit- fint å hjelpe til litt.
Det var en herlig tur, jeg fikk den ene nye tanten å ha i bånd, å passe på- og det var kjempetrivelig. Ble en ganske lang og slitsom tur, men jeg gikk på- skulle dog ønske det var mer mat involvert…..
Men det ble masse bading, det er stas!
Det var kjempegøy, og vi badet masse. Etterpå fikk vi et lite godbitsøk, tante grusom er veldig opptatt at vi skal finne maten selv virker det som???
På vei hjem, var det litt roligere tempo, men vi hadde jo hatt det så kjekt. Vel tilbake i hytta var det deilig å slenge seg i sola på terrassen, mens de tobente grilla- og jeg fikk masse MAT! Dessverre delte ikke de tobente maten med oss, grådige folk!
På kvelden ble det kveldstur, da var det fint at det var litt rolig tempo- så en kunne finne roen. Det var deilig når kvelden kom, la meg på et mykt teppe, og bare koste meg. Prima sov ved siden av meg, de tobente kjadda- og livet var bare herlig. Det siste jeg oppfattet før jeg dormet av var……..imorra skal vi til Himmelsyna…..
Jeg vil atter en gang skrive litt om utstyret til hund som jeg er fornøyd med.
Vi starter med trekkbeltet.
Jeg har har nonstop sitt med beinreimer, og det er et godt belte:
+ det kan stilles til flere størrelser
+ det er grei bredde på det
+det tåler mye, mitt er like fint etter mange års bruk
Minus er:
Det er ikke bredt nok i ryggen
Jeg liker ikke hvordan man fester strikklinen
Jeg liker ikke hvordan nødknappen fungerer
Jeg kjøpte så et Baggen trekkbeltet:
+ Jeg liker at det er såpass bredt
+god refleks
+veldig enkel måte å feste leie/strikkline på
+det er strikk i selve beltet også, og det øker komforten
+veldig enkel nødløsning
Minus:
Har ikke funnet noen enda, men vil tro at strikken i beltet kan fort bli slitt etterhvert.
Det er viktig med et godt magebelte, særlig hvis du skal gå med hunder som virkelig ligger i selen, eller når en går med to.
Selen til hunden er et annet viktig poeng, det er utrolig mye dårlige seler dere ute. Jeg har hatt med mine forrrige hunder god erfaring med Non-stop sine seler, men Prima passer ikke noen av det. Så jeg måtte virkelig lete, og prøve masse.
og måtte omsider innse at denne snuppa måtte ha spesiallaget sele, så da søkte jeg litt rundt- og fant Minipina. Er utrolig fornøyd med selen derfra.
Det som også er gøy er at en kan velge farg og utseende selv.
Jeg brukte også kløv denne gangen, og også her er det en real jungel.
Denne gangen brukte jeg favoritten min- tror det er Dogman, en rød kløv, som sitter godt, er grei kløvvesker, lite seler og ekstra festing, tåler en støyt. Minuset er: det er hull i veskene for å tre rem igjennom- det fører til at den ikke er vanntett.
Strikkliner er også noe jeg har brukt mye, og som jeg synes det er veldig mye forskjellig ute å går.
Jeg er veldig fornøyd med denne som på bildet ovenfor, som er et MR kobbel.
Jeg er også veldig fornøyd med Non-stop sine liner, det eneste jeg har hatt problemer med der er krokene, som har knekt i vinterkulda. Og jeg synes ikke den nye skrukroken er noe høydare.
Så må en tenke på sin egen utrustning, og hvertfall nå- husk myggspray.
Men vi hadde en kjempefin tur, og jeg er glad vi pakket ting i plast i kløvene, og hadde med langline.
PS: Husk å sjekke for gnagsår når du bruker sele, el kløv, og får våt hund pga bading.
Det er også viktig med et godt halsbånd, gjerne med nr id tag. Da hvis hunden forsvinner så har en mulighet for andre å se/mulighet til kontakte deg.
Vi forsetter på vår ekspedisjon, og det går fremover sånn jeg ser det.
Det er ukentlige timer med vanntredemølle, som Prima heldigvis elsker.
Vi kan mosjonere litt mer, vi får sykle to ganger i uken- det synes mor er deilig i disse båndtvangstider. Og hun trenger å trene opp utholdenheten og kondisen- som er forsvunnet totalt.
Vi har også turer i skogen, gjerne ulendt terreng, der hun må jobbe med kroppen for å komme seg frem. Det styrker både kjernemuskulatur og styrke i kroppen.
vi får nå også lov til å trekke kjetting igjen- skal bli deilig å få trent ho litt ren styrke også.
LP og RL får også litt, tar det litt med ro- men det er tydelig at hun blir veldig mentalt fornøyd når hun får trent litt.
Fremove nå er det jo mindre konkurranser, mindre trening- folk drar på ferie. Da skal vi virkelig jobbe, legge inn masse trening og komme i form. Så får vi se koss det går:)
Jeg leser en god del hundebøker, jeg kjøper, og låner gjerne fra andre. Jeg liker å ha hundebøker, men synes det er gøy å låne fra andre. Da får jeg lest bøker jeg ikke selv kjøper, eller ikke får tak i.
Her er noen av de bøkene jeg har lest i det siste- det er både rene fagbøker, og skjønnlitteratur.
Lauren Berenson skriver krim med hunder som en stor del av historien. Jeg har stor sansen for serien hennes, og koser meg med hundekosekrim:)
En forfatter jeg aldri har vært borti før. Jeg fikk tipset fra en bekjent som bor i USA, og bor rett i nærheten av kennelen til denne forfatteren. Hun har et helt nytt syn på hundehold og samhold. En spennende bok som kanskje vil få deg til å tenke annerledes enn du gjør:)
Hallgren har mange gode og fine bøker, her er en av de nyeste. Fin bok, med lettforklaring tekst og bilder om hundens signaler.
En annen serie med krim/spenning og hunder.)Denne forfatteren har jo også skrevet veldig mange gode bøker om hund. Denne er intet unntak. Er svak for bøker fra min barndom eller enda eldre:) En fin og oversiktlig bok når du skal planlegge treningen din, og holde oversikt over hvordan det går. En fin enkel bok om rally, på svensk.
En grei bok om hans filosofi om hans trening. Grei nok bok, mye har vært sagt og ment før.Fantastisk bok, en av de aller beste bøkene jeg har lest om akkurat dette emne. En bok som alle som trener hund bør ha i bokhylla.også en svært god bok om fysisk trening og oppbygging av hundSvært god bok om en av hundens viktigste sanser.
Jeg skulle være med i klubbmesterskapet helt uoffisielt. Det var to stevner i klubben denne helga, det var RL, og det var LP. Dyrlegen sa jeg kunne velge ett stevne, da valgte jeg LP- for det er der det er mest trøkk, mest fysisk og der jeg best kan se om hun tåler dette.
Jeg kjente på nervene, selv om det bare var et treningstevne for min del. Jeg tenkte at vi aldri kom igjennom hele programmet greit, og jeg forventet nuller- så skulle jeg øve på de.
Det ble ikke helt sånn.
Jeg fikk lite oppvarming, lite mosjon på morran før stevne(vanligvis er vi jo på sykkeltur på hvertfall en mil før et stevne). Så jeg tok det helt med ro. Prima virket i fin form, og virket på et veldig godt humør- tror ho gledet seg til å få brukt seg. Merker at hun trenger å få brukt seg, hun blir mye mer fornøyd mentalt.
Fotograf: Linda Tølkkø
Jeg var helt alene i klassen, det var jo litt kjedelig- hadde jo vært gøy å se hvor jeg lå i forhold til andre. Men vi hadde heldigvis mange rekrutter- så er det bare å håpe de vil forsette videre.
Ble en ensom fellesdekk. Der lå hun heldigvis som en dronning, og jeg fikk en grei 10.
Lineføringen har jeg jo nesten ikke ikke trent på pga skaden hennes, så der har vi mye slurvefeil, og mistet poeng. Men fikk mye mer enn jeg hadde håpet på.
Prima var fin i ringen, litt hopp og sprett men var mye letter å roe ned en tidligere. Men jeg må jobbe mer med transportene.
Fotograf: Linda Tølkkø
Så hadde vi en fin L, veldig fornøyd. Var knallfornøyd med innkallingen der fikk vi også 10:)
Dirigeringen derimot var desverre noe vi må jobbe mye mer. For hun blir så opptatt av apportene at hun har ikke tid til noe stopp.
Hinderet var bra, her har vi jo slitt før- deilig at det har løsnet.
Neseprøven var jo den store bøygen- der regnet jeg med at alt kunne skje. Men at jeg skulle få 7 var jeg ikke forberedt på- herregud for en gullmynt. Vi har jo ikke trent på stevnesituasjonen i det hele tatt.
Fotograf: Linda Tølkkø
Fotograf: Linda Tølkkø
Så fikk vi 9 på å løpe rundt kjegle- da forsto jeg ingenting… den vofsen altså- hun forundrer meg stadig.
Ruta var fin- ho jukser litt, men det holdt til en tellende poengsum
På avstand så trodde jo at jeg skulle få null fordi hun beveger seg så mye- hun har jo låste forben og bakben om en annen. Men nei…. hun kunne ikke stå….
Sannheten er nok at hun begynte å bli veldig sliten- for hun var totalt utslitt når vi kom ut av ringen. Men det var en god gjennomkjøring- det er lys i enden av tunnelen hvertfall lp messig. Helsemessig vet vi ikke enda.
Det som var best var at hun virket fin dagen derpå, sliten mentalt- noe som er helt greit. Utholdenheten må nok jobbes opp igjen, men fysisk virket hun grei.
Så får vi se fremover, akkurat nå nyter vi lange turer, sol og nesten sommer:)
Klubbmesterskap i AOH på en herlig solfylt dag. Tror vi var flere som fikk litt farge i kinna den dagen. Koselig stemning, masse flinke hunder og førere, og mye bra lp.
