De siste bildene av snø, og snølek.
Snart er det konkurranse,og er jeg herlig skal jeg trene begge dagene før konkurransen, og jeg skal mosjonere ho ekstra den dagen jeg skal gå. Det å være sliten fysisk hjelper på både Prima, og det hjelper på mors nerver.
Men her bilder:
Herlig snøtryne:) 
Shake it baby
Ho storkoser seg:)
Vakker jente:)
Plutslig hørte vi lyder under snøen- og her er Prima på musejakt.)
HALLO
Prima leker redningshund, og redder våte, forkommne, redde godbiter.
THE END
Nå som våren titter frem, er det godt med litt bilder av vakre frøkner med snø i barten:)
Jeg er så glad over at våren kommer, jeg gleder meg til alt blir varmere, grønnere og skjønnere. Gleder meg til å være mer ute, kose seg med sykling, lange turer og hytteliv.
Jeg har gledet meg til sykkelsesongen, desverre er det blitt kluss i maskineriet til matmor- så dette blir ikke sesongen jeg denger de i konkurrentene mine i sykle til jobben. Som er årets høydepunkt for meg. Dette er sårt for meg, men på lang sikt er det vel lurt å være fornuftig!
Prima er i fin form, løpetid er på vei, det er mer markering, mer slapp Prima, mer snusing. Og hun er mer rolig i hodet sitt- ikke akkurat på lørdag da……
For vi var blitt invitert med på treningssamling,og med sommerfugler i magen sa jeg ja. Jeg trenger treninga, og jeg trenger å trene med andre, lære og observere.
Denne lærte meg, at størrelsen er på innsida:)
Tøff liten sak, som tok alt på strak labb.
Det sitter ofte mellom ørene gitt:) Så vi kommer langt med selvtillit og at en tør å prøve.
Prima var klar for alt når hun steg inn dørene. Så etter å ha jobbet med å gå henne ned litt, fikk jeg til noen fine fvf strekker. Ser at jeg må være obs på vendingene- der blir der gjerne litt hopp og hei.
Jeg fikk hjelp til å bli kommandert, og fikk noen skikkelig lange fvf økter, det er viktig å for lære Prima å holde ut. Jeg lært en noe viktig:
Greit å vite forskjellen, og ha det i mente.
Jeg fikk også noen gode rutesendinger, her må jeg øve på både nøyaktighet, og det store bildet. Her har jeg mye å øve på. Men Prima elsker øvelsen:)
Avstandskommanderingen var dårlig, selv med belønningiboks- så nå må jeg tenke nytt. Da har jeg det å jobbe med.
Men hopp over hinder var bra, stå under marsj. Apportering var bra, men pass på innsitt, jeg beholder innsitten jeg har på innkalling, tror det bare blir forvirring om jeg bytter. Jeg må også få vekk alle kommandoene mine, jeg har for mange.
Fellesøvelsene gikk utrolig bra, veldig deilig.
Innkalling med stå. Første forsøk ble en knallstå, men dårlig innkomst- nå skal det sies at jeg knapt har trent på siste del av momentet. Men også det løsnet. Veldig gøy. Her må det mengdetrening til.
Fikk også forskjellige folk til å kommandere meg, og jeg kjenner nervene, men klarer å kontrollere det:)
Det er også gøy å se på andre, og se hva de jobber med, hvordan de jobber. En kan lære mye av det også. Veldig gøy å få være med på en slik treningssamling, veldig nyttig og lærerikt. Vi var skikkelig slitne når vi kom hjem:)
På trening i går, fikk vi et gjennombrudd på avstandskommandering.
Hvis vi holder på baklabbene på Prima, så skjønner ho trolig at det er det som gjelder. Dette fordrer også at jeg trener med andre for å få det til. Ha korte, men gode økter på dette. Jeg skal fikse dette.
Ble også kommandert i fvf , og det gikk bra. Ble litt kluss, men ho jobber godt, holder koken og går bra. JUHU.
Fikk også hjelp til ruta, deilig med hjelp til ting man ikke ser helt selv.
Ho var roligere i går, og det er deilig å jobbe når jeg føler hun faktisk tenker før hun gjør noe:) Det er ikke alltid jeg har den følelsen.
Men snart er det konkurranse, så jeg har begynt mentaltreninga mi, og jeg skal få inn noen økter med rallytrening for både meg( lese skilt og baner), og Prima(pirke:)
Men hatt noen fine treningsdager, alltid deilig når ting funker.
Sånne treninger som får deg til å glise fra øret til øret, som får deg til å føle at dere hører sammen- sånne treninger er gull verdt. For min del kommer de sjeldent, men når de kommer er det så verdt det.
I går gikk alt på skinner, jeg storkoste meg og lo under trening. Det var deilig, og jeg så Prima koste seg også. Hva som har skjedd vet jeg ikke helt, men jeg har noen teorier.
Vi har jobbet jevnt og trutt over flere uker med avstandskommandoen. Hovedproblemer her, at hun flytter seg fremover, et særs vanlig problem. Jeg har prøvd å løse det på flere måter, og nja ingen har fungert veldig godt- eller fungert en stund og så bare tull. Denne øvelsen har blitt min hatøvelse nr 1. Frustrasjonen har vært så stor at jeg har vurdert å legge hele øvelsen på hylla for det ble så negativt. i teorien skal jeg ha låste bakbein, men Prima har litt av alt, akkurat når det passer partyprinsessen.
Men nå har jeg trolig funnet noe som fungerer: belønning bak i boks.
Det fungerte veldig bra i går, og jeg fikk noen veldig fine forflytninger- deilig. Så nå er det å forsette å trene i små porsjoner, kjempegode belønninger og variere avstand osv. Nå har jeg trua.
Jeg må også huske å ha rolig stemme, og få vekk at jeg bøyer meg fremover- men alt i alt så ser ting lysere ut.
Jeg har også trent på innkalling med stå, jeg har prøvd musematte. Det ble vel mest sklimatte og party for alle penga. Jeg har prøvd å kaste noe mot henne, men å rope kom, så stå, henda opp av lomma, kaste ball…. det gikk helt i surr for matmor. Prima skjønte ideen, det ble bare masse rot av det.
Så her også prøver jeg belønningbakibolle- og det funket supert. Så strakk jeg strikken for langt, og kommanderte kom rundt for å avslutte- da stakk ho til belønninga. Jommen sa jeg smør sa Prima. Men etter at vi hadde en prat om det, så funket alt perfekt:) Jeg fikk tilogmed en hel øvelse utav det. Veldig gøy å kjenne og se at noe nærmer seg en løsning.
På belønningssida, så har jeg også gjort noen grep. Jeg kamper lite med henne, hun får ofte leken og får fjolle rundt selv. Jeg har også begynt å kreve at hun levere leken i hånda på meg. Vi er godt igang med det arbeidet også. Bruker også mye omvendt lokking for å roe ho ned.
Lineføringen ble også veldig bra igår, vi fløyt sammen. Litt rotete i vendinger, og litt trege holdter- men alt gjennomført fint og sanset.
Vi hadde også fellesdekk og fellessitt, og det gikk veldig bra, kjempefornøyd med det.
Fikk også noen fine rutesendinger, her må jeg jobbe mer med:
Matte- for å sende Prima til ruta fra forskjellige avstander og retninger
Presjisjon i ruta, nærme nærmest shape inn korrekt avstand.
Jeg må også legge på dekk, og kommandering av fører. Men vi er på god vei.
Apportering og hopp over hinder trente vi ikke på, og det er noe vi på jobbe mye mer med.
Vi må også jobbe med kjedene, transportene, utholdenhet og ro i programmet.
Jeg også det verste igjen, transportene og min mentalitet.
Men denne treningen trengte jeg.
Takk for hjelp og råd til forskjellige ting, jeg prøver, utforsker og ser hva som skjer.
Vi har hoppet langt frem i treningen.
Så et lite notis til meg selv: jeg tror at hun er mer samlet og rolig fordi løpetid nærmer seg- det har jeg observert de siste gangene. Da må jeg bare utnytte dette- til hun blir vill og gærn igjen- kanskje noe sitter igjen:)
Jeg gleder meg hvert år til Crufts.
Ikke fordi det alltid er de beste hundene som vinner, eller de beste utøverene som gjør sitt beste, men rett og slett fordi man en gang i året har 4 dager med hundemorro. Og høydepunktet mitt hvert år er denne dama her, med hundenen sine. Jeg har alltid lyst på labrador etter hvert show:
Så er det mye annet å se på også, både godt og dårlig. Det er mye dårlig handling av utstillere, det er feite utrente hunder, og stressa bikkjer med lite kontroll. Men det er også utrolig mange vakre hunder, hunder med utrolig kordinasjon og smidighet i agility, og show hvor de viser frem forskjellige typer hunder og deres bruksområde.
Crufts er gøy- et høydepunkt hvert år.
Var på stevne for ikke så lenge siden, og det var flere ting som gikk igjen. Og jeg sitter igjen med tanker om hva jeg må bli flinkere til å gjøre fremover.
Først og fremst- hunder har ofte store problemer med å generalisere. For oss mennesker faller det oss ofte ganske lett. Vi kan kjøre en type bil, og uten store problemer kjøre en annen type bil.
Hunder har et helt annet syn og måte å lære på.
De kan fint lære en øvelse feks sitt i stua, og den sitter hver gang du ber den om det. Men hvis det kommer folk inn døra, og den blir kjempelykkelig og hopper opp på gjestene så kan den plutslig ikke ordet sitt. Det er ikke fordi den er ulydig, eller dum eller gir deg fingeren. Den har rett og slett ikke forstått at ordet betyr noe i denne sammenhengen. Sitt for den betyr- sitt når jeg står foran deg med godbit i stua. At det kommer mennesker, at du sier ordet bak den og at den er i gangen- er kjempestore forandringer- så store at den ikke skjønner hva den skal gjøre.
Det er som å sette et menneske i en lekebil og be de kjøre den,og like etter kreve at de skal kunne kjøre en semitrailer- noe som overhodet ikke er likt.
Hunder blir ofte kalt for teite, ulydige, dumme, gir fingeren, dominante, hevnlystne osv istedet for å si det som sant er: hunden kan ikke øvelsen godt nok, og kan ikke generalisere.
Jeg kjenner jeg blir motløs og lei meg når jeg hører om folk som i fullt alvor mener at hunden løp feil på agilitybanen, for å hevne seg fordi den ikke fikk pisse på en stolpe i det den skulle inn på banen. Eller at bikkja gir deg fingeren fordi den løper fra fellesdekken,osv. Mange eksempler på at vi misforstår hunden,og måten den lærer på.
Og jeg ser jo også at jeg må bli flinkere til å generalisere, et hopp er hopp i hundehall, på en snødekt bane, på gress, med publikum, uten publikum, med andre hunder, med andre lukte osv. Og jeg må trene masse mer på konkurranseutfordringer.
En veldig fin og enkel film om noe så vansklig som generalisering.
Dette må jeg øve mer på.
Crufts har begynt nå, og det er utrolig gøy å sitte å se live fra dette store arrangementet. Jeg har en drøm om en gang å dra til Crufts, dett er stort. Både på agility, utstilling og andre hundesporter.
Nå er det ikke lenge til konkurranse, og jeg føler fremdeles ikke vi er helt klare, ville gjerne hatt den lille siste gangen å øve på. Men vi får bare hive oss i det, jeg vet jo at det er min feil hvis vi disker- og jeg skulle jo øve på å diske.
Men jeg merker at jeg mer og mer klarer å gå en bane med ho, selv om hun er høy. Jeg må bare ha mer klare kommandoer, godt det ikk er stilpoeng i rally. Vi blir en stor gjeng fra klubben som drar, det er jo litt gøy. Jeg håper å få en god opplevelse.Vi trenger litt mer positiv konkurranse,og få en god gøyal tur.
Nå er det tilbake til Crufts:)
Snø, lys, sol og lykke
Ho får kanskje ikke noen utstillingssløyfe, og kanskje mange golden eiere synes hun er stygg. Jeg synes hun er utrolig vakker.
Fra full fart, til fullt fokus
Her viser hun sitt innerste vesen, hahaaha. Er bare løpe frykteligforttrynet.
Av og til går det litt fort i svingene med sånne Primagærninger
Litt kaldt på tottene var det, men det glemte man fort. Potesokker fungerer utrolig dårlig, ho mister de fort og jeg synes de sitter dårlig på henne.
Hun er så herlig når hun baser i snøen, og jeg koser meg med å ta bilder
Blidfisen min elsker snø
Deilig å se hvor mye hun koser seg:)
Versus
Jeg har etter nøye og tankefull prosess, og hvor jeg også har lyttet til magefølelsen bestemt at: jeg ikke stiller i SA i vår.
Det har vært planen min hele veien, og jeg har bare overveid det pga at flere har sagt at jeg må bare satse og bruke det som trening. Jo tanken er god, men da må også den tobente( som er med) få med seg mentalt, at det er ok å gå inn i ringen med null, og få null. Og der er jeg ikke enda. Det er noe jeg jobber med, men jeg vet også at hvis jeg presser for hardt så blir hele opplevelsen negativ- og da tviler jeg på at lysten til å konkurerre blir større.
Bare at jeg har nesten godtatt at 8 er greit er jo et stort fremskritt for meg. Vi snakker om en person som for et år siden, kasta opp ved tanken på å konkurrere, og ble kvalm hvis en fikk mindre enn 10. Jeg har forandret meg, men jeg er blond og gammel- da går ikke ting så fort:)
Jeg skal også konkurrere i rally om ikke lenge, og har en del igjen der. Så jeg kjenner også at jeg ikke orker mer. La oss ta en oppsummering av hvordan det ser ut sålangt.
Rally:
Her kommer jeg på et stevne jeg ikke er godt nok forberedt på, og har faktisk i tankene at vi godt kan gå på en disk. Og at jeg ikke har lov til å bli sur, motløs eller sint.Jeg vet hva jeg går inn i.
Her kjenner jeg på angsten for å ikke være god nok, for å få disk, for å gjøre feil, og vissheten om at vi ikke er forberedt men at vi prøver okke som. Dette er noe av det tøffeste jeg har gjort på lenge.
På lydigheten ligger vi lysår unna… så vi konkluderer med at mi må begge i team Prima øve mer, på både det ene og andre.
Av og til får man så mange tanker i hodet, at man bare må tenke og rable litt.
Jeg var på konkurranse i går, og det var veldig gøy å se på alle de flinke utøverene. Selv var jeg og Prima heiagjeng, for vi var ikke flinke nok til å være der. Men jeg innser mer og mer at begrensningene sitter mellom ørene mine. Det er jeg som er proppen i karet.
Prima kan fint klare øvelsene i klasse to, men ikke til mine forventninger og krav.
Vi kan fint stille i klasse to, men vi kommer ikke til å innfri mine forventninger og krav- hvertfall ikke nå.
Så her kommer litt av det jeg må jobbe med, tenke på og fundere på hva jeg kan tolerer, leve med, takle mentalt og hva jeg må gjøre for å komme dit.
Mine svakheter: Jeg vil og krever for mye i forhold til hva jeg kan trene vekk, og hva vi faktisk kan.Jeg blir ofte frustrert over dårlig kommunikasjon mellom oss( som igjen relaterer til hva vi har av forventninger og krav).Jeg vil ha perfeksjon, eller hvertfall det beste hele tiden, jeg tåler dårlig å være dårlig, eller at vi som team driter på draget. Jeg tåler dårlig å føle meg sviktet, jeg bruker mye tid på hvisomattedersomtanker, jeg takler ikke nuller og disk, jeg klarer ikke å trene på konkurranser.
Det er ganske tydelig hvem som er proppen her:)
Så nå må jeg tenke igjen, og lage en plan for å utfordre meg selv, og gå ut av komforsonen min( faen som jeg hater det).
