Hei til deg selv

20. mai 2016 evy Legg igjen en kommentar

Hei

Du ja, du som skal gå stevne i helga, eller rettere sagt i morgen. Bare den setningen får det til å kile i magen og kvalmen kommer bølgene. Fantastisk. Dette skal bli morro.

For det første, dette har du valgt frivillig, og ja jeg skjønner at du akkurat nå tenker at du må ha vært medvitslaus i gjerningsøyeblikket, men saken er at imorgen skal du faktisk gå stevne.

Du sjekker yr.no konstant i håp om bedre vær, for bedre vær, betyr automatisk at det går bedre på stevne? Ikke? Hvorfor stresser du med da? Været kan du ikke gjøre noe med. Du kan forberede deg så godt som mulig med å ta med tøy som passer til været, og innstille deg på at slik er det nå engang. Både du og bikkja tåler regn, sol, snø og vind.

Så tenker du at du må pakke, alt som må pakkes, alt som må finnes frem, tenk om du glemmer noe? Vel kjenner jeg deg rett har du allerede skrevet en liste over alt du skal ha med deg, og den er lang som et langt år allerede. I og med at du har liste tviler jeg på at du glemmer noe, og du trenger ikke overlevelseutstyr- du skal kun på stevne. PS: husk smertestillende og astma( man trenger jo ikke være idiot)

Føler du at du ikke har kontroll? Vel det er en sannhet med modifikasjoner( noe som ikke har noe som helst med pluttifikasjonstabellen å gjøre).

Jeg regner med at både du og hunden har kjennskap til øvelsene, dere har vel også trolig gjort de før, åh sier du at faktisk har gått et stevne før med akkurat de samme øvelsene- så bra. Da kjenner du jo gangen på lusa.

åh du har ikke fått øvd nok? Men når hadde nok vært nok? Åh se det vet du ikke helt? Nei, kanskje dere har øvd nok da?

Men du er litt redd for den skumle dommeren, ja du kan jo se han for deg som naken, eller late som han er en kjekk McDreamy, uansett så har du betalt han penger for bedømmelse av deg og dyret ditt. Og per nå har jeg ikke hørt om en dommer som dreper en utøver- men som alltid du kan jo være ytterst uheldig.Hvis det nå skulle skje at dommeren dreper deg, så er jo det positive at du trolig kommer til å få dine 15 minutter med berømmelse- ikke verst?

Folk kommer for å se på, og det er telt der, og kiosk og det er mange gode utøvere der.

Ja å så? De fleste som er på slike stevner er utrolig opptatt av seg og sitt. Sine egne hunder, prate med en venn, spise pølser, sverte over at de nullet i fellesdekken, le av en vits, promper litt diskre( og håper på riktig vindretning) flyr på do før de selv skal i ringen, lufter bikkja, og ja nesten alt mulig bortsett fra å følge med på de som går i ringen. Og kiosken vil jo selge pølser, som om bikkja di tar seg en tur dit så vil den vel bli regnet som kunde.

Tenk om noe skjer på fellesdekken.

Ja tenk om noe skjer, som at faktisk hunden din blir liggende hele tiden. For det er det som pleier å skje når du putter den i fellesdekk? Da satser vi på at just det samme skjer imorgen. Den ligger!

Tenk om jeg får karakterer under 8 eller skrekk og gru en null.

Vel alt begynte med intet, så fra intet og null kan det bare gå oppover- stol på meg!

8 er ikke galt. Det sies at løver på jakt bare lykkes 20%( kan være jeg juger litt her nå, men ikke bry deg om det) av gangene de jakter- de gir seg ikke. Og du kommer ikke til å sulte ihjel hvis du skulle få et tall lavere enn 8, du er tross alt ikke en løve.( Noe dommeren skal være glad for)

Har du flere bekymringer?

Hvordan du skal ta det?

Ta hva?

Nederlaget ja. Vel det får du ta som du vil, det kan jo hende at du faktisk ikke opplever det:)

Lykke til imorgen:)

Pinsen

17. mai 2016 evy Legg igjen en kommentar

I pinsen dro jeg og venninne til hytta vår. Jeg elsker hytta vår, det er rolig, stille og nydelig der. Og ikke noe særlig noe nett, eller andre elektroniske ting. Så vi tar det helt med ro, med levende lys, god mat, den fine praten og brodering.

Prima nyter å være på hytta, hun elsker å bade, være på lange turer og bare være til. Hun storkoser seg.

Så det har blitt mange turer, sykling der vi etterhvert måtte bruke sokk da hun ble litt sårbeint, hadde med kløv men den ble ikke brukt. Vi dro til stranda og det ble mye bading og masse bilder. Så her kommer et bildedryss.

PS:

Vi fikk jommen en ganske så fin gjennomgang av noen av lydighetsøvelsene til stevne. Vi vet begge at vi kan, nå er det bare å finne troa og den gode mentale delen så er vi klare.

Men her kommer det litt bilder. Fotografer er Evy Johnsen og Marit Tveit

Tanker

13. mai 2016 evy Legg igjen en kommentar

Beklager ikke så veldig oppfinnsom tittel, men pytt sann.

Jeg har med stor interesse fulgt serien om familien Ingebrigsten på NRK i våres. Og det har jo vært ganske omdiskutert. At ungene i familien begynner målrettet og hard trening i ung alder, for å bli gode nok. Faren synes det er helt innafor,og mener man må satse for å lykkes- og gå janteloven midt imot. Ungene har jo selv vært med på det. To av de har jo gitt seg, de synes det ble for tøft, og mista motivasjonen. Men tre av de1,5 er jo i toppen i Norge. Og de elsker det de driver med. Så hva motivere de? Yngstemanns motivasjon er å bli best, og hvertfall bedre enn brødrene sine.

Jeg ønsker de lykke til på reisen og håper de klarer sine mål

Jeg drar dette over i hundeverden, og her kan man jo se lignende tendenser.

Valper kan nesten apportering og innsitt før de forlater oppdretter. Og de er gjerne ikke mye over 1,5 år før de er i Elite. Og det er jo utrolig at det går an, og hvor mye arbeid det ligger bak. Hurra til de.

Jeg er og har alltid vært litt på at: jo jommen skal valpene lære, mye og mest mulig. Men å konkurrere før de er godt over året satser jeg ikke på. Det er noe med modning både i hode og kropp som skal få satt seg. Det er noe med at det er vel og bra at de skal kunne et lydighetsprogram, eller gå et spor- men de har også så mye annet de skal lære. Hverdagslivet er så mye viktigere enn stevner. Så her hos oss går alt litt sakte. Og ja jeg kjente på det grønne trollet når søskna forsvant opp i klassene og jeg smakte på rekrutt.

Men Prima skal leve i mange år, og hvis jeg når toppen innen hun er to år, hva har jeg å hige etter?

Og det kreves mye for å holde seg i toppen, vet ikke om jeg har mulighet eller ork til det. Ser nå at jeg med kurs og div, så får jeg ikke trent mer enn en- to ganger i uken. Det holder ikke til å vinne i de høyere klassene.

Jeg har jo klart målet mitt i rally i år. Det hadde jo vært litt fjongt å kanskje klare en tittel til? Før de nye reglene kommer til neste år.

Jeg har hvertfall lyst til å klare et sølvmerke i LP, og en tittel hadde vært gøy. Jeg orker ikke rykke ned til rekrutt til neste år. Da får det blir kl 1 omigjen.

Men ser jo også at de mnd det er mest stevner i høst, er da Primusen har trolig løpetid- så vi får se. Alt kan skje.

Men jeg er personlig glad jeg ventet med stevner til hun var noget eldre og mer moden. Ser mange kommer kjapt opp i klassene og så stangnerer det- hvorfor er det nok mange grunner til. Personlig synes jeg nok at TTT- ting tar tid- er en god tanke.

Akkurat nå er det snart stevne, kjenner på nervene og at vi har øvd alt for lite. Men nå skal vi på fjelltur- gud det skal bli fantastisk.

Lykke

10. mai 2016 evy 6 kommentarer

Lykke for Prima er vann, bade i vann, leke i vann, hente ting i vann, leke med vann. Lykke for meg er å ta bilder av vann, hund i vann, vann i hund- så på disse bildene er vi lykkelige begge to:)

Litt rusten

6. mai 2016 evy Legg igjen en kommentar

I går heiv vi oss med på lydighetstrening, og jommen viste det seg at det trengte vi.

Lineføringen og fvf var rustne greier, dårlig posisjon, og ufokusert.

Fikk noen fine stå under marsj- prøvde med å ha leke bak, men suget ble for stort, så skal prøve med godbit i stedet.

Dekk fra holdt- er grei, men hun legger seg skeivt, vet ikke hvor mye jeg gidder å jobbe med det.

Fellesdekken var nydelig, og dekk med forstyrrelser- herlig at det fremdeles sitter.

Avstand- nja mye bra men jeg må varierer avstanden til henne.

Ellers en gøyal trening, med mye humor og godt humør.

Prima fikk leke heftig og rått med en treningsvenninne- sånt liker Primaer!

En sliten, lykkelig Prima og matmor i går kveld altså.

13151995_10156888158955174_772019010114877864_n

Rallystevne, vi prøver igjen

4. mai 2016 evy Legg igjen en kommentar

Etter jeg følte meg sønderknust etter debuten i kl 2, så var det atter en ny dag- med nye muligheter. Jeg var ikke sikker på å starte, og jeg var ikke sikker på at jeg kom til å klare det. Hodet var bomull, og jeg var skikkelig sliten og skuffet. Men med en god venninne å prate med, så følte jeg med bedre når vi ankom.

Jeg fikk også kritikken fra nederlaget, og den brettet jeg sammen uten å se på den. Det klarte jeg ikke å takle der og da.

Det ble ganske fint vær etterhvert, så vofsene ble puttet i tøybur, vi satt i stolene og koste oss. Sola kom og gikk, men humøret var bra. Kjente på de murrende nervene mine,og snakket litt med meg selv, så fant jeg ut at jeg starter.

Brifingen var ok, men jeg må jobbe med at det klumper seg, at jeg ikke får flyt- og at det er folk overalt. Det hjalp veldig at jeg sto på utsiden av ringbåndet og gikk igjennom løypa.

Det var ikke en komplisert bane, men det var tekniske feller der.

Jeg varmet godt opp, følte hun var ganske på- og var dønn sikker på når jeg skulle inn, og når jeg skulle starte. Hadde bestemt meg for å bruke ekstra god tid på alle stoppskilt så jeg kunne stå og puste litt. Følte banen gikk tålig greit, men jeg la inn pustepauser og dobbeltkommandoer da jeg følte hun sklei litt unna. Var utslitt når jeg var ferdig med banen.

Men det holdt. 194 poeng- det ble hvertfall ikke disk!!!

Kom hjem, totalt utslitt og klein- med hummerrødt fjes.

Dagen jeg har gruet meg til

1. mai 2016 evy 4 kommentarer

Så var den her, den dagen jeg grudde meg mest til. Den dagen jeg igjen dreit på draget, og gjorde en dårlig figur på stevne. Den dagen jeg diska i rally. Er ikke sikkert dette innlegget noen gang kommer frem i lyset, jeg skjems. Jeg skjems så jævlig. Du kan dra en strofe- jammen det er jo ikke så farlig. Det er jo bare et stevne, det er jo bare, du sa jo selv at du var redd for at hun skulle gjøre feil idag, at dere ikke har trent nok. Hvorfor er du så sinna og skamfull da- sannheten- jeg vet ikke. Jeg er en dårlig taper, og en ræva vinner. Deilig å være skrudd sammen slik da gitt.

Jeg som har jobbet så jævlig mye av dette, jeg som har gitt så mye av dette. Hvorfor skjedde det?

https://www.youtube.com/watch?v=i9nMBx7lu7k

Hva skjedde, jeg gjorde feil- ikke bikkja. Det er nesten enda flauere, jeg har ingen å skylde på. Prima var nærmest feilfri, jeg gjorde meg selv til klovn. Akkurat nå henger jeg og dingler. Affirmasjonene mine er utav døra, jeg føler meg naken og sårbar. Jeg sliter med å komme over det som har skjedd, samtidig som jeg desperat prøver å få alt under kontroll. Få game set og mind på til idag. En del av meg har desperat lyst til å droppe å dra i dag, gjemme meg under en stein( men det er litt slitsomt det også).

Så jeg må jobbe med å få kontroll over følelsene mine fra iforgårs som lever i beste velgående i dag også, etter en slitsom natt.

Jeg har også sett for meg hvordan jeg skal takle menneskene idag, de som vil prate, kommentere, vite osv. og hvordan jeg skal ta imot kritikken fra igår. Så jeg tenker, spiser en banan feil vei( åh enda en feil:) og kjenner at magen min gruer seg til idag.

Hva jeg gjorde? jeg diska i rally for første gang. Jeg har ikke drept noen, jeg har ikke skadet meg, jeg har ikke startet krig, jeg har ikke vært i noen ulykke, jeg har ikke skadet noen andre, ingen jeg kjenner har vært i en ulykke, alle jeg er glad i er trygge og fornøyde, Prima har det godt. Jeg derimot sliter som faen over en disk i rally- derfor er jeg flau, eller burde være flau over.

Så hva er planen for idag- jeg vet ikke. Jeg klarer ikke å samle meg, ta meg sammen. Men jeg må. For Primas skyld. Vi er et team!!! Dette skal vi KLARE! Man svikter ikke sin teammate. Så kom igjen!

Snø, skudd og grus

24. april 2016 evy Legg igjen en kommentar

Sånn har nemlig dagen vært.

Vi dro nemlig til Vennesla for å trene litt rally. Er jo rallystevne neste helg, og jeg føler meg ikke trygg hverken på skilt, kvaliteten på de vi gjør eller plassen vi skal trene på.

Husker ifjor var det også treningsstevne, og det gikk så mye galt. Banen var kjempevanskelig, bikkja snuste, var opptatt av det rare telte på utsida banen, jeg klarte ikke spiralen- huff. Og det verste var at når stevne opprant så lå jeg med lungebetennelse, så der kom jeg aldri.

Så i år prøver jeg igjen. Så Prima fikk en mil på sykkel før vi dro, vel fremme ble det en god luftetur. Så var det å bygge banen, gjøre alt klart. Mens skuddsalvene kom som haggel, for ikke langt unna ligger skytebanen. Og Prima har ikke trent på skudd. Men hun lå tålig rolig i buret, fikk litt godbiter på de verste salvene.

Så begynte det å snø, hvite filler dalte ned, skuddene runget, jeg frøys og banen var snart klar. Brifet, og den var intrikat. Varmet opp, det hadde gitt seg med det hvite, men skuddene forsatte. På oppvarmingen slet jeg med å få kontakt med Prima, for hva annet enn skudd, snø, og telt var der- jo en bekk!!!!! Prima ble jo som hypnotisert……

Gikk inn, og første runde var hun ukonsentrert, ble opptatt av teltet, og matskålene ble plutselig spennende, skuddene brydde hun seg ikke om. Var verre med deler av banen som gikk langs den bekken!!!!!

Gikk en gang til, og da følte jeg at det hele ble noe bedre, så med enda mer trening, flaks og mirakelet at bekken forsvinner- så kan vi kanskje klare nappet:)

Men alt i alt en fin og gøyal dag. Deilig at Prima ikke bryr seg om skudd, så får vi heller bare jobbe litt med vann, for vann er det beste i verden. RETT OG SLETT.