Hyttetur

Legg igjen en kommentar

Helga før jeg ble syk, ble det endelig hyttetur. Det har lenge vært et savn, det er noe helt eget å være på hytta. Jeg finner roen, og senker skuldrene.

Den høye, mørke og kjekke ble ikke med denne gangen- han var allerede på tur med foreldrene sine- så da ble det ren jentetur.

Ble ikke den lengste hytteturen, og ikke de lengste fotturene, men vi fant nytt fint terreng, så vi var fornøyd.

Vi kom frem ganske sent, og var kjapt ute med å fyre opp- varme er viktig. Vi hadde egentlig tenkt å ta det med ro, kose oss litt- men så var det jo en sjans til en fin solnedgang- så da dro vi da:)

Vi fant også ut at vi skulle ta sånne lekre speilbilde i vann av hunden som jeg hadde sett på instagram- så da prøvde vi det…

Prima synes sånn var unødvendig tøys, og var lite samarbeidsvillig..og at ikke bading var lov. Vel- ho bare datt i vannet hun, sånn hele tiden.. faktisk uten lov…uten at det hjalp noe særlig.

Prøvde å få noen fine hodebilder før hun var søkkvåt… funka sånn der..

og solnedgangen- vel den ble ikke helt som vi hadde håpet.

Så vi dro hjemover, kalde, våte( hunden tar ikke hensyn når den rister seg), fikk dette som kveldens beste bilde:

Men ble en koselig kveld, men god prat, fyr i ovnen- kald hund(sjokk). Endte med dynepakking og tvangsligging foran ovnen.. for hunden skal ligge inntil oss, og ovnen er hele to meter unna- sukk.

Neste dag hadde vi satset på skikkelig fototur, men hytteområde var ikke som vi håpet, det var mer brunt enn høstfarger- så det ble biltur.

Vi fikk mange fine småturer, og flere steder med gode fotomuligheter. Vi spiste ved en demning, og oppdaget helt nye stier. Fikk masse gode bilder, men etter mange timer dro vi hjem- tar på å oppdage verden gjennom linsa.

Vel hjemme lagde vi hjortegryte, det er noe av det beste jeg har spist. Og koste oss med god mat, godt i glasset og bare nøt livet.

Kvelden gikk til med prat, håndarbeid og en veldig trøtt hund som durte litt på gulvet.

Neste dag ble det sen avreise, vi koste oss- vasket og rengjorde litt musebæsj- spiste god lunsj( ikke samtidig). Så dro vi hjemover for å se om vi kunne finne en godt sted å ta bilder- det fant vi. Se her:

Jada Prima tok et isgjørmebad- helt topp:)

Det var en utrolig gøy fotoshoot, storkoste oss- og Prima er virkelig så vakker i slikt landskap.

Vi dro også innom Frolands Verk, der ble det også bilder:

Vi prøvde på speilbilde igjen- Prima bada igjen…

Det var en fantastisk tur, og takk igjen for herlig hyttesamvær M:)

Jeg gleder meg allerede til neste tur, akkurat denne turen fabulerte vi om å dra opp der når det er snø- vi får se:)

Men som alltid så koste vi oss på Einarbu.

Underlige ting

Legg igjen en kommentar

Jeg har ligget syk i noen dager, heldigvis har jeg fantastiske venner som kan ta Prima, og godt var det for formen har vært elendig.

Nå skal jeg skrive om ting som er underlig, ting jeg ikke skjønner selv og ting jeg selv synes er rart.

Det første er en av de foregående nettene, da var Prima hentet. Jeg mener at jeg var våken, skalv av frostrier- og kjente helt tydelig en varm hundekropp under dyna som jeg trykket meg godt inntil . Jeg koste oss med øret som var glatthåret, og veldig mykt- slikt som Zebra min forrige hund hadde. Feberfantasi?? Aner ikke.. Men i de verste timene der så var det stor trøst.

En annen gang var jeg og gikk tur med en av mine hunder på et sted vi hadde gått flere ganger før, denne gangen nektet hunden min å gå videre, nakkehårene sto- og hunden knurret. Vi snudde og gikk hjem. Senere fikk jeg vite at dagen før hadde en mann skutt seg der.

En annen gang våknet jeg midt på natten og kjente på en veldig sorg, og fikk opp i tankene om en hund jeg kjente godt. Når jeg kom hjem fra ferie fikk jeg vite at hunden hadde dødd den natten.

Lala var nok en av de hundene jeg har hatt som har vært mest sensitiv- hun nektet å gå inn på kirkegårder hvis det nylig hadde vært begravelse der, hun nektet å gå inn hos dyrlegen hvis et annet dyr var avlivet like før, og hun kunne snu midt på tur og ville hjem. Når vi sjekket var det trolig et dødt dyr e.l.

Prima har aldri vist noen slike tegn, men av og til så føler jeg at Zebra viser seg gjennom Prima, ved at Prima gjør ting som er helt ute av karakter for ho- men var veldig typisk Zebra. Har opplevd det med andre også, og vi får frysninger.

Hva som skjedde den natta aner jeg ikke, men jeg tror faktisk noen passet på meg.

Har dere opplevd merkelig ting med deres dyr?

Alderen tynger, og er bare alder et tall?

Legg igjen en kommentar

jeg må ta poteten fatt og skrive litt igjen. For nå har hu matmora mi blitt sånn bekymra… Hun glemmer det viktigste: å leve i nuet- det gjør jeg til det fulle. Bare litt dumt at hu mutteren lizzom ikke får det helt med seg. Hver dag har nok med sitt heter det så fint- det har jeg lært av å sjekke mutterens klokebok- det er bare det at hu glemmer å lese den sjøl.

Her forleden en stund sida så var jeg og bestevennen Emil ute å turnerte, og mens vi satt der på bryggekanten, så spurte jeg Emil om hans mennesker var sånn bekymra… Da så Emil meg med de kloke øynene så sa han : JA, det gjør det. Alltid er de bekymra for noe.. av og til meg også.

Vi skjønner når dere er sånn bekymra skjønner dere, vi er ikke dumme. Men vi kan så lite gjøre med det. Så kan ikke dere slaver som dere egentlig er slutte med det, leve i nuet, lukt på litt bæsj, løp i løvet og bli klødd litt bak øret. Er ganske ålreit liv det altså:)

Husk at vi firbente liker å ha det gøy da..

Vær mer sammen med oss, så blir livet bedre. Ja da slaver, livet blir bedre med dere også. Dere kan være rause med godbitene, dere er gode til å klø bak ørene, og rufse i pelsen, dere kan være lekne og gærne, og vi har fine turer. Nyt det da:)

Mutteren sier noe om at alderen trenger seg på……. Jeg merker ikke noe til alderen, jeg har det like gildt som før, og jeg elsker livet selv om jeg har fått sukker i fjeset:) Mutteren er ikke like fornøyd lizzom- slaver AZZ…

Men jeg har merka at det noenting du kan gjøre når disse slavene blir sånn mutte, rare og lange i fjeset. Få de ut i naturen- det funker! Hvertfall for meg.

Ellers kan du legge deg godt til rekke armkroken eller fanget, pustet dypt og rolig- det pleier å hjelpe.

God høst alle sammen:)

Snus litt mer hver dag, og suss litt mer så blir alt bra

Hilsen Prima

Hva om??

Legg igjen en kommentar

Jeg kan gjerne i mitt stille sinn evalurere hunder jeg ser, det kan være bevegelse, ramme, lynne osv. Noe av det sier man aldri høyt, for vi vet alle at hundeeiere fyrer seg fort opp hvis noen snakker negativt om vofsen sin…

Så har jeg tenkt, hva om man tenker det samme om mennesker?? Det ville jo kanskje ikke vært så heldig…..

OBS: Dette er et humoristisk, ironisk og sarkastisk ment, og kun for spøk.

Det er jo så inn med sånne duckface, hvertfall vært det- og jeg tenker at: sånne unormale ting burde man ikke avle videre på..

Når noen jogger forbi meg, så tenker jeg kanskje: hm…. den traver ikke rent.

Når noen krangler, eller kjefter så tenker jeg kanskje: Burde kanskje skille de to, sette de i hvert sitt bur og dekke buret.

Når barn bare er overalt, og har mye lyd- så tenker man kanskje: omvendt lokking og ro trening det burde vært mye mer av.

Når man ser visse personer på tv som oppfører seg eh…. tåpelig så tenker man kanskje: dette burde ikke avles viderer på.

osv…..

Men nå er høsten her, koronaen har rammet igjen, og jeg tror vi alle er litt motløse og leie. Da er det godt jeg har en firbent som drar meg ut.

Høstens planer

Legg igjen en kommentar

Jeg elsker høsten, fargene, roen som kommer sigende etter en hektisk sommer, at det blir litt kaldere, og at det er koselig å trekke innomhus.

Pga corona har jo alle planer blitt omkalfaltret, og snudd opptil flere ganger.

Vi startet med at NM i rally gikk adundas, og det ble en skikkelig knekk. Et mega motivasjonsfall kom, og jeg gadd ikke trene, jeg hadde jo ingen mål lenger- alt var usikkert og litt farlig. Kjente jeg fikk en total mental knekk, og sleit. Så sleit jeg meg opp igjen, og tenkte: jeg snur helt om- jeg går for et cert i lp.

Så da kom iveren, det ble kurs, vi trente med flere, jeg koste meg- så fremgang…….. og så sa kroppen til Prima- NOPE.. dette funker ikke. Så da fikk jeg en ny mental knekk. Ingenting funka lissom, ingenting skulle gå vår vei..( og ja det skjedde med mange, jeg var ikke alene) Så da mista jeg motivasjonen igjen… NM kom og gikk- jeg så det på stream etter jobb….jippi lissom.

Men så tenkte jeg at jeg måtte ta haue opp av sanden( struts putter aldri hodet i sanden- lurer på hvor utrykket kommer fra).

Så jeg tenkte at jeg får vel satse på RL da, er visst der vi har sjangs. Så jeg trente litt, ble litt trening, og så droppet jeg KM og CUP, jeg har ikke motivasjon i det hele tatt. Føler det ikke er noe utfordring- men jeg vet jo at vi ikke gjør alt bra, at ting virkelig kan forbedres….

Så de gangen vi har trent er det pga Prima, ikke meg. Nå er jeg litt i limbo, jeg har ikke lyst til noe. Da har det at pga coronaen så ble TdF(tour de france) ble flyttet til nå en sovepute- for da var det tre uker jeg ikke trengte å ta noen avgjørelser eller trene særlig. Ja jeg er en av de som sitter i 8 timer pr dag og ser på- og NYTER DET. Prima er dritlei av tdf- og det er ho ærlig på. Det har blitt turer, og hun har jobbet for maten- men enn det har det ikke blitt.

Jeg har vært i denne situasjonen før, men aldri så lenge. Jeg føler jeg flyter rundt uten mål og mening. Jeg har meldt meg på kurs, men gleder meg ikke, har meldt meg på innetrening- gleder meg ikke. Men et sted må jeg begynne. Kanskje jeg bare må trene meg til å bli glad i det igjen???

Vi har trent nosework, og jeg synes det er litt gøy. Men føler det er lite progresjon, og lite fremgang- har dog meldt meg på en slags konkurranse…. lenge leve galskapen.

jeg drømmer egentlig bare om å surre rundt i skogen, henge opp ei hengekøye, tenne bål og bare være til.

Men får jeg tusta meg til det- nei…. det er den berømte dørstokkmila som er blitt reine muren.

og nå øker Covid trusselen igjen, livet mer usikkert…. og jeg kjenner jeg er sliten av hele 2020.

Når minnene er tilbake

Legg igjen en kommentar

Det er så rart at nå er den fine hunden er borte…. at nå er det kun minner igjen.

Det var en første jaktgolden jeg ble kjent med, og jeg falt hardt for rasen. Sånn så at jeg endte opp med en selv.

Fine Lotus

Vi har hatt noen knall turer sammen, og Lotus var en utrolig flink, og god oppdrager til en gærn spinnvill valp:)

Vi feiret bursdager sammen, og hadde noen fantastiske stunder med denne fine kjekkasen.

Han var opprinnelig bestevennen med Zebra, og han synes nok at denne jyplingen var ganske annerledes, men de ble gode venner okke som

Dette bildet har jeg på hylla, fra en av de fineste turene vi hadde.

Vi kommer til å savne deg Lotus. Du hadde et fantastisk liv, du var en stor del av livet vårt, og du var noe helt spesielt. Du ble 12, 5 år, og jeg håper Prima blir minst like gammel.

Hvil i fred, vakre mann:)

Den høye, mørke og kjekke

Legg igjen en kommentar

har ordet:)

Det vil jo si meg, altså Emil. Den kjekke, smarte, mørke og sjarmerende bestevennen til Prima.

Atter en gang har jeg vært på eventyr, og jeg storkoser meg på disse eventyrene. Får egen tjener, får bade, og snorke så høyt jeg vil.(noen vil påstå at det endog durer i veggene)

Men en fin lørdagsmorgen kom tante grusom, som er matmor til Prima, og DAMA Mi… det er verdens beste turtante. Ho fortjener å bli kalt DAMA MI. Ho liker meg så godt skjønner du.

Der tante Grusom kan si, nå må du tenke deg om, eller idag må du jobbe for maten, eller dette klarer du. Så gir DAMA Mi meg godt med mat, ho står tidlig opp, ho blir gjerne med ut på tisseturer i lyngen i de mørke nattestider, og ho elsker at jeg durer:) Dette er jeg helt sikker på. Og når vi er på tur, så går ho i mitt tempo, jeg får lukte og markere- jeg får også bade i alle kulper. Hva er det som ikke er perfekt med DAMA MI lissom. Helt perfekt. Selv om jeg har verdens beste matfar og matmor, så hadde det kanskje vært lurt å hatt en ekstra tjener sånn som DAMA MI der au…

Så med en slik fin dame, er det jo ikke rart at turen ble veldig bra:)

Det som er greit er at når jeg er trøtt- det er litt slitsomt å være på tur med tre damer(hihihi) så kan jeg durer litt for meg selv, mens de sitter å kakler på kveldene.

Praktisk med egen fotograf på tur også, som tar bilder av en.

Det ble mye bading, det sier seg nesten selv, når man er på tur med Prima. Jeg klager ikke, det er veldig deilig- og jeg er jo så barsk i vannet- og reine baywatch intro drønner når jeg kommer i land. Bare se:

Det var en deilig tur, og jeg storkoste meg. Fikk bada, hvilt ut, spist god mat(DAMA MI er under opplæring på akkurat mengden- mer er mer sier jeg bare:)

Så alt i alt, en kjempefin tur, herlig med egen DAME:)

Gleder meg allerede til neste gang:)

Snakkes, hilsen han mørke, sjarmerende, høye kjekkasen!!

E digge dæ

Legg igjen en kommentar

Eg seie bare så du vett det
Eg har så sinnsykt sans for deg
Du e engel du e go som gull
Ja bare så du vett det
Men kossen kan eg sei det
At eg digge deg eg digge jo deg

Gratulerer med dagen. Er helt vanvittig at du allerede er 7 år. Jeg fatter ikke hvor årene har blitt av

Vi har hatt et fantastisk år, skal fortelle mer om det siden. Men jeg er så takknemlig for at du finnes, og er min.

Du er der når natta er lang, når smertene er store, og tankene tunge.

Vi har hatt fantastiske turer sammen, vi har opplevd naturen. Vi har hatt noen turer med venner,og helt alene.

Du er blitt gråere i håret, men ikke i sinn:)

Du er like herlig blidfis som alltid. Takk for ditt utrolig gode humør:)

Takk for at du får meg til å føle meg elsket, og verdsatt.

Ja du har kanskje for mye utstyr, du får kanskje litt for mye mat og dill. Du blir trent, lekt med og mosjonert. Du får meg ut hver dag, du får meg til å oppleve livet på en annen måte.

Vi trives godt i lag. Du får meg til å bli et bedre mennesket, du får meg til å føle mer, og oppleve mer.

vi oppnår ting sammen, vi feiler sammen, og vi lærer sammen. Livet har blitt forandret i det siste, men vi er sammen

Jeg kjenner jeg er utrolig lykkelig for at du finnes, at du finnes i MITT liv.

Du er en utrolig hund, snill, smart, morsom, kjærlig, ivrig, gærn, rolig, herlig, motor til tusen, glede over livet, verdens beste trøst, vakker både utenpå og inni.

ER DET RART JEG DIGGER DEG:)

Skyfri himmel

Legg igjen en kommentar

Det einaste hu ønska seg det
va ein solskinnsdag – skyfri himmel
ein problemfri time i
gode venners lag – nykter, men svimmel
svimmel av glede, så glad for litt fred
det e’kje for møkje å ønska seg det
men hu vet det ska nåke te
det e for tidå ikkje sånn

Men kanskje jeg fikk det? Kanskje vi fikk det i helga?

Jeg tror det, jeg oppnår det jeg pleier på hytta- FRED og RO. I hele kroppen, og en dyp tilfredshet.

Det var ikke de lengste turene, ei heller de råeste plassene vi var. Men vi var sammen, vi var ute- og vi var bare til. Av og til er det nok.

Fotograf: M.Tveit
M.Tveit

Så ønsker jeg deg en skyfri himmel:)

spørsmål og svar

Legg igjen en kommentar

Jeg har fått litt spørsmål etter forrige innlegg, så jeg legger ut både spørsmål og svar her, kanskje andre som lurer på det samme:9

Kommer hun kun til å bli pensjonert fra lydighet??

– pr nå så er det kun det jeg pensjonerer fra, så får vi se om hun viser tegn til smerte på andre ting som gjør at hun må pensjoneres fra det. I første omgang så prøver jeg meg på rally, og ser det ann.

Hvordan merker du at hun har vondt?

-hun begynner med at bevegelsemønsteret blir forandret, hun blir daffere- gir ikke gass på trening, vil sove mer, virker rett og slett mer molefonken. Denne gangen synes jeg at bevegelsemønsteret forandret seg etter en treningshelg- men tenkte jeg bare var en hønemor. Men magefølelsen viste seg å være rett.

Hvorfor tror du lydigheten har skylden? Og hva skyldes det?

-fordi de andre gangen har det begynt på akkurat samme måte. Og det muskulærer viser sammenheng med statisk bevegelsemønster i lydighet. Jeg tror at hun i første omgang gikk så lenge med det, at kroppen selv med massasje, behandling osv- gjerne drar tilbake til samme bevegelse og oppførsel når det gjelder lydighet. Hvorfor jeg tror lydigheten er den store stygge ulven er fordi det har i flere omganger skjedd rett etter jeg har treng lp. Jeg tror har noe med at hun hele tiden er på, veldig spent i kroppen- og blir stiv og statisk.

Har ikke noe annet belegg for dette, annet enn erfaring og min magefølelse. Hun har gått mye tur med kjetting, magebelte, trent på sykkel, svømming, nosework osv- og har ikke fått noen symptomer.

Har hun vondt nå?

-hun har det mye bedre, og får behandling for å hjelpe ho. Det går fint pr idag.

Er dette medfødt?

– aner ikke. Men jeg tror ikke det, jeg tror jeg har trent feil, over lengere tid- og så har det blitt en svakhet som har satt seg i muskulaturen, eller en nerve i klem som vi ikke får bukt med når vi trener lp. Jeg synes også dette er forvirrende og litt uklart. Men jeg vet at når jeg ikke trener lp så er hun bedre.

Er dette en svakhet i rasen?

-nei har ikke hørt om andre en Prima som har hatt dette i min rase, har dog hørt om andre som sliter med noe av det samme.

Vil du ha jaktgolden igjen?

– vet ikke. Det er det ærlige svaret pr nå.

Siden Prima ikke skal ha valper vil du skaffe deg en til nå, som hun blir pensjonert?

-det frister, men ikke pr nå tror jeg. Vi har jo fremdeles rallyen vi kan trene. Så får vi se.

Hvorfor synes du dette er så ille, det er jo bare en hund, og det er jo bare noen sløyfer?

-for noen så er det kanskje det. For andre som meg så blir dette nærmest en livsstill, noe en legger enormt med tid, penger engasjement og hjerte i. Da blir det noe en føler sterkt for, det hjelper heller ikke å ha et godt utviklet konkurranseinstinkt.

Så vil jeg takke for alle gode ord, og støtte- det varmer.

Bare spør hvis det noe mer du lurer på.

En goldenfrøken i fri dressur