Stikkordarkiv: lydighet

Ok, vi prøver

4. oktober 2024 evy Legg igjen en kommentar

Det er gått en god stund siden sist. Mange måneder faktisk, og livet går videre.

Vi har flyttet til et nytt bosted, vi har fått masse fine turmuligheter ikke langt fra der vi bor. Så det har blitt mange turer ute i naturen, det har jeg trengt. Hodet har vært fullt av sorg, forvirring og kaos. Da er det godt å bare gå stille inaturen. Vi har også hatt ett temlig fint vær, og det hjelper godt på.

Vi har opplevd nordlys, det var en rar, mektig opplevelse. Det var merkelig for du så det nesten ikke med det blotte øye, men kamera fanget det. Lurer på om Izuba fikk det med seg? Eller synes ho bare det var spennende å snuse rundt i mørket.

Izuba har tatt flyttingen med stoisk ro. De første dagene var hun veldig overveldet, og trengte litt trøst- men så fant ho roen. Vi har også fått en nabo som har hunder, og de har blitt faste lekekamerater til Izuba, så ho trives.

Ho kan nå være hjemme alene opptil 6 timer, men ho har heldigvis mange som vil passe ho- det er er jo luksus.

Ho har nå bikket seks måneder,og merker at unghunden begynner å stige frem. Ho sover mindre, ho maser mer, ho tester mer. Men ho er fremdeles en ganske enkel og grei valp.

Ho er en ganske grei valp, noe sta- det er jeg ikke vant til. Ho har også ganske godt fokus på kontakt, ho elsker boksen, og liker å bli trent.

Jeg hadde håpet at denne skulle bli ren shaping og klikker trent, men det fungerer rett og slett ikke- så det blir en herlig blanding.

Ellers så har ho en spesiell særegenhet som jeg aldri har hatt på noen av mine andre hunder- ho hyler når ho hilser på noen- og det er heftig. Jo bedre ho kjenner de, jo mer hyler ho. Er ganske heftig. Men det ligger visst i slekta:)

Ellers så er ho ganske flink til å høre på innkalling, ho liker det meste av godbiter, og elsker mat. Rampeting, nja ikke så mye. Ho finner ting å spise overalt, ho elsker tørt gress og hiver nedpå. Tråkke på frosker er riktig artig, og brunsnegler tok det ganske mange ganger før ho skjønte det var æsj.

Ho tar gjerne etter andre hunder ho leker med….. og er en ertekrok.

Regner med at det blir flere hyss nå som unghundtida kommer…

Det siste hysset ho har funnet på, er å løpe meg ned så jeg ligger med forstuet ben…

Sorgen etter Prima er der fremdeles, men er ikke like rå. Savner ho hver dag, og jeg savner hvor synkrone vi var. Hvordan vi bare forsto hverandre….

Jeg og Izuba er definitivt ikke synkrone enda, vi humper avgårde- men vi lærer hverandre å kjenne.

Vi har gått valpekurs, det var rart. Første gangen bare grein jeg, og sleit med klump i halsen- dette var mitt og Prima sitt sted.. gikk bedre etterhvert.

Ho var jo den eldste og ergo den som kunne mest- selv om jeg har trent uhyre lite med ho. Jeg har ikke gnist i meg til å trene, og synes på en måte det er helt greit- ho er fremdeles valp- ho skal få være valp.

Fremover blir det mye turer, bare beinet blir bra. Vi skal trene to timer hver mandag, og tror det holder for ho.

Ps angående ramping.. ho er mer eller mindre renslig, men visst ho tisser inne, så har ho en fetisj for myke ting- det har gått utover tøfler, tepper, og puter …..

Vet ikke hvor mye jeg får oppdatert her, men skal prøve å være flinkere.

Hvordan går det??

30. september 2021 evy Legg igjen en kommentar

Merker jo at det er vanskeligere og tyngre å ha blogg. Det er så mange sosiale plattformer som skal opprettholdes, og som er mer “in” enn blogg.

Her hos oss var det jo en veldig rolig sommer, og med sensommer og høsten så kom hverdagen. Jobb tok mye tid og krefter, og jeg er stadig på bedringens vei.

Snart blir det innetrening igjen, og da må jeg ta meg i nakken og trene bikkjeskinnet.

Prima er jo blitt 8 år, kroppen er fin- ho får jevnlig fysio- og har veldig god effekt av det. I sommer trente hun mye fysisk, med veldig mye bading. Nå er det blitt for kaldt til den slags, men hun er ferdig med løpetida- og kan nå løpe løs:) Det er deilig å ha hunden fri i terrenget, og da hvis en går i ulendt terreng blir det god trening på både tobente og firbente.

Planene mine fremover er litt ulne. Prima må trenes på ett eller aldri.

Jeg elsker jo lydighet, pirket og stadig forbedringen, og Prima liker det også. Men kroppen tåler ikke det trykket som kreves i LP nå.

Rallylydigheten er jo krevende men ikke i samme form. Jeg har også mistet motivasjonen når jeg mistet NM,og nå er de nye reglene utsatt. Men det er jo en sport Prima kan bli eldre i.

Nosework er gøy, men er så kjedelig å trene alene. Og jeg er så lite oppfinnsom. Men er jo virkelig en sport som Prima digger.

Agilityen vet ikke helt, handleren er opptatt, så vi får se hva det blir. Men jeg kommer ikke til å trene ag med ho.

Bruks er ikke helt meg, og litt sent å begynne nå.

Vi driver å shaper litt, men er mest tull og tøys.

Per nå så er det vel ærlig å si at Prima er i fin form, men er bare turkamerat og selskapshund.

Nå er jo landet åpent, men merker at Covid har ødelagt godt for hundesporten- det er ikke samme aktivitet og samhold som var.

Skal prøve å lage litt mer informative ting på bloggen, og ikke bare oppdateringer.

Men hva vil dere lese om??

spørsmål og svar

28. juli 2020 evy Legg igjen en kommentar

Jeg har fått litt spørsmål etter forrige innlegg, så jeg legger ut både spørsmål og svar her, kanskje andre som lurer på det samme:9

Kommer hun kun til å bli pensjonert fra lydighet??

– pr nå så er det kun det jeg pensjonerer fra, så får vi se om hun viser tegn til smerte på andre ting som gjør at hun må pensjoneres fra det. I første omgang så prøver jeg meg på rally, og ser det ann.

Hvordan merker du at hun har vondt?

-hun begynner med at bevegelsemønsteret blir forandret, hun blir daffere- gir ikke gass på trening, vil sove mer, virker rett og slett mer molefonken. Denne gangen synes jeg at bevegelsemønsteret forandret seg etter en treningshelg- men tenkte jeg bare var en hønemor. Men magefølelsen viste seg å være rett.

Hvorfor tror du lydigheten har skylden? Og hva skyldes det?

-fordi de andre gangen har det begynt på akkurat samme måte. Og det muskulærer viser sammenheng med statisk bevegelsemønster i lydighet. Jeg tror at hun i første omgang gikk så lenge med det, at kroppen selv med massasje, behandling osv- gjerne drar tilbake til samme bevegelse og oppførsel når det gjelder lydighet. Hvorfor jeg tror lydigheten er den store stygge ulven er fordi det har i flere omganger skjedd rett etter jeg har treng lp. Jeg tror har noe med at hun hele tiden er på, veldig spent i kroppen- og blir stiv og statisk.

Har ikke noe annet belegg for dette, annet enn erfaring og min magefølelse. Hun har gått mye tur med kjetting, magebelte, trent på sykkel, svømming, nosework osv- og har ikke fått noen symptomer.

Har hun vondt nå?

-hun har det mye bedre, og får behandling for å hjelpe ho. Det går fint pr idag.

Er dette medfødt?

– aner ikke. Men jeg tror ikke det, jeg tror jeg har trent feil, over lengere tid- og så har det blitt en svakhet som har satt seg i muskulaturen, eller en nerve i klem som vi ikke får bukt med når vi trener lp. Jeg synes også dette er forvirrende og litt uklart. Men jeg vet at når jeg ikke trener lp så er hun bedre.

Er dette en svakhet i rasen?

-nei har ikke hørt om andre en Prima som har hatt dette i min rase, har dog hørt om andre som sliter med noe av det samme.

Vil du ha jaktgolden igjen?

– vet ikke. Det er det ærlige svaret pr nå.

Siden Prima ikke skal ha valper vil du skaffe deg en til nå, som hun blir pensjonert?

-det frister, men ikke pr nå tror jeg. Vi har jo fremdeles rallyen vi kan trene. Så får vi se.

Hvorfor synes du dette er så ille, det er jo bare en hund, og det er jo bare noen sløyfer?

-for noen så er det kanskje det. For andre som meg så blir dette nærmest en livsstill, noe en legger enormt med tid, penger engasjement og hjerte i. Da blir det noe en føler sterkt for, det hjelper heller ikke å ha et godt utviklet konkurranseinstinkt.

Så vil jeg takke for alle gode ord, og støtte- det varmer.

Bare spør hvis det noe mer du lurer på.

Trening av litt av hvert

9. juli 2020 evy Legg igjen en kommentar

Det funket visst å ta a matmor med på kurs, for nå er vi i gang. Det trenes på litt av hvert, triks, lp og litt rally. Kanskje det blir mer av bruks og nosework også. Det er jo gøy å trene hund:)

Men skal innrømme at det har gått mye i lp i det siste, og mye pirking. Heldigvis har vi en gjeng i AOH som liker å trene, da blir det flere treningstimer å putte på banken- slikt liker vi.

Det “dumme” med all denne treningen, er jo at frøkna blir litt rund. Så her er det strengt matregime:) Og siden jeg trener mer, må jeg også øke mosjonen, det fysiske er svært viktig for at Prima fungere i kroppen- når jeg presser henne på trening.

Heldigvis har denne voldsomme varmen gitt seg, så nå er det jo mulig å trene.

Siden det er lenge siden vi har trent, så er et mange av de små finessene som har forsvunnet litt i glemselen. Så det er mye momenttrening, og pirking for tiden. Men det er gøy å se hvor mye som sitter igjen.

Det er mye lettere å trene når man er flere, og gøyere:)

Så vi har fått noen gode økter nå i de siste dagene- og har kost oss med å være i gang igjen. Så får vi se om det førere til noe. Først og fremst vil jeg ha det gøy, og finne igjen gleden ved hundetrening- vi er på god vei.

Det har ellers vært mye svømming på Prima, topp trening i denne varmen. I går fikk hun sin første sykkeltur på lenge, digg. Ble jo selvfølgelig bading også- det hører med.

Bildet kan inneholde: himmel, utendørs og natur

Vi har også fått noen fine turer med venner, herlig. Så alt i alt en fin sommerferie- gruer meg å begynne å jobbe igjen….Sånn er det når ferien har vært bra:)

Håper dere har det fint, og nyt sommeren.

så var april over

30. april 2020 evy Legg igjen en kommentar

og som forrige måned er vi en spesiell situasjon, alt som var normalt er nå noe vi går og higer etter.

Jeg er utrolig takknemlig for at jeg har jobb, og får lov til å gå på jobb. Tror Prima synes det er deilig med litt fri fra matmor også:)

Den som sover, synder ikke. Prima trenger litt hviletid hun også:)

Vi har hatt noen fantastiske uker med et utrolig vær- det har vært så nydelig. Og det har selvfølgelig hjulpet på humøret, og lysten til å gå tur.

For å trene med Prima har jeg mistet helt lysten på, jeg trener ingenting. Hun har vært i treningsdvale i nesten to måneder, og JEG synes det er helt greit. Prima savner det kanskje, men hun elsker jo alle turene vi får tatt. Vi har vel vært på en trening med rallygjengen, det var mest for å se folk igjen. Lp har ligget helt i dvale, og jeg har så mye jeg burde trene på. Men jeg har trent nosework, og det elsker Prima. Det smitter over på meg, så jeg synes det er gøy. Så vi har jo noe vi pusler med.

Naturen går sin gang, okke som. Korona eller ei. Og våren er vakker, ingen tvil om det.

Prima har altså fått masse turer, og vært til god hjelp for mine turkamerater, greit med litt drahjelp opp bakker, eller bare litt hjelp på lange turveier. Det er Prima veldig god til. Og hun får jo kjempetrening av det også. Kanskje hun er så heldig at hun får et bad også- da er lykken stor.

Denne tida har kanskje vært bra for Prima sin fysikk, jeg derimot har nok ikke hatt så godt av det. Jeg er for lat, og for lite fysisk- men jeg har synden mest på at jeg har kost meg for mye i matveien. Det problemet har ikke Prima.

Vet ikke om det skjer, men jeg har nå blitt fortalt at jeg er meldt til Mattilsynet pga for tynn hund, og at jeg lufter hunden med potesokk som er skadet i labben. Jeg vet godt hva jeg har mellom hendene, og har ikke dårlig samvittighet, så får vi se hva som skjer.

Underernært hund med skadet labb i arbeid……:) Ja jeg fnyser litt av dette, men jeg er klart til å ta det på alvor hvis det utvikler seg. Poten er helt fin, vekta kommer til å være slik, men blir jeg anmeldt får jeg ta det derfra. Jeg tviler på at det skjer noe, men jeg har hvertfall svært god samvittighet.

Jeg har nå vært på hengekøyetur, og fått øynene opp for det- spennende tider fremover med overnattinger og sove ute??

Siden det er så stille ute nå for tiden, er det veldig deilig å gå tur sent på kvelden, i stillheten, stjernene og stor måne. Vært noen magiske turer.

Vi har gått noen fantastiske turer i det siste, det har vært kjempe. Veldig gøy å gå helt nye turer, se helt andre steder i landet vært- og bare oppleve nærområdet litt mer.

Ellers har vi feiret bøsta på en fjelltopp:) okei en pitteliten fjelltur men men. Fest var det okke som. Med paraply i drinken, partybånd?, ballonger som jeg helt glemte bort- og gaver i fleng. Var en kjempebøsta- det er stas å gjøre noe gøy for andre.

Alltid klar for en fest min lille partysvenske:) Hva heter dette? Partybånd?????? Prima synes det var en helt fantastisk leke..

Vi har det veldig godt, og vi får oppleve masse kos, vi kan være mer sosiale. Min familie er trygg og frisk, vennene mine har det bra.

Så får jeg se om jeg klarer å trøkke på knapper som booster motivasjonen min.

Prima elsker jo å jobbe, uansett hva det er. Jeg har jo et ansvar for hun sin trivsel også. Prima er jo laget med stor motor, og mye driv. Jeg kan ikke bare legge det på hylla. Jeg har et ansvar for hennes psykiske helse også.

Prima er flink til å se muligheter, se her et helt eget svømmebasseng… lykke

Livet går sin gang, naturen går sin gang. Vi får nyte det, og nyte dagen i dag. Ta vare på hverandre, og nyt dagen. ALT BLIR BRA.

Planer fremover

6. januar 2020 evy Legg igjen en kommentar

Nytt år, og nye planer må legges. Dette er året jeg må go all in,og go home.

Så per nå har jeg bestemt meg for å satse. Hva burde jeg satse på?

Bli LP champion- som er en drøm-da har en på en måte vist at en har en duglig god bikkje.

Være med i NM i rally?- det er jo gøy med rally, det er mye mer utfordrende i toppen- jeg er jo ikke god nok. Vil jeg være god nok, så krever det en god del jobb. Og hva er målene mine i NM?

Holde henne frisk, og bli ferdig med ekspedisjonen vår.

ER det mulig å begynne på ny ekspedisjon når man ikke er ferdig med en først? Kan jeg i 2020 lage mine egne regler? Kan jeg og Prima kjøre vårt eget løp?

Tør jeg å stole helt på oss selv??

Hva er mine håp og drømmer for 2020?

Drømmer om en kvalifisering til NM
Drømmer om et LP cert
Drømmer om en frisk hund som elsker livet
Drømmer om å være mer ute, og være ute i naturen- bli litt mer naturgærn.
Bli flinkere til å takle stevnepresset
Takle å utfordre meg selv
Bli en bedre trener for Prima
Gå en Nosework konkurranse- eller være med å se hva det er?

Se der ja, der kom det snikende. Jeg har faktisk lyst til å være med i NM. Som belønning og “straff”(utrolig dyrt) har jeg booket hotellrom med spa til NM helga.

Jeg har også lyst på et cert i LP- igjen en sånn dum ide om at jeg må bevise at vi faktisk duger. Men jeg vet med meg selv at jeg kun fungerer i mitt tempo, og jeg må ta hensyn til meg selv. Så jeg tror jeg antar at jeg faktisk, kanskje velger rally i første halvåret å satse på.

Heldigvis er mange av LP øvelsene til god hjelp i rally.

Nå er det viktig at vi klarer den hårfine balansen mellom å trene og gå berserk i planer, og detaljer.

Godt nytt år til alle dere lesere, kjekt at dere stikker innom. Håper dere har fine planer for dette året, og koser dere med å trene og være med bestevennen deres.

Hilsen E og Prima

året 2019

29. desember 2019 evy Legg igjen en kommentar

Januar var en tøff og mørk måned. Prima fikk tilbakefall, og vi mistet stevne vi hadde trent mot.

Prima elsket å trene, selv om vi måtte ta mye hensyn til skaden hennes

Jeg klarte heller ingen av målene mine, hverken i rally eller i lp i 2019.

Februar:

, Prima får løpetid og det er noen gode dager.

MARS

Vi startet ekspedisjon Prima, og jeg var mentalt utslitt, og synes dette var veldig tøft.

NKK kristiansand. Stilte ikke i år heller pga sykdom.

APRIL

Vi begynte med vanntredemølle til Prima’s glede. Topp trening og vann- blir ikke bedre for en retriever

Vi var også på kurs, det var gøy og motivasjonen for trening steg.

MAI

Klubbmesterskapet. Jeg fikk gå uoffisielt, og klarte en 1pr. i kl 3. Kjentes deilig ut.

Våren kom for fullt, og vi storkoste oss. Formen var også stigende hos Prima:)

JUNI

Var fremdeles mye vekt på å få Prima i form, vanntredemølle, kjettingtrekk, bading og turer i ulendt terreng.

Vi tok med Emil på hyttetur, og storkoste oss. Juni var en kjempemåned værmessig

JULI

Jeg mimret tilbake på de 6 årene Prima har vært hos meg, som tida har flydd. For ei fin bikkje jeg har, så mange minner vi har.

Vi var på kurs, og storkoste oss.

vi hadde også treningssamling, veldig kjekt, dog var ikke jeg og Prima på nett i det hele tatt- men vi hadde jo knapt trent heller.

Prima blogget om kurset vi var på, og synes det var helt topp.

AUGUST

Bildet kan inneholde: hund, utendørs og natur — Vi var på mange fine turer med forskjellige venner, og virkelig nøt sommerlivet.

Ble Agdermester i kl 3 LP med pinlig lav poengsum.

Rallystevnet vårt var knall, og vi storkoste oss i finværet og å hilse på kjente igjen. Vi var ikke gode nok, og fikk plass på utsida pallen.

Det store denne måneden var jo NM på Haslemoen- for en langhelg. Helt rått å se å se så gode finalister, og gøy å være med på. Var stang ut for vår del, både fysisk og psykisk.

Man kan trygt si at det var vær på finaledagen:) Men for en glede og samspill

SEPTEMBER

Var preget av lite trening, og hundesykdommen som herjet i Norge

Emil var med på hyttetur atter en gang, og vi storkoste oss

Bildet kan inneholde: folk som sitter og hund — Ekspedisjonen forsatte, og vi jobber aktiv for å holde henne i god form

OKTOBER

Vi prøvde en ny sport- nosework som Prima synes var helt topp- dette skal vi gjøre mer av.

Cupene har pga sykdom gått til helv….. så der ble det ingen plassering.

Det var tidevis noen nydelige høstdager som ble fylt med turer og opplevelser.

Jeg hadde eksamen i instruktør utdannelsen, og Prima var med som terapi hund, og ho gjorde fremragende arbeid:)

Bildet kan inneholde: hund og utendørs — Prima har blitt eldre, og føler at spabehandling er nødvendig..

Prima gikk på sosiale medier og fikk seg instagramkonto- navnet er:

gyldenlykke.fieldgolden

NOVEMBER

En drittmåned rett og slett

Men vi fikk xdog vesten, og har hatt mye nytte av den

DESEMBER

Ble preget av sykdom, sort hund og sliten matmor.

Ble bedre pga en koselig jul, og en fantastisk hund jeg har.

Fikk tur med tantebarnet Mamba, gøy å se de sammen:)

Nå er det å legge planer for neste år, og snu trenden og få lyse hunder og gode tanker på besøk.

Takk for i år:)

Cup og ny sport

31. oktober 2019 evy Legg igjen en kommentar

I det siste har det jo vært mye fysisk trening på bisken- og det har jeg egentlig syntes har vært helt greit. ER litt lei av konkurrere, trene og ha et mål. Vi har trent litt, men svært lite.

Men så var det cup i LP, og jeg tenkte det hadde jo vært greit å få sett andre mennesker:) Så vi dro, hadde en slags anelse om hvilke øvelser det var, og med null trening innabords så var det null stress og nerver også.

Jeg kjørte ho på tredemølla i ca 25 min for å få ut litt gruff, for jeg hadde vært på jobb hele dagen- og bikkja hadde ligget til lading.

Uten at det hjalp noe særlig, Prima var høy som et hus, og lykkelig som en springfjær. Så jada.

Vi var fire i kl 3, og siden ingen tydligvis kunne reglene inkl dommereren( var jo bare cup) så ble det ganske lattermildt. Men fellesdekken gikk fint, noe snusing.

Fri ved foten var altså så grusom at jeg bare lo. Men pytt pytt jeg gav litt faen, fikk ræva karakter som jeg fortjente.

Neseprøven har vi faktisk trent litt på. Uten at det hjalp. Prima sigla på de fleste pinnene, ryddet litt i pinnene, men kom inn med rett da…

Rundt kon var siste øvelse, og her har jeg byttet kommandoord, i et svakt håp om at det kan fikse øvelsen…. siden jeg fikk 10- så tror jeg det funket. Denne gangen!!

Men sånn fantasisk gjensyn med lydighet var det ikke. Greit å møte folk igjen da:)

Idag har vi prøvd noe helt nytt. Nosework- og det var stas sa Prima.

Og det synes jeg også var stas, og har nå funnet en sport vi kan drive med etter LP.

Prima skjønte kjapt tegningen, og synes det var veldig stas. Dog har vi litt innkjøringsproblemer i visse ting…. som at søk i pappesker fort går over til- fire poter i pappesketriks:)

Men en gøyal sport virker det som det er, gleder meg til å prøve mer.

Stevnehelg

26. august 2019 evy Legg igjen en kommentar

Vi har just kommet oss over NMhelga, og så var det på an igjen. Vi er gale. Men den som intet våger, intet vinner.

Vi har den siste tiden jobbet hardt for å få noe av LP til å sitte, men det var vel egentlig fånyttes. Alt for liten tid og jeg turde ikke dra det for langt. Prima er nå ikke på smertestillende, og virker veldig bra. Men jeg tør liksom ikke teste for fullt enda. Så jeg har ikke trent veldig effektivt eller særlig bra. Så vi dro på stevne, og regnet med å ta det som trening. Bare det er jo en bøyg for meg, jeg vil jo helst ikke melde meg på hvis det bare er for å trene- det er tullete. Men sånn ble det denne gangen, det blir ikke flere. Ingen god opplevelse for å si det sånn.

Men vi kom igjennom, fikk tilogmed poeng i øvelser jeg trodde vi ikke kom til å klare- og så tullet vi på andre. Jeg likte dommeren, og det var god stemning-og Prima var på. Prima storkoste seg, og synes alt var gøy- det er jo bra. Men var pinlig å stå på pallen med en så lav poengsum- og enda flauere å bli Agdermester. Men sånn ble det. Så nå vet jeg at jeg ikke skal konkurrere mer i år. Vi må ta en skikkelig treninghøst.

Dagen derpå med litt “fylleangst” var det duket for RL.

Det gikk hurtig og smidig, det var to ringer, og det er veldig greit. Men en får jo ikke fulgt med på alle. Det er jo litt dumt- er jo stas å prøve å se kjente og treningskamerater. Ble veldig koselig og sosialt, og det var nok å gjøre siden vi arrangerte stevne. Men virket som folk koste seg.

Prima var prima, men det hang ikke helt sammen for oss, og det ble en fjerdeplass, vi klarer ikke pallen i Elite- søren au.

Men treningskamerater, venner og kjente fikk veldig gode plasseringer og det er så herlig stas. Det er også koselig med RL miljøet- vi er flinke til å være glade på hverandres vegne.

Tror folk koste seg, var varmt og sol. Sommeren kom jo plutslig tilbake.

Oppvarmingen funket ikke på søndagen, men var noe bedre på lørdagen. Det var 1 times tur på morran, så kjørte jeg 4-6 felt med henne, så gikk jeg bare rundt med henne og varmet opp. Funket bra på lørdag, ikke på søndag- da var ho heit.

Også denne helgen har det vært dårlig mage, og jeg ser at jeg må ta det opp med dyrlegen- vi kan ikke ha det slik hver stevnehelg.

Men fremover nå blir det roligere, masse turer, nyte høsten og trene til neste år. Forhåpentlig holder hun seg frisk- krysser alt jeg har.

Vi har time imorgen- så får vi se om det er godt nok.

Nå vet vi litt om hvor vi står- vi er ikke gode nok til å være i toppen- det må jobbes med!