Prima på utstilling

Prima er en jaktgolden og har således lite på en utstilling å gjøre, men for å sosialisere er det gull verdt.

Så jeg fikk haik, med to kule typer jeg har truffet noen ganger før, og foret med kaffe og bensin- kom vi frem. Vi toget frem, og kom inn. Og vi var tidelig på morgenen, men det var allerede ganske kjåka, og trengt om salighet, høflighet og ro.

Vi ble stående ved jakthund ringen, og se på basset, beagle og bracker i skjønn forening. Jeg må ærlig innrømme at jeg får vondt i både sjel og hjerte når jeg ser bassetten vagger forbi, det ser bare usunt og trist ut.

Prima hadde kulrunde øyne,og en pesende tunge- stressnivået var høyt og hjernen kokte. Etterhvert kunne hun legge seg ned, kose seg og bare studere- kjempebra. Fikk også så grei kontakt at jeg kunne trene LP med henne, fungerte bra. Så vimset vi bortover mot lydighetsringen, og der traff vi oppdretter- alltid koselig. Så møtte vi også en haug med jaktgolden, deriblant moren til Lotus- som er bestevennen til Prima og vært avbildet her i bloggen:)

Vi traff også noen fra distriktet, så håper vi kan bli en gjeng som kan møtes og trene.

Etter mer dilling, kikking og kommentering av de forskjellige rasene, skulle bare matmor shoppe litt. Det ble mye shopping, og Prima fant seg et sted å slappe av like godt:

10622919_10155272676950464_8074442099289552209_nPRimaCanider

Bildet er tatt av Anette Nordby ved Canider. Vi shoppet masse på Canider, veldig god service og det hjelper jo at de blir sjarmert av Prima.

Vel hjemme er vi begge godt plassert i sofaen, og her skal vi være resten av dagen. Imorgen blir det nye gærne eventyr.

Tanker og drømmer om neste hund

Ja det blir til at en av og til drømmer om noe annet, noe bedre?

Jeg skulle jo etter dalmisen min ha labrador, og da skulle jeg ikke ha show typen, men lettere, mer mot jaktlabrador. Jeg leste masse om rasen, søkte opp oppdrettere, mailet med mange: og alle svarte negativt til at jeg kunne få valp. Jeg var ærlig på at jeg trolig ikke kom til å jakte med den.

Så når jeg fikk tips om Supra og Dream sitt kull, sendt jeg mail, og fikk fin kontakt. Og sånn gikk det vips til at jeg gikk fra jaktlabrador til jaktgolden- og jeg har ikke angret.

Men drømmen om en jaktlabrador lever ennå, og den ble ikke mindre av å ha sett Phillippa Williams på Crufts, med sine hunder.

Hun har kennelen:

http://www.dogsforlife.co.uk/index.aspx

Og nå som jeg trolig skal ut å snuse på jakt trening, så er jeg mer tent enn noengang på en jaktlabrador. Så jeg skal lære mer, og snuse mer på rasen. Kanskje det blir mer enn en hund her…..

Og så er jeg jo utrolig glad i dalmisen, det er noe eget med den rasen.

Pittelitt forelsket i whippeten også, men det blir bare maskothund, for i mine øyne er det lite brukandes til mitt bruk, men sjarmerende.

Hva med en amerikansk collie- vokste jo opp med drømmen om min egen Lassiehund.

Engelsk setter er også en rase jeg er veldig glad i.

Min hemmelige besettelse er rasen Porcelaine- VERDENS VAKRESTE RASE.

Men er veldig fornøyd med min fine lille brune som ligger å sover, så kan en drømme om at ho kanskje skal få en følgesvenn med tid og stunder.

Men vil jeg virkelig  ha en rase som krever like mye som hund gjør- takler jeg det? Eller burde jeg heller ha en maskothund. Trolig det siste, men som sagt det er lov å dagdrømme.

Jeg skal forsette å kose meg med Crufts,  og verdens beste voff.

Aktivisering av Prima

Det er et hett tema for tiden. Jeg har nemlig ligget syk i to uker, og min strålende pelsklatt har  lidd under dette. For det er ingen tvil om at å ligge stille er kjedelig.

Jeg har merket to ting veldig godt i det siste med Prima. Hun har blitt mye roligere inne. Og retriever genet med å holde seg i ro, når eier er i ro- har slått inn. For ligger jeg i sofan, så legger hun seg ned. Enten hun har fått to timers tur den dagen eller ikke fått mosjon på to dager.

Veldig greit, og skummelt på samme tid. Og her tror jeg det ligger mye misforståelse bak, og dermed fører til mange dvaske, overvektige goldens.

For det er lett å tro at hunden er fornøyd når den ligger i ro- det betyr ikke at den er det.

Har møtt flere som har goldens( og her snakker jeg primært om kremfargede) og de sier at hunden vil ikke ha mer mosjon, for inne så ligger den bare å sover og er helt rolig. Den fungere fint med 20 min pr dag. Den er så rolig og snill sier de fleste. Og jeg ser en overvektig hund som er blitt pasifisert.

For med en gang jeg setter igang noe med Prima, så er hun helt med, og vil vil og vil litt til.  Så siden jeg ikke har klart å gi henne alt det hun skal ha fysisk, så prøver jeg så godt jeg kan med litt mentalt.

Så all tørrmaten blir gjemt rundt om i huset, eller oppi pappesker, inni skap som står på gløtt osv. Jeg har også shapet en del, og det tar på en liten propell som Prima. Jeg har også trent balanse med baller, osv- det synes Prima er så gøy at det nesten går galt. Og jeg får trent de små musklene som ikke er så lett å få trent til vanlig. Jeg har jo også smeller utstyr, men der har jeg vært kjempedårlig til å trene, noe som bare er tull fra min side.

Jeg har også trent låste forbein versus låste bakbein- har ikke bestemt meg ennå.

Ellers har jeg meldt meg på kurs ett nytt sted, så får vi se koss det bærer av.

Nå har snøen gått også, så jeg vurderer å trene mer blodspor.  Det er noe som jeg liker, og jeg vet at dette kan hun.

Så nå som jeg  er på bedringens vei skal jeg ut å lufte dyret mitt. Jeg elsker å se henne bevege seg i terrenget, det er vakkert.

Og her forleden fikk jeg positiv overraskelse. Vi var i skogen, og jeg hører noen bak meg, og rett bak meg står det en svær bullehund, helt stiv kroppen, ragg fra nakke til rompe. (siden en av mine dalmatinere, ble skadet og endte med avliving av en amstaff- er jeg faktisk redd for slike hunder) Så jeg tok tak i Prima, og ropte på eier. Eier svarte tilbake at hunden ikke hørte på ho, men den ville ikke gjøre noe( nølende stemme) Ble ikke beroliget. Plutselig ser jeg eier, og i det samme gjør hunden et byks forover, stiv i kroppen. Eier sier: bare slipp din. Jeg: Min er unghund, og jeg vil ikke ha et dårlig møte. Hunden står nå og snuser på Prima, og begynt å logre. Eier: tydelig avslappet- da er det ingen fare!!!! Han liker valper. Nå logrer hunden heftig og lekebukker. Jeg slipper Prima, og de går rett i lek….

Selv når Prima grevler- så bare bøyer hunden av. Og det hele blir en fin opplevelse.

18/2 Prima 1,5 år GRATTIS MED DAGEN

Fine fine Prima, er så glad for at du finnes.

IMG_2606

Herlige fine Prima som elsker å løpe, løpe og løpe litt mer. Vi har hatt masse fine turer, alene og med venner.IMG_2653 IMG_2655

Og av og til møter vi nye venner:)IMG_2662

Vi har kanskje ikke oppnådd så mye i konkurranser o.l Men vi har det kjempegreit sammen. Og det var jo derfor jeg ville ha hund, for å oppleve ting sammen.IMG_2689

Jeg har ligget syk i noen dager, og Prima har prøvd å være sykepleier. Det går sånn ymse. Verste var når hun trodde spybøtta mi var hennes middag- URK!!!!IMG_2706

Vi har hatt noen fantastiske morgenturer hvor vi har fått opplevd noen nydelig soloppganger. IMG_2758

Ho er virkelig tenåring,og ja ho gir meg fingeren av og til. Men som regel er hun en utrolig herlig hund.Fine fine Prima- gleder meg til veien videre.

PS: glemte å fortelle at hvem andre en Prima satt fint i trappa opp til soverommet og ventet, HVER GANG jeg løp på do i løpet av natta når jeg var syk. Det var ikke mye søvn noen av oss fikk. IMG_2761

Har fulgt rådene, her er bildebevis

Skrev i en blogg for en stund siden at jeg var sliten og lei av alt. Mistet motivasjonen, og lurte på å pensjonere heile bikkja. Fikk da rådet fra flere: gå turer med bikkja di, bare vær sammen dere to, eller med andre. Bare være sammen, og nyt naturen og hverandre. TAKK det har hjulpet. Vi har vært på flere turer, og her er bildebevis fra den siste turen med vennen Liza, dachsen. Og vi tobente fikk kjadda litt, og Prima ja. Hun badet, storkoste seg i minusgradene. Gærne vofsen min.

IMG_3135 IMG_3143 IMG_3155 IMG_3165 IMG_3188 IMG_3198 IMG_3200 IMG_3201 IMG_3207 IMG_3246 IMG_3247 IMG_3249

Mi er gått litt i dvale

Det skjer lite eller ingenting her for tida. Nå sliter jeg med om jeg skal i det hele tatt skal forsette, eller bare la ho bli aktiv familiehund. På de verste dagene så tenker jeg at det beste for bikkja er å bli omplassert så ho blir brukt.

Akkurat nå er det stille, kjedelig og litt dritt. Så må jeg snart bestemme meg for hva jeg skal, vil og burde gjøre.

Første innetrening

Og den begynte kleint. Vi kom busende inn, jeg var ikke klar- og fikk litt påsnakk…..og sånt plager med.

Men da fikk vi trene på den faens inngangen til hallen da……..snerrrrrr. Og jommen hjalp det!!

Ellers fikk jeg en tålig grei lineføring, ho er på, men det føles ikke pent ut. Her må jeg ta tak. Fikk noen gode kampøkter med godt grip og slipp. Ho kan tveke litt med slipp hvis hun er heit.

Vi hadde hopp over hinder, og det gikk riktig så bra, vi hadde kontakt trening med forstyrrelser, vi minglet mellom de som sto og skravlet:)

Ellers hadde vi to fellesdekker. Hvor begge var på tre minutter, og begge var med delvis ukjente hunder. Første dekk ble hun lagt mellom en shiba(valp) og en staffe. Og Prima lå… men den staffen lagde noen alvorlig rare lyder- men flinkisen lå hele tiden. Litt snusing, blanding av kjede seg og usikker. Jeg var jevnt innom og gav godbiter, og hun la seg ikke på skinka. Oppsitten var veldig bra.

Andre fellesdekken fikk jeg mitt sedvanlige frøken perfekt anfall- og ble sur for min hund:

Lå på hele fellesdekken

Hadde hund ved siden av seg som reiste seg

En veldig urolig hund på fellesdekken med lyd

Hun snuste

Hun la seg IKKE på skinka

Hun la delvis i flat dekk uten at jeg har lært det inn

Hun hadde knall oppsitt.

Hva tror dere jeg hang meg opp i??????

Jeg hater de anfalla mine, og vet at de gjerne kommer når jeg føler meg stressa, eller føler jeg trener på noe jeg ikke kan fullt og helt. Så hvem må skjerpe seg, det må frøken(førkja) matmor.

Ellers var det en deilig innetrening, gleder meg til neste.

Ellers har det blitt masse turer i det siste og det er deilig. Jeg koser meg, er deilig å komme ut bare den dørstokkmila hadde vært litt mindre. Godt jeg har Prima som drar meg ut.

Og vi savner snø, særlig Prima som ikke synes at den kule blåseren jeg kjøpte for jul var noe å rope hurra for…

En goldenfrøken i fri dressur