Stikkordarkiv: mental trening

våger du?

Legg igjen en kommentar

Jeg sitter på kafe etter en hektisk runde i byen, det er godt å sitte ned, det var akkurat det jeg trengte. Jeg lener meg tilbake, og lar blikket gli over menneskene i kafen.

Et par bord lenger borte sitter to menn med hver sin kaffekopp, og snakker sammen. Kan tenke meg de jobber på kontor el. De ser velstelte, lykkelige ut, fornøyde menn i 40 års alderen. De er helt oppslukt i samtalen seg imellom

Der reiser den ene seg, tar med begge koppene, og går til disken for å hente mer kaffe. Jeg følger den grå jakken med øynene. Når jeg ser tilbake på han som sitter igjen, så støkker jeg. “Masken” er som strøket av ham. Trett stryker han hånden over øynene, og jeg ser en helt annen mann. En sliten, bekymret, og fortvilet mann.

Det har tatt litt tid med kaffen, men nå er den andre mannen kommet tilbake. Og klikk! “Masken” er tilbake på plass. Smilende tar han imot koppen, og fortsetter samtalen

ER vi ikke mange som er slik? Våger du? Å ta av masken?

Fritt kopiert av Eli Haugen

Herlig søndag med trening

Legg igjen en kommentar

Vi var jo på treningssamling med tre dommere som så oss igjennom øvelsene og hjalp oss med tips og råd. Veldig kjekt. En fikk jo også et innblikk i hvordan en dommer tenkte, og hvor forskjellige de tenkte og hva de så som viktig i dømming.

Prima runder kjegla

Feks Prima har liten forståelse for kjegle øvelsen. Ho har i mange år, blitt lært at når en ser en kon så stopper en. Så her sliter vi litt. Er ikke så lett å få god flyt i øvelsene når farten ikke er lik begge veier.

Stopp ved kjegla, akkurat denne var rett

Det andre problemet vi har, er at hun ikke stopper ved kjegla:) For da er hun så opptatt av apportene at hun blokker ut hele stoppen- unødvendig sier Prima..

Ruta er tålig ok, men hun har litt grums her og der. Som feks helt unødvendig å ligge i ruta- ho vet ho blir kalt inn….Sånn sjøltenking gjør Prima tidevis mye av- til litt frustrasjon.

Det som er deilig er at hun tør å vise initativ- hun er ikke redd for konsekvensene. Hun blir bare feilet, og så gjør vi det på nytt. Hun er herlig lykkelig i ringen.

Avstanden er jo en nøtt- og jeg har jo som føre ikke gjort det bedre. Da jeg etter flere år har byttet fra låste bakbein, til låste forben. Men nå pga helsa må vi tilbake til låste bakbein. Er det rar jeg gjør det vanskelig jeg for Prima- og meg selv. Vi er like forvirret begge to.

Mye av det andre begynner å falle på plass, og jeg fikk noen aha opplevelser i helga- det er deilig.

Fysisk så virker ho bedre, mer fornøyd og lykkelig.Tror det var veldig riktig og viktig å gi ho mer mosjon. Vi er litt forsiktig med trening enda- men ho virket ganske fin etter helga.

Jeg må bli enda flinkere til å huske nedtrapping og oppvarming, heldigvis var det lite hviletid mellom slagene.

Merker godt at både i fysisk og mentalt så er utholdenhet en ferskvare- ho var grundig sliten. Jeg merker det på meg selv også, litt sliten utover dagen:)k

Var en fin dag, og veldig inspirerende å se andre og møte andre enn ikke går sammen med hele tiden.

Ekspedisjonen fortsetter

Legg igjen en kommentar
Fyrtårnet kan stå som symbol for at vi søker mot horistonten og løfter blikket.

Det går fremover, mer fremover enn bakover. Akkurat nå er det hovedfokus på mer stabil helse og bedre muskulatur.

Hun har trappet ned på medisinen, og det fungerer bra. Hun viser tydelig at hun liker den økte mosjonen. Hun har det bedre mentalt, og viser mer livsglede nå som vi har økt mosjonen.

Det er jo ikke akkurat lett med båndtvangen, men med langline får en til det meste. Det har blitt flotte turer i kupert terreng, godt vi har mye av det her på Sørlandet. Hjelper jo også at vi har hatt fantastisk vær den siste måneden. Dog har jo flåtten eksplodert, ikke uvanlig at jeg plukker 10-15 stk som kravler rundt henne. Sjelden de setter seg på henne pga Bravecto.

Vi kan også begynne å trene mer, det er deilig, hun trenger også å få brukt seg mentalt- og jeg har jo masse jeg skal få øvd på. Særlig kl 3 øvelsene viser seg å være en massiv bøyg for oss.

Bildet kan inneholde: hund

Vi har begynt med vanntredemølle, det elsker Prima. Hun gjør god fremgang, og jeg tror hun har veldig godt av det. Fungerer dette så er det supert.

Vi har også hatt besøk av fysioteraput med laser- håper dette er også noe som kan hjelpe til.

Vi skjønner ikke helt hvorfor Prima får så vondt, hun har ikke så mye plager i muskulaturen som tilsier dette- så er ikke så lett å skjønne. Men det er ingen tvil om at hun har veldig dårlig kjernemuskulatur, det må virkelig jobbes med- så nå blir det et ekstra gir på akkurat dette.

vi har også målt muskulatur og vekt- og selv om det begynt bra med en solid vektnedgang så har den gått opp igjen- jeg håper det er muskler.

Det som er litt mer foruroligende, er at hun jevnt over er over 1cm mindre på hele den ene siden muskelmessig- dette utgjør en del.

Jeg må se om jeg kan få laget en plan over hvordan jeg gjør det- er veldig usikker- hvis noen har tips tar jeg gjerne imot.

Men det går fremover, og vi koser oss med de økte turene vi kan ta. Så tror jeg at det blir litt konkurranse fremover i liten skala. Hovedmålet vårt er fremdeles i sikte

Motivasjon

Legg igjen en kommentar

Disse bøkene har jeg kjøpt i det siste. Jeg trenger å bli motivert til den lange veien det faktisk har blitt angående Prima sin helse. Det har tatt mye lenger tid enn jeg hadde drømt om, og det har vært mye mer tungvint og slitsomt enn jeg hadde trodd. Akkurat nå har vi masse snø, noe som begrenser hvor mye vi får gått løs i skogen.

Det har liksom ikke vært ende på hvor masse hindringer som har stått i veien. Jeg har hatt influensa, og det ble lite tur og trening da, så forrige uke så fikk Prima tilbakefall uten at jeg vet helt hvorfor. Det var rett før stevne, og jeg hadde gledet meg til å prøve å gå et stevne med ho å se hvordan det hadde gått- men dengang ei!

Det ble time hos kirapraktor, og det var tilbakefall og ho hadde det vondt. Det forklarte kiro med at når hun gikk før så hadde hun smerter, men var blitt vant til det. Nå har hun vært smertefri en stund- og da ble det vondt når hun fikk tilbakefall. Kiro måtte også ta en prat med meg, for jeg gikk i kjelleren når dette skjedde- og så mørkt på hele helsa til Prima. Men kiro sa at det var vanlig med en mental smell når slike ting skjedde..og dette er noe jeg må jobbe med kjenner jeg… men usikker på hvordan. For jeg tar dette verre en Prima akkurat nå.

Nå ser det ut til at dette er blitt hva de kaller et kronisk problem, så dette er noe vi kommer til å slite med ut livet- men hvor mye og ofte er vel litt i det blå. Jeg synes hele greia er vanskelig, og jeg synes det hele er litt svart og mørkt nå. Blir hun i en alder av fem pensjonist? Kan jeg trene noe? Blir hun bare turhund?

Jeg aner ikke, og jeg kjenner på skam, sinne, frustrasjon og at jeg er fryktelig lei meg. Så hva veien videre viser vet jeg ikke.

Men jeg tror at 2019 kommer til å stå i Prima sin fysiske helse som år under helhet. Noe jeg også trenger forsåvidt- vi er begge litt på rehabilitering for vondter i kroppen.

Så nå blir det skjema, strengt opplegg, mye trening fysisk og så håper jeg ser lysere på ting etterhvert…. og at motivasjonen kommer krypende….. for akkurat nå er jeg bare sliten og lei…

Ang bøkene så er det utrolig gode, fine illustrasjoner, lettleste men tar det meste innen muskler, kropp, og fysisk trening av hund. Anbefaler de for alle som trener med sine hunder.

Planer for 2019

Legg igjen en kommentar

Godt nytt år, håper nyttårsfeiringen gikk fint for dere alle. Både to og firbente.

Hos oss gikk det veldig greit, vi var hos noen venner- og det var koselig å feire med noen.

Nå ligger jeg syk, jeg tåler visst ikke jula:)

Men man får jo tenkte over hva man har for planer for året som kommer. Jeg har store ting på gang, og enda større ting å være med på.

Først skal Prima komme i skikkelig god form igjen, og jeg skal virkelig gjøre mitt beste for at hun skal holde seg frisk. Jeg må jobbe hardere for å passe på at jeg faktisk trener henne som den sportsutøveren hun faktisk er. Så har vi den tobente som også trenger å få bedre form og bedre innstilling:)

Men hva er mine håp og planer for dette året?

Jeg skal først og fremst satse på Rally og LP dette året. Mitt store store mål i 2019 er å klare å komme med til NM i rally. Dette blir en skikkelig styrketest ikke bare for Prima og meg som team. Men også meg som tobent- at jeg klarer et stevne over flere dager, takle stress, nerver og press. At jeg takler å være på så lenge. Klarer jeg å få oss to som team klare? Klarer vi å kvalifisere oss? Klarer vi å takle et stevneår, med stevner, press og strekke oss enda lenger?

Det er enda i det uvisse, men jeg håper vi klarer det. Jeg er ikke fornøyd med slik rl året mitt ble avsluttet, men hadde egentlig tenkt å gi meg- men så var det noen som lokket med et NM. Så får vi se- først skal vi jo komme dit.

Jeg har også drømt om å klare et cert i LP3, der har vi langt igjen- men der har vi noe å strekke oss mot.

Jeg håper også å få til noen helgekurser med gode instruktører, og noen herlige treningssamlinger. Vi er hvertfall en gjeng som har lyst til å satse- da er det gøy.

Men først så håper jeg at vi snart blir friskemeldt- for nå har vi lyst til å trene!!

Hva er dine planer?

Klubbmesterskap i RL

Legg igjen en kommentar

Det begynte desverre ganske vått,  og det var noen som slet mer enn andre i været. Denne kjekkasen synes det ikke var greit å få visse ting vått:)

Banen var fin, men med mye sitt noe som gjorde det ekstra vanskelig i dette været.

Noen hadde lest værmeldinga, andre ikke. Heldigvis dabbet regnet av etter en stund.

Vått var det. Men ikke så kaldt, selv om gradene hadde sunket betraktlig.

Noen trengte å piffe seg litt opp til frokost, andre spiste pizza.

Noen blir litt pjuskete i regnet

Tidtakerene

Dommer Trude Aas var vel minst påvirket av været i sine tøffe regnbukser:)

Alltid gøy å se mangfoldet i raser, her en briard:)

Her en ca de bou

Noen ble litt avskrekket av været, andre ble litt fulle av futt:)

Det var noen som synes det faktisk ble alt for vått

Men tøffe deltakere holdt ut:)

Verdens fineste gullmynt var megaflink denne dagen.

 

Her er løpet vårt i Elite

Har aldri fått så fin kritikk før, og aldri så god poengsum på flere år. Veldig stas.

 

Her sitter klubbmesterene i Elite nr 1 og 2:)

 

Tusen takk til R. Som filmet, alle som heiet meg frem, alle som fjaset med meg før start. Takk til dommer, takk til alle som sa gratulerer- beklager at jeg ikke svarte så godt for meg når jeg kom utav ringen- men jeg var nær ved å besvime:)

Prima gjorde mer eller mindre alt jeg ba henne om-dette var gøy. Veldig gøy å få igjen for alt arbeide vi har lagt ned. Denne skal jeg leve lenge på.

 

Forskning å sånn….

Legg igjen en kommentar

Det har vært forsket mye, og pratet mye om at du selv kan endre din egen måte å føle deg på med hvordan du oppfører deg.

Hvis du feks føler deg liten, oversett, underdaning, osv… så sies det at man kan med visse Power Pose forandre hvordan man føler seg.

Så til stevne om en stund så kan jeg visstnok sprade rundt med armene i været, stort smil og bare ved å gjøre dette så skal jeg visstnok føle meg uovervinnelig, og kan øke min egen prestasjon med opptil 20%.

Vi ser jo disse idrettsstjerne og andre kjendiser- ofte har Power Poses.. og ofte et dominant kroppspråk. Men kommer det av “stillingen” de har, eller har de faktisk tenkt seg til det. Dette har vært forsket på i flere år, og vært en stor story i flere miljøer…… og som mye forskning….

 

Det er ikke noe sannhet i dette. Eller det viser nyere forskning som er bedre dokumentert. Men hvem vet?

Og når vi hører at ca 70% av all forskning ikke er grundig nok, eller dokumentert nok, eller bare er teorier( som selges som sannhet) så bør vi kanskje bli mer kritiske?

Det sies også at ( via forskning) at hvis en lyver, så tar en seg ofte på nesa…

Så hvis jeg foran stevne sprader rundt med armene i været, men samtidig har en rennende nese jeg stadig må snyte el- hva skjer da??;)

Men en må gjerne prøve, kanskje det funker:)

Kjenner nå at nervene virkelig har tatt meg… så jeg innser at jeg virkelig må ta tak i dette. Slutte å skylde på alle, og ta et grep om egen situasjon- det er jeg som har puttet meg selv i den.

(idiot)

Så nå er det trening hver dag  små økter med en god treningsplan.

 

Noen som kjenner seg igjen

Legg igjen en kommentar

På dette punktet sier elefanten: vet du hva som er viktig ved å kaste en ball… og holder en lang utredning om dette…..

Svarer grisen når han blir spurt om hva han mener er viktigst med å kaste ballen…

Det viser seg at grisen nok ikke er så veldig flink til å kaste, men selvtilliten er på topp, selv etter at elefanten har forklart hva som skjedde..

Boken er skrevet at forfatter Willems, og har flere bøker i samme serie, og med samme humor. Akkurat denne traff meg, og jeg føler jeg har truffet mye av det samme i hundemiljøet:)

Så er spørsmålet er du grisen eller elefanten??

huskeliste til en sliten matmor

Legg igjen en kommentar

PURSUE PERFECTION, hvertfall prøv å gjøre sitt aller beste. Og hvis du ikke klarer det FAIL AGAIN, FAIL BETTER. Dine neste forsøk bør være bedre enn de foregående ellers går du feil vei.BRING THE “A” GAME IN OTHERS, enten det er treningskameraten din, hunden din eller andre utøvere.SACRIFICE TO COMMITMENT du må tørre å satse, være villig å gå glipp av noe hvis du vil oppnå noe.WORK SUPER HARD gi alt, jobb for det du vil oppnå, tren det du må for å oppnå det du vil.LET CHALLENGE DRIVE YOU bli motiver av målet ditt.PERFORM AMAZINGLY vær best forberedt, best trent og vær best når du endelig skal konkurrere.LEARN FROM THE PAST, ta med deg feilene,og vanskelighetene og gjør de bedre, lære deg å ikke gjør de samme feil om igjen. Lær deg å kunne forandre  på ting som ikke fungerer, for å ikke gå i samme fella en gang til.HAVE FUN, læring gjennom lek gjør allting bedre og lettere.SET BOUNDARIES, sett dine egne regler, og finn ut hva du forventer, og hva du tolerer.CREATE THE LIFE YOU WANT, eller lag din egen boble der du trener, konkurrer og gjør som du vil, oppsøk det du vil og jobb for det du vil.TURN YOUR WOUNDS INTO WISDOM, blir du såret, lei deg eller føler deg mislykket- husk følelsen og lær av den. Er det så farlig å føle sånn? var situasjonen så ille som du følte den? Kunne du følte og opptråd annerledes? Kan du la smerten du føler inspirere deg til noe mer, noe annet? YOU BECOME WHAT YOU BELIVE, ha tro på det du gjør, din trening, din måte å konkurrere på fungerer, ha tro på at alt du trener for skal bli noe av.LIVE A THRUTHFUL LIFE, vær ærlig med deg selv, treningsmåtene dine og tør å stå for din måte å trene på. SAY THANK YOU til dine treningskamerater, folk som støtter deg, folk som hjelper deg, og din aller beste treningskamerat hunden din, og si takk til deg selv.DO IT WITH LOVE bruk din godhet i trening, vær kjærlig og tro mot det gode. Godhet skader ikke.LAUGH- tør å le, tør å ha humor og ha det gøy i treningen, tør å le av deg selv- du tør jo å banne å steike, grine over deg selv, tør også å le og smile av deg selv.TURN STRUGGLES INTO TRIUMPHS, la all treningen, alle de timene du har lagt ned på dette lykkes, gjør ditt beste, og lær av dine feil. Sug til deg kunnskap, og lær av andre.LEARN TO SAY NO, vær ærlig mot deg selv, tør å si nei. Nei til dårlig trening, dårlig behandling, nei når du er sliten, nei når noe ikke funker, nei når du ikke vil, nei når du føler dette er feil, nei når nei er på sin plass.READ , WRITE AND LEARN FROM OTHERS, la andre inspirere deg, lære deg, og fortelle deg, ta til deg det du kan. LEARN FROM THE BEST la de som kan det du vil inspirere deg, lær av de og se hvordan de gjør ting.THERE IS NO EXCUSE FOR NOT TRYING i det minste prøv, du lærer av det også.BE WILLING TO TRY AGAIN AND AGAIN ikke gi deg første gang det ikke går, prøv igjen.DONT BE AFRAID TO ASK FOR HELP du lærer av det, og du gir deg selv en sjanse til å bli bedre. PROVE THEM WRONG, hvis du har gjort feil, tren hardere, tren mer og prøv igjen- vis de at du har blitt bedre.USE YOUR TIME WISELY-kvalitet i treningen istedetfor kvantitet. Lær deg smarte måter å trene på.BE HUMBLE ikke skryt, da blir fallhøyden enda større,og du skyver vekk folk som kanskje kunne hjulpet deg. Alltid  vær takknemlig for at du har en hund som er villig til å gjøre alle disse rare tingene sammen med deg.HAVE HEROES ha forbilder, det gjør at du strekker deg litt lenger for å bli som de.MANAGE YOUR EMOTIONS når du er på stevne, treninger eller lignende, pass på din egen oppførsel, og hvordan du lar dine følelser påvirke din oppførsel.DON`T CARE WHAT OTHER SAY ha tro på deg selv, du vet hva du står for.BE DETERMINED hold stø kurs mot målet ditt.HAVE PERSPECTIVE ha delmål og det endelig målet- gjerne bruk en treningsdagbok eller en plan, gjerne for dagen, uken eller måned. Men hva er den endelige drømmen og målet.FIND BALANCE mellom å trene og bare være til, og ikke stresse med målene. Husk å ta pause ellers kan du bli utbrent. Husk å ha det gøy også, ikke bare strekk deg mot målet, husk å kos deg på veien underveis.SHOW THAT YOUR WAYS WORK, at det går fint ann å trene på denne måten og klare ting, la det dere klarer sammen vise at det går ann å trene på en slik måte.BE GRATEFUL for hva dere som team har sammen.BE HUNGRY vær forsett sulten, hvis du blir for “mett”så mister du gnisten.DO IT FOR THE RIGHT REASONS, hvorfor gjør du dette?PRAISE OTHERS vær kjapp med ros, og et godt ord til andre når de gjør noe bra.DO WHAT YOU LOVE, hvis du ikke elsker det, la vær å gjør det. Ikke gjør noe hvis du ikke virkelig vil.LEAVE YOUR COMFORT ZONE det er ikke lett, og det er skummelt.DONT MAKE EXCUSES, og skyld ikke på hunden.

en huskeliste til en litt sliten matmor

 

Ta seg en pustepause

5 kommentarer

Nå skal ikke jeg kopiere en annen blogger, å gi meg på topp:)

Men igjen har det blitt litt krøll i planene mine. Jeg bruker mye tid på hund, hundetrening og mental og praktisk trening-og av og til blir det rett og slett overveldene.

Jeg går tilbake noen år til da jeg var på foredraget til Eva Marie Wergård. Det var jo det som startet alt, gjorde at jeg virkelig begynte å jobbe med dette, ta tak i det.

Hun sa at man måtte prate til seg selv, for selv om en ikke trodde på det en sa til seg selv, så tok hjernen det til seg. Oftest så sitter det mellom ørene, tankene kan ofte ødelegge for en.

Så jeg har jobbet hardt med det, jeg har funnet hva jeg sier til meg selv, jeg gjentar det i det uendelige, jeg skriver det gjerne ned, jeg har det på telefonen så jeg ser det, og det har hjulpet ingen tvil om det. Men det krever mye, både i investering, vane og tankekraft. Og når  konkurransene kommer tett som hagl, så blir det rett og slett for mye.

Jeg blir rett og slett utslitt, utslitt av å planlegge, holde motet oppe, snakke til meg selv og hele tiden være på. Mentalt på, aldri pause, aldri tvil… Og for meg er det rett og slett for mye over tid.. Jeg har vinnerskalle, jeg har bare ikke kapasitet til å leve det ut..

Jeg har fått spørsmål om hvorfor jeg tar det så alvorlig. Det ligger i min natur, jeg satser ikke halvhjertet, jeg tar det ikke som gøy. Jeg sliter å ta det som konkurransetrening.., er jeg på konkurranse så er det for å se om det jeg har jobbet målbevisst mot faktisk fungerer. At det jeg har investert så jævlig mye i- faktisk har noe for seg..

Jeg møtte en person på et stevne, vi pratet litt- og så sier personen plutslig: Nå skal jeg snart i ringen- jeg gleder meg..

Jeg holdt på å falle av stolen- hørte jeg riktig??

Jeg var rystet, for det er noe jeg aldri har opplevd. GLEDE seg til et stevne.. det høres helt vilt ut. Og samtidig så misunner jeg de som klarer det. Tenk å snu alle de tanken til noe gøy, føle seg peppet og klar… og kose seg der inne. For meg en merkelig tanke- og jeg undrer på om jeg noen gang kommer dit…

For akkurat nå så er det akkurat omvendt når jeg skal konkurrere..

Jeg blir dårlig i magen, jeg sove dårlig, jeg sliter med å spise sunt og fornuftig, jeg kverner på de samme tankene, jeg blir hissig og uforutsigbar på trening. Jeg skriver flere sider med planer, lage treningsplan, kan det bli bedre, hva kan jeg gjøre, hva burde Prima bli bedre på, hvorfor er ikke dette godt nok. Hvor mye blir jeg trukket for dette, klarer jeg en femmer på dette, er vi gode nok i det hele tatt…. og det sliter.

Jeg er mest lykkelig når jeg er ferdig i ringen, og skjønner at jeg ikke dritt på draget.. at jeg ikke besvimte i ringen… osv..

Vel hjemme etter en sånn dag, så blir gjerne hele neste dag ødelagt- da er jeg så sliten og ødelagt at jeg ligger rett ut.. fullstendig utslitt… av syv- til ti minutter i en ring.

Og når disse kommer for tett så kommer jeg meg ikke opp mentalt etter hver gang, jeg graver bare dypere og dypere i den leira som kalles mental trening og konkurransetrening. Til slutt sier det stopp..

Nå har det sagt stopp. Jeg skulle konkurrert på et stevne… dagen før innså jeg at jeg dette orket jeg ikke lenger.. jeg ville sove, beholde maten, bare kose meg med Prima… orket ikke å gå ha det vondt lenger…

Og selv om jeg sleit med dårlig samvittighet for å skuffe andre, ikke komme, la andre i stikken osv- så var det lettelse også. Og for første gang på flere dager smakte maten godt igjen..

Så min utfordring for neste år er todelt..

Hvordan skal jeg takle bedre å stille til start?

Jeg trenger ikke å være lykkelig for å starte, men kunne jeg tatt det litt mer som det kommer- så hadde det hjulpet. Hva og hvordan kan jeg komme dit?? Trenger mer Eva Marie Wergård:)

Her må jeg finne en fin plan, noe som fungerer for sånn som det er nå orker jeg ikke å ha det… det er for slitsomt.

Jeg må også igjen takle bedre å få en smell, snu tankene og prøve igjen..

Så jeg har masse å trene på, og tar gjerne imot tips og råd:)

En ting er sikkert: i hundetrening er en aldri utlært:)