Planer for 2019

Legg igjen en kommentar

Godt nytt år, håper nyttårsfeiringen gikk fint for dere alle. Både to og firbente.

Hos oss gikk det veldig greit, vi var hos noen venner- og det var koselig å feire med noen.

Nå ligger jeg syk, jeg tåler visst ikke jula:)

Men man får jo tenkte over hva man har for planer for året som kommer. Jeg har store ting på gang, og enda større ting å være med på.

Først skal Prima komme i skikkelig god form igjen, og jeg skal virkelig gjøre mitt beste for at hun skal holde seg frisk. Jeg må jobbe hardere for å passe på at jeg faktisk trener henne som den sportsutøveren hun faktisk er. Så har vi den tobente som også trenger å få bedre form og bedre innstilling:)

Men hva er mine håp og planer for dette året?

Jeg skal først og fremst satse på Rally og LP dette året. Mitt store store mål i 2019 er å klare å komme med til NM i rally. Dette blir en skikkelig styrketest ikke bare for Prima og meg som team. Men også meg som tobent- at jeg klarer et stevne over flere dager, takle stress, nerver og press. At jeg takler å være på så lenge. Klarer jeg å få oss to som team klare? Klarer vi å kvalifisere oss? Klarer vi å takle et stevneår, med stevner, press og strekke oss enda lenger?

Det er enda i det uvisse, men jeg håper vi klarer det. Jeg er ikke fornøyd med slik rl året mitt ble avsluttet, men hadde egentlig tenkt å gi meg- men så var det noen som lokket med et NM. Så får vi se- først skal vi jo komme dit.

Jeg har også drømt om å klare et cert i LP3, der har vi langt igjen- men der har vi noe å strekke oss mot.

Jeg håper også å få til noen helgekurser med gode instruktører, og noen herlige treningssamlinger. Vi er hvertfall en gjeng som har lyst til å satse- da er det gøy.

Men først så håper jeg at vi snart blir friskemeldt- for nå har vi lyst til å trene!!

Hva er dine planer?

TAKK

1 kommentar

til dere som alltid stiller opp når jeg trenger hjelp. 

Til mine foreldre som hjelper meg masse, og hjelper med kjøring til behandling av Prima eller andre ting. Setter enormt pris på det.

Til mine treningsvenner, dere er rå, flinke, inspirerende, hjelpsomme, herlige, rett og slett verdens beste. Takk for all morroa vi har hatt i året som har gått.

Takk til naturen som gir meg så mye glede, utfordringer og herlige øyeblikk.

Takk til alle dere som leser bloggen, tusen tusen takk.

Takk til dere dommere, og ringpersonell jeg har møtt på stevner, cuper og SA- takk for jobben dere gjør.

Takk til Arendal bibliotek verdens beste arbeidsplass med herlige kollegaer.

Takk til forfattere som gir meg så enormt mye glede ved å lage bøkene jeg leser.

Takk til alle jeg kjenner for et fint år, håper vi sees i 2019!

Takk til deg Prima, du er grunnsteinen i det vi har sammen!!

Året 2018

Legg igjen en kommentar

Januar:

Denne måneden ble preget av mye mental trening før stevne, og litt turer. Fikk også lest en bok som fikk meg til å tenke ang mitt eget hundehold.

  • Vår første cert

Februar:

Vi fikk vårt første cert i Elite, det smakte godt.

Her er vi fra stevne i Porsgrunn, hvor vi klarte vårt andre cert- det smakte også godt. Februar ble preget av mye rallystevner

Mars:

Ble preget av en mnd hvor i prøvde mye nytt:)

Prima i utstillingsklipp for første og siste gang i sitt liv. 

Personlig synes jeg hun er vakrest slik


Vi dro på utstilling, og vi klarte å få to gulsløyfer, med meget gode kritikker. Faktisk en koselig og gøyal opplevelse.

April:

Denne måneden ble preget av et helgekurs i agility, Prima storkoste seg:)

Ellers var det mye sykdom på Prima, men vi kom oss igjennom det også.

Ellers ble det mer utetrening, våren var kommet.

Mai:

Jeg leste en god rallybok, og jeg fikk kjøpt meg en god rallyfilm med gode tips og råd.

Vi hadde utrolig mye fint og varmt vær, noe som gjorde det vi likte best å sykle en  liten utfordring- ble mye tidlige morgener.

Juni:

Finværet og varmen forsetter. Vi har også begynt å trene mer alvorlig mot klasse tre

Båtturer og bading ble det en del av. Vi kom sakte men sikkert mer i sommermodus.

Vi var på flere rallycuper, og jeg debuterte som dommer(på cup) og synes det var nerverpirrende , og pittelitt gøy. Synes vel det mest gøye var å lage banene.

Prima er i god form, vekta ned mot 21 kg, og selv om varmen preger henne klarte hun å vinne årets RL klubbmesterskap i Elite- juhu.

JULI:

Denne mnd kom løpetida, men vi var også veldig aktive på treningsfronten. Vi var med på noen knallfine treningsgrupper, og hadde et kjempefint opplegg. Veldig lærerikt og gøy. Varmen var fremdeles her, så vi måtte finne alternative måter å trene muskler på- kjettingtrekk var gøy.

August:

Prima var med på agilitycup med annen fører, og det førte til brist i ribbena til handler- toppers så gøy med folk som legger seg ned i banen sa Prima.

Hun ble også fem år, og ble behørig feiret med kake, lek, trening, hyttetur, tur i fjellet, feiring og gaver.

Vi klarte championatet i RL, for en dag, for en hund for et team vi er.

September:

Jeg jobbet med meg selv mentalt, og laget meg nye mål.

vi hadde noen kjempefine treninger, jeg var med å heiet på venner på stevne, og de gjorde det knallbra.

Vi hadde et av bloggens mest besøkte innlegg av en gjesteblogger, et veldig bra innlegg.

Oktober:

Fine turer, fine treninger og mye lesing kan vel oppsummere denne mnd

Vi hadde også et knallkurs med Kristin Gudem.

November:

Knallkurs med Siv Svendsen. Jeg ødela foten,(slutten av oktober) det ble mye mindre turer på Prima, hadde heldigvis fine venner som stilte opp:)

Det var mye LP, og hvordan jeg skal legge opp trening osv.

Desember:

ET ord REHAB. Som vi er dritt lei.

Men Prima har vært utrolig flink og tålmodig. Matmor har nok hatt det verre. Nå håper vi at neste år blir et bedre år både fysisk for oss begge to og treningsmessig. Jeg holder på å snekre sammen en plan nå.

Mine hårete mål for året som var ble oppfylt,hvertfall noen av de:)


Bokanbefalinger fra 2018

Legg igjen en kommentar

Barnebøker:

Brown- BZZZZ verdens minste bankran

Wilde-Fortellinger for barn

Eilertsen- Theo Tanketroll

Stranger-Bonzai

Townsend-Morrigans forbannelse

Walton- Her er Teddy

Sommerset- Jeg elsker saft

Leine- Jenta som kunne snakke med hunder

Willems-Vi er i en bok

Ousland- Knokkeldans

Gaarder- Bibbi Bokkens mystiske…..

Johansen-Den offisielle historien om rampenissen

Lunde- Snøsøstre

Walliams- Midnattsgjengen

Barron-Sagaen om Merlin

Våhlund- Håndbok for superhelter

Peers- Apokalypsgeneratoren

Winick- Hilo

Haig- Gutten som ble julenisse

Løken- Heksenatten

Kerr- The tiger who came to tea

Stewart- Jeg elsker suttekluten min

Falch- Reisen til Jotundalen

Aisato- Snokeboka

Kuhn- Lunda på rideskole

Wadell- Rom for en liten

Fagbøker:

Hornbacher- Dødelig ideal

Hall- Glad igjen!

Nordengen- Hjernetrening

Vasstrand- Sterk utenpå, sterk inni

Hegge- Den norske folkesjela

Baumester- Viljestyrke

Bakke- Erik Bye

Rutherford- En kort historie om alle som noengang har levd

Mate- når kroppen sier nei

Sira- Ute å sykler

Mums 2

Landsem- Lykke

Dorren- Lingo

Arrestad- Hverdagslydighet

Kerkling- Nå stikker jeg

Kelly- Et år i verdensrommet

Erikson- Omgitt av idioter

Wolff- Ild og vrede

Kaggestad- Gå

Svendsen- Forstå dyr

Kasin-Vinterdans

Obama- Min historie

Svela- Da han møtte hund

Svendsen- Truls til fjells

Walker- Hvorfor sover vi

Spurkland- Klassen

Aadne- Prosjekt toppidrett

Svendsen, Brandel- Best Hver Dag

Fra postveg til riksveg

ROMANER, FANTASY OG KRIM

King- De sovende

Nærum- Madonnagåten

Mansbach- Sov for helvete

Brown- Gutten som slapp unna med tyveri, eiendomskrenkelse og assistert selvmord

Jensen: Mørke menn  og Hengte hunder

Sæther- sett av den døde

Ryan- Damekoret

Dillon-100 umistelige ting

Wingate- Barna fra elven

Child- Under radaren

Holmqvist- Maijen Minerydder

Lundberg- Fågelen i mig flyr vart den vill

Brekke- alle kan drepe

Ekberg- Kjærlighet for voksne

Nærum- Den gåtefulle oberst Qvist

Archer- Heads you win

Lemaitre- Brudekjolen

Coben- hjem

Bracht- Hvit krysantemum

Munch-Dropout

Carlsson- Den enøyde kaninen

Schepp- Pappas gutt

Roslund- Tre timer

Larsen- Bestiser

Quinn-på sporet

Wiksander- Liket i slottsparken

Heivoll- Rottefarngeren fra Sorø

Harris- Konklave

Horst- Nullpunkt

Lundberg- Den røde adresseboken

Barker- Den fjerde apen

Aust- Udyr

Horst- Det innerste rommet

Blythell- En bohandlers dagbok

Heivoll- Sang for sekstiåtteforrædere

McCune- Slottet i regnskogen

Hoffman- Kjærlighetens magiske regler

Ware- De fire løgnerene

May- Lewistriologien

Riley- Perlesøster

Turtschaninoff- Maresi

Harris- Skyggen

May- Coffin road

Bjørk- Gutten som elsket rådyr

Gaarder- Akkurat passe

Thomas- The hate U give

Engberg- Blodmåne

Arlidge- Nei nei nei gutt

Wright- En lykkens dag

James – Ønsker deg død

Paborn- Blybryllup

Tudor- Krittmannen

Kallentoft- Til jord skal du bli

Bergman- Trikset

Bauer- Den vakre død

Queen- En studie i mord

Barreau- Paris er alltid en god ide

Nilsen- Kald sommer

Cole- Åte

Holm- Barføtt over isen

Bakkeid- Møt meg i paradis

Kerangai- Reparer de levende

Myhre-Drømmesvart

Butcher- Storm Front

Stranger- leksikon om lys og mørke

Jonasson- Hundreåringen som tenkte at han tenkte for mye

Picoult- Det store i det lille

Hosseini- en bønn fra havet

Barton- Barnet

Kepler- Lazarus

Sæther- Det vi skjuler

Page- Kunsten å holde seg flytende

Harper- Tørke

Shaw-fuglekikkeren

Scott- Pider Ro’s historier

Nærum- De dødes båt

Bohjalian- Toscanas døtre

Hart- Mørkets testament

Arnaldur- Fluktruten

De bøkene som har gjort et enormt, og sterkt inntrykk på meg i år er disse:

Sæther- Det vi skjuler

Strange- Et leksikon om lys og mørke

Picoult- Det store i det lille

Så ønsker jeg deg et godt leseår. Kom gjerne med tips om gode bøker:)


Julen

Legg igjen en kommentar
To fine venner på julefotografering. Fotografen som tok de endelig bilden var mye flinkere enn meg, så de bildene er bedre. Men det er gøy å ha minner allikavel.
Jula blir ikke rolig i år. Vi skal være hele familien samlet, så vi blir en god gjeng, det blir koselig. Prima skal jo holdes i ro, så det blir nok en del bur på ho. For Prima og lekne unger er ikke en god kombo. 
I dag var vi på siste trening før jul, og siden vi ikke kan trene ble det søksøvelser- og snuppa ble også trøtt av det. Vi tobente var sosiale og spiste godteri- koselig avslutning på en hyggelig treningssamling i høst.Til neste år blir det ikke samme opplegget, så jeg får ikke trent med denne gruppen da. 
Ellers i jula så blir det masse god mat, familie, småturer med Prima, og Grevinnen og Hovmesteren, og tre nøtter til Askepott- herlige tradisjoner. Denne uka blir koselig, en fin måte å lade opp til et nytt år- med mye planer og stevner. Er ikke helt ferdig med å planlegge neste år. 

Jeg bruker adventstida til å nyte ferien, gjøre småting som trengs. Nå snør det og jeg bare nyter at det blir renere og lysere ute. Jeg ser på dårlige julefilmer, spiser alt for mye godt- og tenner masse stearinlys. Prima får småturer, litt kjettingtrekk- hun er i godt humør og vil mye mer enn hun får. Men hun virker bedre- så nå ser jeg lysere på ting.

Så ønsker jeg alle blogglesere en god jul- håper dere får en fantastisk jul med alt dere ønsker dere.

Hilsen E og Prima

Skjevt bekken, og stramme muskler

Legg igjen en kommentar

For det er det Prima har, og som har vært den største kneiken nå.

Prima hadde jo LP syken for en stund siden, da trodde jeg at jeg hadde løst det med massasje, og ved å være flinkere ved å trene mer høyretrening. Det har vist seg i ettertid å ikke være nok

Jeg har stusset mer og mer i høst, over hvor rolig Prima er blitt. Det har vært veldig behaglig, særlig på trening. Hvor hun faktisk klarer å høre etter før hun gjør noe, men på trening som feks sykling har noe klart vært feil. Hun har ikke vært så interesset i å trekke, hun har passet mye og har virket litt slapp.

Men på trening gir hun alt, og jeg har ikke merket at hun har kviet seg for å være med på treningene. Hun har som sagt bare virket litt roligere.

Men jeg fikk besøk av en flink massør som er utdannet innen hund, og hun påpekte at joda her var det godt å stivt, og særlig rundt bekkenet. Så etter litt prating om det så ble det til at jeg skulle prøve kiropraktikk. Jeg har vært veldig skeptisk, på forrige hund pga at jeg var dum lot jeg en jeg trodde var utdannet gjør det- og det ble verre( og det viste seg at personen var ikke utdannet) Men dette skulle være via klinikk og da må det jo være seriøst. Men spent var jeg.

Så jeg troppet opp med gira Prima, vi fikk en varm velkomst. En grundig sjekk av hunden, og en innføring i kiropraktikk og hva han trodde var galt. Prima var fornøyd når vi gikk derfra, matmor var fornøyd.

I dagene etterpå var Prima helt i hundre, og var som en valp igjen- det var da jeg skjønte at ting ikke hadde vært som det pleier. Jeg hadde fått beskjed om å ta rolige turer- så vi gikk turer på jordene i ca 1 time hver dag…………………………………………( med løs hund) Det var visst ikke det som var ment med rolige turer…host.

Så etter noen heftige dager hvor Prima oppførte seg mer som en rodeohest enn en femårig golden- så ble det veldig rolig. Tilbake som slik det var før…. Da ble jeg litt svett, og godt var det at vi skulle ha en ny time samme uke. Men jeg begynte å tenke masse, og fikk spondylosespøkelse på nakken- så jeg tok likegodt å røngtet hunden igjen. Noe som var tøft fordi jeg

tenkte så fælt på hva som skjedde med forrige hunden min, og fordi jeg så alle tingene jeg har og drømmer om gå i grus.

Prima elsker jo dyrleger, det er kjempestas. Det er så stas at det fungerer ikke så godt med sånn sovemiddel… det funka etterhvert når jeg satt med ho i fanget og fortalte rolig om en liten nisse som bodde i skogen som hette Nils Ove. Han sanket bær og hogget ved, og pratet med fuglenene og musene i skogen… innen jeg kom til hva han pratet om var hun vekk.

Så satt jeg der, og lurte på hvordan det gikk.. synes det tok veldig lang tid… gjorde nok ikke det. Så kom de inn med en veldig sovende Prima. Vi så over bildene, og det var ingen tegn til spondylose- HURRA. Men de kunne se hun hadde skjevt bekken på bildene, og kanskje litt forkalkninger i bekkenet men svært lite- HURRA. Men veterinæren merket at hun var påvirket, og hadde vondt,så hun skal gå på betennelsedempende en god stund

Så var det å få lille prinsessen til å våkne… se det var ikke lett. For prinsesser som sover, vil sove… selv med oppvåkningsprøyte. Så jeg satt der, poke ho litt, og pratet litt høyt om Nils Ove som var på tur i skogen… men prinsessen ville sove…

Jeg hadde jo tenkt å gå fire km gjennom skogen for å gå hjem- dette så litt mørkt ut. Etter 1 times venting på prinsessen ble det taxi hjem.

Så var det kiropraktor igjen- og det viste seg at det var ikke helt slik lufting han hadde sett for seg.. det var rolige turer i bånd, null trening og litt trekk………kjettingtrekk med lite vekt i kortere tid.

For å si det mildt- vi sliter litt med det… for Prima føler seg veldig mye bedre. Så mye bedre at det har røktet både vedpinner, halsbånd og papirsøppel i sin kjedsomhet. For det er hardt å være en aktiv prinsesse med lite å gjøre. Og jeg har ikke vært motivert til å trene litt med henne heller.

Men nå ser vi litt lysere på livet. Kiropraktoren mener på at bekkenet er blitt bedre, hun virker bedre i humøret( jeg er vel litt mer utslitt)

Så nå ser jeg litt lysere på ting.

Vi gleder oss til vi kan bli litt mer aktive. For det er slitsomt å være så stille..


Når motivasjonen brister

Legg igjen en kommentar

Det har vært lenge siden jeg har skrevet her- beklager. Det har vært noen tøffe slitsomme uker for oss.  Jeg innså for noen uker siden at noe var galt med Prima, hun var ikke seg selv. Og etter noen diskusjoner  med fagfolk var saken klar- Prima hadde kanskje noe mer enn bare stramme muskler. Hun hadde kanskje spondylose  eller forkalkninger.

Da gikk jeg litt i kjelleren, for forrige hund jeg hadde. Zebra hadde spondylose, og en alvorlig type med smerter og nedsatt bevegelighet. Til slutt sa Zebra ifra selv, da hadde jeg dratt det for langt, så etter nesten fire år lot jeg Zebra slippe- det var vondt, sørgelig og en lettelse.  Vi som hadde vært så aktive kunne knapt gå turer lengere, og vi kunne ikke trene, leke med andre hunder eller ha aktive turer- det var en vond omstilling- men sakte blir man vant til det.

Så når jeg fikk disse minnene opp, og det gjaldt Prima- så kjente jeg at jeg gikk rett i kjelleren. Men for å ta tyrene ved horna bestemte jeg meg for å røngtet igjen. Det var en tøff og hard dag, men Prima var fri for spondylose, og har kanskje pittelitt forkalkninger- men ikke noe som er hemmende- HERLIG!!!

Men det er noe med Prima hun har et særs hardt anfall av lp syken, altså veldig stramme muskler på den ene siden, og går skjevt.

Men det kan fikses- det tar bare tid. Men adventen er forsvunnet i bekymringer, rolige turer, massasje og kiropraktikk. Derfor er det ikke blitt trening.

og nå som julekalenderen bugner over av gode treningstips- så får jeg ikke trent noe særlig. Men snart – snart skal vi trene!!!

Ønsker dere en god advent videre

Ting jeg har lyst til å trene hundeiere til

Legg igjen en kommentar

Ordene NEI og JA

 

JA- det er greit du kan hilse på min hund

JA- min hund er grei, den kan hilse på din hund

JA- Min hund er fin med valper

JA- min hund kan leke med din hund

JA- jeg har kontroll over min hund

JA- jeg skal ta hunden i bånd

JA- selvfølgelig skal jeg plukke opp etter hunden min

 

NEI-min hund skal ikke hilse

NEI- min hund er ikke snill med andre

NEI- de kan ikke leke med andre

NEI-min hund skal ikke lære din oppdragelse- det får du gjøre sjøl

 

Det hadde også vært kjempebra hvis de visste hva innkalling var, langline, lese hundespråk, kroppspråk hos mennesker  og  ha sosiale antenner.

 

Tanker i mørket

Legg igjen en kommentar

Vær rettferdig mot hunden din.

Det gjelder på flere plan.

vær ærlig mot hunden din, og vær ærlig mot deg selv.

hvis du ikke har kjemi mot hunden din, eller ikke liker hunden din- så vær ærlig på det. Kanskje du må tenke litt over om dette kommer til å fungere, kommer dere til å få bedre kjemi etterhvert?

når du roser hunden så gjør det med hele deg, vis det. Er du glad for at hunden gjør noe rett,så vis det. Vær helhjertet i rosen.

Vær like ærlig på feilmelding eller andre tilbakemeldinger, ikke feilmeld hunden hvis den ikke forstår hva den skal gjøre- hjelp den så.

vær ærlig i hundeholdet ditt.

Er det greit å ha en huskey hvis du bare vil  ligge på sofan?

Eller er det greit med en chow chow hvis du vil trene LP.

Jeg tenker mye fremover pga noe som har endret seg, og vil kanskje endre hundeholde mitt. Er jeg villig til det? Er det det beste for meg og Prima.

Ble hundeholdet ditt slik du ville ha det? Har du forandret hundeholdet ditt for å tilpasses hunden?  Er det ærlig og redelig ovenfor hunden? Er det bedre med omplassering? Hvorfor  og hvorfor ikke?

Hvem bestemmer hva som er best for hunden?

Jeg ser en trend i samfunnet at vi mennesker er blitt egoistiske i være følelser ovenfor hunden- vi kan påføre den mer lidelse og forlenge lidelse for vi ikke orker å være uten. Vi elsker de for høyt til å slippe taket- er det ærlig mot en skapning som ikke kan kommunisere alt til oss?

Bare noen tanker i natten

Feilmelding

2 kommentarer

Jeg fikk et spørsmål på bloggen, om hvordan jeg hadde tenkt å feilmelde. Her er det jo flere veier å gå- noen fungerer for noen, andre ikke. Her må en selv teste ut hva som fungerer for dere.

Jeg var veldig bevisst når jeg fikk lille gullmynt- at jeg ikke skulle bli en NEI person. Ikke fordi jeg ikke tror hundene våre trenger NEI, men fordi det er så lett for å bli en utvannet kommando- og man tror at det fungerer bare man roper høyere.

Men det er klart treske, overtrøtt valper på høygir trenger å roes ned, og gis grenser. For jeg er veldig klar for å ha klare grenser i sort hvitt til valpen og senere voksen hund.

I begynnelsen hadde jeg høyfrekvent piping på biting, det fungerte utmerket for meg- ikke så bra for andre.

Jeg hadde også OI OI hva gjør du i trening, som feilmelding. APP APP var mer til hverdagslydigheten.

Jeg har også LEAVE IT hvis hun tar noe, eller tygger på noe som ikke er lov

SPYTT UT er hvis hun tar noe fra bakken- disse blandes nok litt.

Prima lært også ganske raskt uten at jeg hadde gått inn for det, at når matmor var trøtt- og begynte å synge: Kjære Gud gi meg styrke og mot- så var det best å være litt obs… Det tok en stund før jeg skjønte det.

Prima har også lært at når jeg tar bergensk tonefall så må det skjerpings til.

Feilmelding i trening har vært litt sånn ikke helt i orden og redan. Jeg prøve å legge opp treningen til at de ikke skal feile. Det sitter i ryggmargen fra den gang jeg trente dalmatinere. Og det har jeg tatt med til Prima. Men jeg ser jo at hun tåler å feiles, og hun tåler å bli snakket til(dog ikke for hardt, da blir det for mye)

Jeg har brukt mye: OI OI hva gjør du- og AIAIAIAI er du helt gal.

Man kan også sett hunden opp til bevisst i treningen- det er jeg ikke så begeistret for .  Når hunden gjør feil- hjelpe den- når den gjør det rett med hjelp- ros rolig- prøv igjen- klarer de det-kjempebelønning.

Dette må læres inn av en som kan dette, søk noen som kan dette skikkelig.

Dette er ikke lett å gjøre, og en skal vite hva en gjør. Derfor prøver jeg å bruke det minst mulig.

Jeg vet om flere som har muntlige feilmeldingen som:

Nei nei din dust

NEI

Næmmen

Fysj a meg

Fjomp nå gjør du feil

FEIL

OSV.

En vokal feilmelding skal gjøre så hunden stopper opp med det den gjør, eller skjønner at den har gjort feil- og får prøve på ny.

Jeg tror at hvis det blir mye for vokal korreksjon- tør ikke hunden å prøve igjen- da er det lett å få hunder som er passive og må ha mye hjelp.

Jeg vil ha en hund som ikke er redd for å feile, men prøver enda hardere etterpå

Jeg bruker ekstremt sjelden fysisk korreksjon da jeg har veldig lite tro på det, og jeg synes det er unødvendig.

Feilmelding er jo også- å gå vekk hvis hunden hopper mot deg på tannvis el

Fjerne leken eller maten hvis du bruker det som fristelse.

Lukke hånden på omvendt lokking

Fri ved fot: hvis hunden mister fokus, mister øyekontakt eller går for langt frem/bak- stopp la hunden sin stilling igjen og fortsett. Dette har visst seg for Prima å være en dårlig løsning, den hadde lite verdi for ho. Her må jeg sette meg i tenkeboksen og se hva jeg kan finne på.

Siv har det som hun kaller å snyde  hunden for belønning. Feks: hvis hunden gjør feil- vis den leken- og rop/si: tulling se hva du kunne fått. Prøv igjen- belønn godt hvis hunden klarer det. Klarer den ikke, senk kriteriene dine- og se selv på hva du gjør- og hvordan.

Dette fungerte utmerket på flere av hundene på forrige kurs jeg var på.

Så feilmelding kan være så mangt, og det finnes sikkert flere måter. Finn det som din hund føler er en feilmelding for den!

En feilmelding fra meg til Prima skal gjøre at Prima tenker: åh, da må jeg prøve enda hardere neste gang!! Da blir det fest!

 

 

 

En goldenfrøken i fri dressur