Ekspedisjonen er over:9

Legg igjen en kommentar

Deilig og herlige nyheter nå i disse tider, ekspedisjonen som har vart et år, med opp og nedturer er nå offisielt ferdig:) Og vi har kommet ut av det med mer innsikt, mer tålmodighet, mer opplevelser og slunken lommebok. Men det beste av alt- Prima er nå helt friskemeldt!! Så vi kan trygt si at ekspedisjonen var en suksess, selv med sine nedturer innimellom. Jeg har nå en velmusklet, godt trent hund som ikke har vondt. Det er så deilig å vite:)

Ekspedisjon Prima
Her begynte ekspedisjonen som skulle ta et helt år. Jeg hadde satt av 1 år for å se hva som skjedde videre med Prima.

I april begynte vi på smertestillende. Dyrlegen var vel kanskje innstilt på at dette måtte hun gå på resten av livet- det var uholdbart for min del. Hun var også ganske brei over rumpen som vi så fint sier det- så hun ble satt på slankekekur. Hun skulle også bygge mer muskler, særlig kjernemuskulatur som var eldendig på henne.

Vi begynte med vanntredemølle, dette ble fort en favoritt hos Prima. Noe som ikke fungerte i det hele tatt var osteopati- bortkasta penger for vår del.

Vi hadde masse fine turer, og koste oss masse i påska.

I mai forsatte vi med fine turer, vi hadde også noen gode sykkelturer, men ikke for ofte. Vi ble også med i KL i LP, som ikke var noe høydare, men vi fikk nå til noe, og fysisk fungerte Prima.

Vi trente litt nå og da, men var mer obs på oppvarming og nedvarming. Generelt fikk hun mye mer mosjon

Fikk et lite tilbakeslag, forsatt på medisin i juni mnd. Fortsatt vanntredemølle, og mye mosjon som gjelder. Trener også kjernemuskulaturen jevnlig. Hun får også massasje så ofte som mulig.

Vi har målt henne i muskulaturen, og hun er jevnt over 1-1,5 cm større på den ene siden, hvorfor finner vi aldri helt ut.

Jeg sykler mer med henne, litt kjettingtrekk, og masse vassing i vann. Hun virker bedre i humør, og tåler litt mer.

I juli ble det mer sykling, mer tur, og mer bading. Vi fikk også med et kurs, veldig morsomt. Formen virket stabil.

I august var det ferdig nedtrapping med medisiner fordi jeg skulle være med i NM. Det gikk greit, var en kjempeopplevelse, Prima fungert topp fysisk- dog slet hun med magen.

Vi hadde også en stevnehelg til som var koselig, ingen problemer der heller- bortsett fra det vi gjorde i ringen da….

Mye bading, og mye turer i august også.

Prima ble 6 år, og jeg hadde tanken om at det var siste bursdagsfest med henne. Men formen virket bedre.

September kom, vi trengte ikke å gå tilbake på smertestillende- og slik har det forsatt. Vi hadde jevnlig besøk av massør til Prima, og det virket som det gikk riktig vei. Hun ble bedre i muskulaturen, jevnere og virket generelt sterkere.

Oktober kom og gikk, masse fine turer, hunden fremedeles fin:)

November følte jeg på at dette gikk veien, og jeg hadde en slankere hund i bedre form. Men følte også på at dette var noe jeg måtte jobbe for kontinuerlig.

Desember gikk greit, litt mindre fysisk, da matmor var mye syk.

Januar 2020

Vofsen er fin, er jevn og fin i muskulaturen. Har jevnt besøk av massøse:), og vi går masse turer i en sølete vinter.

Februar starter, og jeg har bestemt meg for hvordan dette året skal angripes rent konkurransemessig. Prima virker i veldig fin form, jeg gleder meg litt til å se hva vi klarer i år. Så kom KORONAEN… så nå sitter vi her da… Men

Jeg har en frisk, slank, veltrent hund som ikke har noen særlige skavanker i kroppen. Hun er en veldig godt trent syvåring, med futt i fua og en gledes spreder. Fy faen så deilig at denne ekspedisjonen har fungert!!!

Så litt tørre fakta til slutt:

Januar 2019:

Var hos kiropraktor, og trakk kjetting lett vekt. Ho var skjev i muskulaturen og gikk skjevt. Mye smerter.

Mars 19

Fikk et stort tilbakefall, hadde store smerter. Kom på smertestillende. Vanntredemølle og kjettingtrekk. Massasje flere ganger.

Gikk på smertestillende til og med juli, hvor vi trappet ned.

Fra august og utover ikke medisin, og virket fin jevnt over.

Kjedelige fakta:

Januar: vekt: 22,9kg

Omkrets midje: 65

Bryst: 65

Lårmuskel: sett bakfra

Høyre: 35 Venstre: 37

Overarmsmuskel: sett bakfra

Høyre: 22 Venstre 21

Mars : vekt: 23,7

Mye pga av å holdes i ro, lite mosjon. Mye vondt.

Mai:

Vekt: 22

Lårmuskel: sett bakfra:

Høyre: 38 Venstre: 37

Overarmsmuskel: sett bakfra

Høyre: 22,5 Venstre: 23,5

Juli 19

Har gått ned i musler jevnt over, vi aner ikke hvorfor.

November 19, nå har det skjedd ting:

Vekt 21 kg

Lårmuskel sett bakfra

Høyre: 37,5 Venstre: 37

Overarmsmuskelt sett bakfra:

Høyre: 26,5 Venstre: 25

Omkrets midje: 45

Bryst: 64

10 februar 2020

Virker i veldig fin form, ingen store forandringer i muskulatur, og veldig blid og fornøyd. En velfungerende, godt trent hund

Vekt: ca 20-20,5

Lårmuskel: sett bakfra

Høyre: 38 Venstre: 38

Overarsmuskel: sett bakfra

Høyre: 25 Venstre 25

Omkrets midje: 43,5

Brystkasseomkrets: 63

Vi har målt så godt vi har klart, etterhvert har fysioteraputen fått seg et skikkelig målebånd. Det virker jo også inn hvor mye pels hun har osv. Siste måling feks var hun helt nedrøyta.

Men alt i alt, vi har klart det .

Ekspedisjonen er gjennomført med flagget til topps:)

Takk for en spennede reise Prima:)

Og takk til alle som har hjulpet oss igjennom dette året med store og små ting.

Kutt i poten

Legg igjen en kommentar

Nå i disse koronatider, så blir det veldig mye innetid. Da har det vært godt å ha Prima, og gå lange turer i skog og mark. Det har vært utrolig deilig å bare komme seg ut, se hvor lykkelig hunden er, og hvor glede hun har av disse turene. Forrige fredag tok vi tur en tidlig morgen, det er greit å være tidlig ute, lite folk og mindre sjans for smitte. Vi hadde en knall dag, gikk en kjempefin tur på 9 km, og storkoste oss.

Hun badet flere ganger, hun hoppet som et rådyr gjennom skogen, og løp som en gepard på jordene… så vel hjemme ble hun spylt. Og lagt på verandan. Eller som jeg har nå lært av av Eides Språksjov- ALTAN! Det var godt og varmt, hun storkoste seg. Sent på ettermiddagen kom hun inn, spiste og la seg til å sove. Senere på kvelden ville hun kose- da tenke jeg – hva er den blodflekken

Der et kjempestygt sår, og selvfølgelig var alle dyreklinikker stengt… Så jeg fant ut jeg renset det godt, smørte det inn og bandasjerte. Hun haltet godt, men ellers lite tegn. Tenkte jeg så det over helgen, hvis det ble betennelse så dro jeg til dyrlegen. Over helgen var det ingen tegn til betennelse, og jeg visste at når såret var så gammelt var det lite sjans for å få det sydd.

Så jeg dro for å kjøpe mer bandasjer,m.m. Kjøpte også medisinsk honning- jeg hadde sett de hadde brukt de på veterinærprogram på forskjellige sår bla inngrodde halsbånd.

Så det har vært daglige grønnsåpe vann(kjøpt på apotek, ikke bruk den vanlige).

Så har det blitt bandasje med medisinsk honning og bandasjert

De første dagene var hun litt stille, og sov mye. Men de siste dagene har det blitt 10 min turer 3 ganger om dagen. I dag en uke og 1 dag siden kuttet ser poten mye bedre ut. Ikke mer blod, ingen betennelse, såret ser fint og tørt ut.

Dette er tatt på onsdag, det ser bedre ut en dette nå på lørdag.

Jeg har stor tro på at den medisinske honningen har gjort en såret så fint på kort tid- veldig deilig. Nå er hun så lei av å være i ro, at det begynner å bli vanskelig å holde henne i ro. Jeg skal forsiktig prøve å teste ut mer og mer tur. Det som var dumt med dette, var at jeg mistet en uke med skikkelig gode turer før båndtvangen- men sånn er det bare. Gleder meg til mer turer fremover.

Det har blitt veldig mye sånne ting i det siste…. vi er litt leie begge to:)

Men veldig deilig at det går rett vei.

Så ville bare tipse om medisinsk honning, veldig fornøyd. Bortsett fra prisen- den er vanvittig!!!!

Ta vare på hverandre, kos dere på tur og nyt våren. Vi klarer dette.

2. konkurransehelg

Legg igjen en kommentar

Akkurat nå er jo alle mest opptatt av korona,dopapir og hyttetur i følge de fleste medier- så da kan jeg skrive om noe annet:)

Andre konkurransehelg var på hjemmebane, og fra å være nesten ingen påmeldte ble vi jommen så mange at det ble ny rekord i folk som ville komme- det er jo stas:)

Var gøy å se gamle venner igjen, og møte nye. Det var mange nye fjes, som imponerte blir gøy å følge disse videre.

Jeg ble også imponert over de som ikke gir seg, men kjemper seg igjennom vansklighetene.

For min del så gikk det shait- det er lov å si???

Det ble to blåe begge dagene, og det holder ikke for å nå mine mål.

Begge dagene ble hun mosjonert godt før vi dro opp i hallen, hun fikk også tredemølle i 30 min hver dag. Det jeg ikke gjorde var å gå mye rundt med henne rett og slett pga plassmangel. Kan det ha gjort utslag?

Hvis noen lurer på hvordan det er å gå med henne så var det slik:

Se for deg en eldre person med gikt og dårlig til bens- send han inn på rally banen med en dynamittkubbe som lunta er tent på- lykke til:)

Sånn føltes det å gå med Prima. Og det er ingen god følelse..

Da hjelper det litt at folk sier til meg: at Prima er ingen enkel hund å gå med- phu.

Men ellers var det et kjempestevne, koselig med masse folk. Fine dommere, gøy med applaus. Gøy å se kjente og ukjente fjes, få skravla litt, og få se forskjellige hunder.

Det som var negativt, at det var noe pissprat i krokene, det er ikke noe rallymiljøet står for- og folk burde skjerpe seg.

sånn som ståa står nå vet vi ingenting, vi får bare prøve vårt beste å gjøre vårt beste for andre.

1. konkurransehelg

Legg igjen en kommentar

Vi har ikke konkurrert siden august, og da gjorde vi det ikke særlig bra heller. Og jeg har hatt en skikkelig tøff vinter, og slitt veldig- så trening har det ikke blitt. Jeg har rett og slett vært for sliten, medtatt og lite motivert til å trene.

Var på et kurs med Roger Fredriksen før jul. Han sa at han kunne gå et stevne bare for å ta det som trening- da lo jeg høyt. Det høres så merkelig ut for min del, og noe jeg ikke trodde jeg noen gang kom til å gjøre. Helt fram til forrige helg, når jeg plutslig innså at jeg skulle på konkurranse- og ikke var forberedet- hverken mentalt eller treningsmessig. Hva gjør en da? Jeg tenkte da faktisk at jeg burde ta det som trening, se hva som skjer, hva vi trenger å øve på- og hva vi føler i konkurranse.

For det er ingen hemmelighet at jeg har vurdert å droppe NM i år, som har vært mitt store mål. Føler at ingenting fungerer, og at det ikke er noe vits.

Men jeg savner rallymiljøet og det sosiale- så jeg tok turen for å være sosial og møte folk.

Koselig å reise på tur med folk, prate med folk en egentlig bare ser på stevner, og se nye ekvipasjer- det var mye større i år enn når jeg dro til Eidangerhallen for bare to år siden.

Både lørdag og søndag tok jeg en skikkelig fysisk tur med Prima før vi dro- både kjettingtrekk og xdog vesten ble brukt- jeg skulle i det minste ha en liten sjans til å ha en litt sliten hund.

Vel fremme var det mange kjente, gøy å se kjente fjes igjen. Og noen nye:)

Planen var å ha Prima så mye ute som mulig, slite ho ut mentalt også- fønka nja…….

Banene var gøye, og fantasifulle- og ganske så innviklet. Det var få skilt som ikke var med, så her fikk vi kjørt oss.

Vi fra klubben gjorde fin figur, og var på pallen hver dag- det er jo stas. Det tyder på at vi har et godt og lærerikt miljø.

Jeg og reisekameraten vår gjorde det helt innafor på lørdag, og knallbra på søndag- det var stas. Gøy å føle at vi faktisk klarte målene vi hadde satt oss. Jeg slo reisefølge mitt med 1 sekund- det har aldri skjedd og kommer aldri til å skje igjen:)

Men alt i alt så var det koselig å være på konkurranse igjen, herlig å treffe folk igjen og være med å se så mange gode ekvipasjer.

Så alt i alt en god 1.konkurransehelg.

Meninger

2 kommentarer

her skal jeg skrive mine meninger om mye og mangt som skjer akkurat nå, skal prøve å holde det meste innen hund. Meningene er mine egne, de kan forandres over tid, de kan forandres med annen info. Pr nå så er de slik:

Den store meningen i hundemiljøet for tiden er tv programmet fra Bølle til bestevenn- og alle har en mening fra de mest intense hundenerdene som ikke ser at dette er laget som underholdning fra NRK som vil lage penger utav dette, til de som ikke aner noe om hund eller hundetrening- men mening om det skal de ha.

Det store spørsmålet er: hvilken hund blir mishandlet mest i programmet, det er jo snakke om rykking i lenke, stampe i bakken, brøle nei til hunden, og putte hunden i bur når det kommer besøk.

I mine øyne så er den hunden som er litt mishandlet i det programmet: ANTON. Hele Norges susseklump ifølge de fleste, i mine øyne en overvektig, understimulert hund med eiere som er konsekvente i sin dumhet og snillisme som er skadelig for hunden.

Sånn da var min mening der ute!!

På instagram florerer det av kontore, og alle ønsker din oppmerksomhet, jeg synes mye er koselig på instagram, men jeg har funnet ut at jeg har noen regler som passer meg for hva jeg vil se og engasjere meg i. På den måten får jeg sove om natten;)

Jeg følger ikke kontoer med hunder eller raser jeg anser som ikke helsemessige, altså hunder som mops, m.m. Jeg droppet også noe etterhvert som hadde veldig tykke hunder og synes det var helt ok. Eller har et hundehold jeg ikke synes er greit.

Jeg dropper kontoer som driver med straffebasert trening eller hundehold, mange i usa driver med e-collar, strømhalsbånd eller pigghalsbånd- oppdager jeg det så droppes de. Jeg følger heller ikke de som har jaktformer jeg ser på som inhumane.

Jeg dropper kontoer som bare er opptatt av å vise frem sponsede ting, kjempekjedelig og irriterende. Jeg dropper de som har usunne holdninger, og de som viser mer av seg selv enn hundene.

Facebook føler jeg nesten er på vei til å dø ut, ellers er facebook brukere mer moderate i sin deling.. veldig deilig.

Av blogger så følger jeg noen, men det er også på vei til å dø ut-godt jeg ikke har skjønt det ennå……(ja det var ironi)

Men jeg føler at mer og mer av det jeg følger, eller har lyst til å følge så er det bare reklame- da orker jeg ikke. Det er alt for mye reklame allerede.

Jeg har selv klart å dempe sosiale medier bruken min i år, og skal forsette. Det deiligste som finnes er å ikke ha mulighet til det som på hytta- det er nydelig.

Har dere lest ned hit så er dere gode.

Prima har det bra, det går lite i Rl for tida, noe som er fryktelig dumt for vår egen del konkurransemessig, litt LP, og der har jeg mista litt futten når jeg fant ut at det var enda flere regelendringer på vei…..

Så vi koser oss med turer, nosework, tull og fjas- og bare nyter at ho er frisk. Den tobente er en helt anna sak…..derfor lav motivasjon.

Men vi snakkes, kos dere…

PS: noen som har tips til en ny hunderase jeg kan sniffe på til neste hund??

Turer i det siste

Legg igjen en kommentar

Jeg har hatt som mål i 2020 å gjøre mest mulig gøy, og kose meg- og da kommer det å gå tur gjerne høyt på lista. Men av og til er dørstokkmila lang, og med vond kropp er det ofte et slit. Men jeg har fått mange hverdagsturer, og faktisk noen veldig fine turer i det siste.

Jeg er blitt veldig glad i nærområde mitt, og prøver å gå tur der en gang i uka- da tar jeg gjerne med kamera og prøver å finne roen.

Det er for lenge siden jeg har brukt kamera, så vi er ikke helt venner lenger, så nå må vi bli kjent igjen.

Men dette er jo vakkert, og vilt. Det gjelder å kose seg litt på sånne turer som kanskje koster litt. Men som samtidig hjelper så på den mentale delen.

har også hatt fototur med andre, og her var det nydelige motiver- men solnedgangen kom aldri:) Men en god prat, og fine motiv fikk vi.

Ho er ganske vakker:)

Vi har også hatt 1 dag, altså en hel dag med snø. Vi var to lykkelig turvenner som gikk tur den herlige dagen.

Det var en fantastisk tur, som var herlig- og noen få timer etter vi var ferdig var den borte- snøen altså. Jeg lengter etter snø.

Jeg har hatt et håp og mål at en gang i løpet av hver måned så skal jeg fyre opp bål, kose meg og finne roen. I januar så klarte jeg det ikke, så jeg ville så gjerne klare det nå i februar. I går klarte vi det.

Først en fin fin tur med gode tunge sekker og kløver, i et nydelig landskap. Vi gikk et sted vi var kjent:). Det var mørkt så vi trengte etterhvert hodelykt- flaks at vi hadde ekstra lommelykt når den ene hodelykta gikk tom. Det var deilig, spennende og annerledes å gå tur i mørket. Men vi fant et fantastisk grillsted, hvor vi pakket ut, hundene kunne gå løse- og vi fyrte opp.

Det er noe magisk med ild.

Det gir varme, lys, trygghet(litt frykt for å brenne ned hele stedet), og en helt spesiell ro. Lyden er helt fantastisk.

Vi storkoste oss, og bare nøt å være ute, ha bål, voffsene storkoste seg, vi spiste pølser(som alltid er forkullet), og bare var tilstede. Helt magisk kveld. Akkurat sånn jeg hadde håpet på. Været var fint, begynte å yre litt på slutten. Så var det stillheten, bare helt stille og mørkt – nydelig.

På tur hjem prøvde vi med littegranne frykt og masse nysgjerrrighet nye stier. Vi kom litt avvei, men tok oss fint inn igjen. Det var noe helt spesielt å gå i mørket med hodelykt og bare kose oss. Vi endte opp med å være ute i mange timer, og var stuptrøtte når vi kom hjem. For en fantastisk tur, dette skal vi gjøre mer, og bli flinkere på.) for det er jo så enkelt.

Oppskrift:

Finn gjerne en venn som ville være med, alt blir mindre skummelt og gøyere når man er flere.

Ta med hunder, ved, fyrstikker, kniv, mat og drikke og hodelykt hvis dere vil gjøre det i mørket.

Gå til bålplassen, langt eller kort spiller liten rolle

Fyr opp bål, er dere nybegynnere er det lov å jukse litt.

Finn fram sitteunderlag, varme klær(hvis det trengs), drikke og mat. Vi gjorde det enkelt kakao og pølser- vi drømmer allerde om å gjøre det mer fancy.

KOS DERE, NYT!!!

Ha en god tur

xdog vest litt mer info

2 kommentarer

Jeg fikk den i bøstagave, og var kjempespent. Det tok sin tid før den kom, nærmere tre mnd. Men når den kom var den veldig limegrønn:9 Den lyser opp etthvert bilde, ingen tvil om det.

Jeg skulle ønske jeg hadde impregnert den med en gang jeg fikk den, da hadde den kanskje holdt seg penere, den blir jo veldig skitten- og er ikke lett å få ren igjen.

I vesten er det tre lommer på hver side, og to foran.

Som vist på bildet ovenfor. Det fulgte med 8 poser som en kunne fylle med feks sand som jeg har gjort. Lommene er små, og posene er små- nå er det fylt helt opp med sand- og jeg er fremdeles på 7,5 % i vekt. Skal jeg opp i mer vekt , må jeg faktisk finne noe annet å putte oppi.

Dog synes jeg det er en helt grei vekt, for dette er et treningsverktøy som skal brukes med forsiktighet og i små porsjoner. Det er litt som vektløfting for hunder.

Jeg bruker den 1-2 ganger i uken, enten sammen med kjettingtrekk- da i korte økter. Eller alene, da blir det gjerne litt lengere turer. Kommer ann på terrenget.

Jeg er fremdeles fornøyd med selen, den har holdt helt greit. Jeg ser hva folk sier om at den kan hindre bevegelsene foran- men i små økter ser jeg ikke problemet.

Det jeg ikke er fornøyd med er hva som skjer med forretningen som lager disse.

Jeg så plutslig på sosiale medier at et bilde jeg hadde tatt av min hund, lå ute på deres salgssider. Jeg hadde ikke blitt spurt, ikke blitt betalt. Da jeg klaget så fikk jeg dette svaret.:

«Jeg forventer at folk som kjøper mitt produkt og legger ut bilde, vil at bildet skal brukes for å fremme salg, og jeg ser det som min rett å bruke de bildene jeg vil»

Men han skulle fjerne bilde, og ikke bruke bilder fra meg igjen, men det er grunnen til at alle mine bilder med vesten på er merket. Jeg ble også slette fra gruppen på FB

Innhaver har også nå skrevet dette som en policy på fb siden, og de som har klaget og sagt at dette er ikke lov- blir slettet og blokkert. Det er god innstilling det.

Det er også blitt mer salg av andre ting, som kanskje ikke kan sies å være godt nok av det som blir solgt.

Så jeg liker vesten, jeg elsker at jeg kan trene henne i vesten, uten bånd i terreng uten fare.

Men jeg ville ikke kjøpt en ny- det er pga hva som skjer med forretning og innstillingen til den personen som står bak.

Litt fra monsen

Legg igjen en kommentar

Jeg er akkurat ferdig med boken til Lars Monsen, og sitter igjen med en følelse at jeg akkurat har lest en bok som jeg aldri har lest før, om en mann jeg aldri har møtt maken til.

Monsen er kjent her i Norge for å være den store turgåeren, villmarkingen- han som liker seg best ute- i nærheten av et bål og villmark. Han har vekket min og mange andres natur interesse.

Jeg har vært på flere foredrag med han, og han er veldig inspirerende- ærlig og real.

I boka fortelles det om bål, Monsen er opptatt av bål- av å båle. Mine minner om bål er ikke så mange, men lukten og lyden er noe helt spesielt. I år har jeg bestemt at min en gang i mnd skal jeg fyre opp bål. Sitte der og nyte et bål- høre lyden, og lukten se hvordan flammene beveger seg. Jeg tror det er en av favorittlydene mine- ved som brenner. Husker når jeg var liten, så hadde vi vedovn på soverrommene-de var av og til så kalde at vi måtte fyre før vi la oss. Å sovne til den lyden…… et av mine beste barndomsminner.

Monsen forteller også mye om hvordan holdninger og humør sitter mellom øra. Han forteller om småting han irriterer seg over, og hvordan man må ta det.

Her må jeg bli flinkere- jeg er veldig flink til å se negativt på ting. Jeg kan gå og huffe meg over ting- som ikke skjer.. Så bortkasta energi.

kjente meg igjen i det han skrev om å stå i kø, være omgitt av mennesker- det er vel ikke akkurat det kjekkeste jeg vet. Ting jeg vet jeg irriterer meg over.

De fineste turene jeg går- er der jeg går i flere timer og ikke møter et mennesket. På dårlige dager kan det at jeg møter mennesker nesten ødelegge turen- her igjen må jeg jobbe med det mentale..

Han skriver at han nok oppfattes som sær. Det jeg gjør også. Jeg liker å være i fred, å være alene- stillheten. Folk irriterer seg over at jeg ikke svarer på sms el. Jeg har ikke lyd på, så jeg hører ikke når det kommer melding- det er en velsignelse. Jeg liker ikke å bli avbrutt i det jeg holder på med av mobilens mas. Kan fint sitte en hel kveld uten lyd, ikke tv, radio, mobil- helt stille. Jeg synes det er veldig mye lyd i denne verden- mye liv, mas og jag.

Samtidig kjenner jeg på en uro, et jag selv. Ikke slå deg til ro- ikke bli noe bedre enn ditt beste. Vær på- vær tilstede, vær i nuet. Jeg elsker å se tv, er jo på det sosiale maset- frivillig. Men samtidig er jeg aldri så lykkelig som når jeg er på hytta uten nett og tv. Være ute i naturen og bare være til.

Prima derimot er mer Monsen- hun er!! en naturkraft, lever her og nå. Bruker tid på viktige ting, og trives best naturen.

Kanskje er det denne uka jeg skal tusle ut, kanskje i mørket- fyre et bål- og bare kjenne på den følelsen!

Bilderesultat for bål
ærlig og redelig stjålet/lånt fra Google

en tur i verdensrommet?

Legg igjen en kommentar

Hvis vi som mennesker tar hele vårt DNA, bretter det ut så strekkes. Så rekker det så langt som til planeten Pluto- og jeg tviler på at hunder har så mye mindre(kanskje mer DNA) så sånn sett kan vi jo si at vi allered er på vei mot stjernene:)

Og siden vi har alt mulig,og det utroligste i kroppen vår, og mye av det samme som i kosmos- så er vi faktisk litt del av hele universet.

Så ikke rart Prima er en stjernehund:)

Det sies at for å være i god i noe så må en trene minst 10 000 timer- det er sånn ca:

MYE!!!!

Fotograf:G.Houge

Jeg har satt opp en tenkt trening på 4 timer i uken-så ca 16 timer i måneden. Tilsammen så blir det godt over 800 timer i året- det høres utrolig mye ut. Klarer den gjengse hundeier( da mener jeg aktive innen hundesport) å trene 4 timer gode kvalitets timer i uka?? Jeg klarer det ikke.

Og alt avhenger av at vi klarer å få treningen gøyal, akkurat passe utfordrende for å få videre fremgang, men ikke så mye at en mister gnisten og det blir for mye negativt. En skal prøve å holde tråden i treningen,hvor en er, hva en trenger å trene på- hva skal kjedes, bygges opp, rives i stykker, trenes inn på nytt. Hva er belønningen? Når skal man belønne- bare belønning er jo et helt opplegg i seg selv.

En må jo ha tilliten til hunden, en hund som faktisk vil og klarer treningen. En som en sakte men sikkert bygger opp til å bli en sportshund, en konkurransehund- en som fungere optimalt i akkurat dette scenarioet. En skal jo bruke denne hunden i flere år, så en begynne tidlig, og bruker masse tid og energi på at denne lille fluffballen av håp og drømmer skal komme seg til målet.

Det skapes jo bånd mellom to som trener og er sammen så mye, og det utvikles et vennskap, treningsforhold og et forhold basert på kjærlighet, tillit og masse arbeid og lek i grunn.

og man har jo tidspress også. For denne lille fluffballen lever ikke så lengde desverre, så enten må det satse, eller ta det som det kommer. Prima er allerede med et fot i pensjonistenes rekker, ho er i sitt syvende år.

Ja jeg har ikke glemt det, men jeg har skrevet så mye om det, men å holde treningspartneren din i god form er faktisk ekstremt viktig- det hjelper faktisk begge to i dette treningsforholdet. Det er mye letterer med den firbente…..

Så er det jo den tobente som har det mentale- det tar jo den tobente seg mest av.

Så for å føle at vi har strekt oss mot stjernene, og klarer høye mål- ligger det jommen mye bak det. Godt vi er laget av stjernemateriale:)

Husk dere har alle et lite univers inni dere, lykke til mot reisen til planeten dere vil lande på:)

SØLE

Legg igjen en kommentar

Jeg er så inderlig lei av denne vinteren…..det er ikke vinter- det er ingenting. Bare søle, søle, søle og mer søle. Jeg er så drittlei at jeg orker snart ikke gå tur, for jeg er så drittlei av sand, søle og dritt hjemme.

Akkurat nå ønsker jeg meg en ikea bamse, så kan Prima reise til et sted det ikke er søle… jeg er så lei.

Dette året har startet miserabelt sånn sett. Jeg savner ren, kald snø. Eller varm sommer, hvor en kan i det minste badet bikkja før en drar hjem fra skogen.

Det er også kjedeligere å gå i skogen nå, for mange har fremdeles ikke gitt opp nyttårsforsettene sine, så de kommer hoppende, hylende, og stønnende gjennom skogen-så mye for å få litt fred og ro.

Så ja jeg er i litt elendig humør for tida, og når jeg i tillegg har smerter og sliter med motivasjonen…. Godt det er lenge til NM- for jeg er allerede drittlei!!

Det sies så fint at du bestemmer hvordan du vil ha det…. det er faen meg lettere i teori enn i praksis!!!

Men akkurat nå har Prima vært på tur med noen gode venner som tok ho med på tur, ho er nyvaska- og usigelig trøtt. Jeg har fått lagret opp med vogh, jeg har tak over hodet, jobb, fin bikkje, lever i et fredfullt land og har det sikkert bra.

Håper dere har det bra, og jeg håper jeg snart blir litt mer inspirerende på bloggen- for dette var jo bare tull.

En goldenfrøken i fri dressur