Jeg bestilte denne boken, da jeg følte jeg ikke hadde en hundebok som tok for seg akkurat dette. Det med holde hunden i fysisk aktivitet hele året.
Boka er dyr, men verdt prisen. Her får du mye for pengene.
Den begynner med teori, ganske dypgående teori om kroppens muskler og oppbygging i kroppen. Den tar for seg de enkelte musklene, og hva de gjør for kroppen.
Hun var veldig opptatt av at vi må bli mye flinkere til å trene hunden fysisk, til hva vi forventer av den.Oppvarming og nedvarming var også gjennomgående i boken. Det er viktig å trene de muskelene hunden trenger i akkurat din hundesport. AG og lydighet m.m trenger helt ulike treningsformer for å oppnå optimal utnyttelse av hunden. Tren hunden din til hva den skal oppnå.
Så tar hun for seg hvordan du kan trene opp musklene i hunden din, hvorfor og hvilke øvelser som hjelper.
Du går også spesifikke treningsplaner for hvordan du kan legge opp treningen til din hund på dens nivå. På slutten av boken får du veldig fine illustrasjoner og tips til øvelser du kan gjøre med hunden din for å styrke spesifikke muskler.
Ting som drar ned, tegningene i boken er ikke av de beste- men er ikke noe problem du kan finne de på nettet eller i andre hundebøker. Hun har også noen ord feks bål som jeg ikke fatter hva er, og hva er forskjellen på vektmansjetter og power band? Men ellers er dette en gjennomgående god og grundig bok om hunder fysiske forstring. ANBEFALES!!!!
Jeg har hatt noen spennende samtaler, og lest noen spennende artikler om akkurat dette emne i det siste.
Jeg har lært at kvinner som var i Holocaust, og senere fikk barn- fikk barn som var påvirket av hva moren hadde opplevd. Og dette skjedde ikke bare i 1. generasjon, nei opptil 4. generasjon skjedde dette.
Her er en liten filmsnutt om epigenetikk lett forklart:h
En veldig godt forklart film om epigenetikk.
Her er noen av artiklene jeg fant som jeg synes var interessante om dette emne:
Hadde tre ting jeg kunne og skulle trene på. Kunne- fordi hun fremdeles er under opptrening, og skal ha rolige treninger.
Så planen mi var: FOKUS, PLANKE(låste frembein) og NESEPRØVE.
Først så ble det til at Prima fikk løpe litt galematias inni hallen, for ute er det så mye is at jeg tør ikke slippe henne. To tok fullstendig av- er så tydelig at hun elsker å være fysisk.
Vi ble fire på trening, og det var supert. Først så trente jeg planken, og siden den ikke ligner på den vi bruker så ble det på lavt nivå først, så krevde jeg ro i føttene- med å bruke omvendt lokking. Fikk en fin økt.
Økt nr to ble faktisk litt spontan. Jeg trente sitt, dekk og sitt foran meg- for det kom jeg jo på at det går fint å trene. Så da ble det en fin økt hvor Prima måtte lære seg å høre etter.
Tredje økta ble fokus- det var vanskelig sa Prima.. særlig når det ble kastet godbiter- men ho tok seg i det når hun feilet- og det det ble vanskligere å lure henne:)
Så var det tid for neseprøve- her føler jeg vi sliter med det samme hele tiden. Når det blir mer en e pinne, og ho blir littegranne usikker så bare plukker ho en. Nesa er helt glemt.
Da tyr man til å være vill og gal:)
Jeg fikk hjelp- for dette er nesten en tomannsjobb. Jeg har kontroll på min pinne med lukt, godteri og klikker. Jeg belønner hver gang hun markerer pinnen- hvis hun tar den opp så skal jeg bare fjerne den og legge den ned. Hjelpen skal legge ut de rene neseprøvene og fjerne den hvis hun plukker den opp. Godbitene trenger ikke være kjempegode, og belønn gjerne rolig. Flytt pinnene mellom belønning.
Prima ble utrolig forvirret og stresset at jeg innimellom måtte gi ho en timeout og omvendt lokking. Hun hoppet på oss, rullet seg, løp rundt, prøvde gang på gang å bare plukke pinnene- uten å lukte eller være på. Her var det meningen at hun bare skal jobbe seg igjennom det, bli høy i frustrasjon se at det ikke fungerer, og så forhåpentligvis komme ut på andre siden mer samlet. Og skjønne at å bare plukke ikke fungerer.
Vi fikk et enormt antall med feil, og svært få riktige. På slutten bare la Prima seg ned, eller ble passiv. Spennende å se hvordan dette blir til slutt.Men må si at ho imponerer også. En litt fremmed person som nekter ho å plukke vilt, som har en valp på fanget:) Prima jobbet!!
Men Prima var skikkelig sliten etter fem økter i dag. Veldig herlig å trene igjen- selv om matmor er syk. Nå må vi bare jobbe hardere med nosetarget på min pinne- styrke den – så ho velger det fremfor å plukke. Som egentlig er mye mer naturlig for ho:)
Denne måneden ble preget av mye mental trening før stevne, og litt turer. Fikk også lest en bok som fikk meg til å tenke ang mitt eget hundehold.
Vår første cert
Februar:
Vi fikk vårt første cert i Elite, det smakte godt.
Her er vi fra stevne i Porsgrunn, hvor vi klarte vårt andre cert- det smakte også godt. Februar ble preget av mye rallystevner
Mars:
Ble preget av en mnd hvor i prøvde mye nytt:)
Prima i utstillingsklipp for første og siste gang i sitt liv.
Personlig synes jeg hun er vakrest slik
Vi dro på utstilling, og vi klarte å få to gulsløyfer, med meget gode kritikker. Faktisk en koselig og gøyal opplevelse.
April:
Denne måneden ble preget av et helgekurs i agility, Prima storkoste seg:)
Ellers var det mye sykdom på Prima, men vi kom oss igjennom det også.
Ellers ble det mer utetrening, våren var kommet.
Mai:
Jeg leste en god rallybok, og jeg fikk kjøpt meg en god rallyfilm med gode tips og råd.
Vi hadde utrolig mye fint og varmt vær, noe som gjorde det vi likte best å sykle en liten utfordring- ble mye tidlige morgener.
Juni:
Finværet og varmen forsetter. Vi har også begynt å trene mer alvorlig mot klasse tre
Båtturer og bading ble det en del av. Vi kom sakte men sikkert mer i sommermodus.
Vi var på flere rallycuper, og jeg debuterte som dommer(på cup) og synes det var nerverpirrende , og pittelitt gøy. Synes vel det mest gøye var å lage banene.
Prima er i god form, vekta ned mot 21 kg, og selv om varmen preger henne klarte hun å vinne årets RL klubbmesterskap i Elite- juhu.
JULI:
Denne mnd kom løpetida, men vi var også veldig aktive på treningsfronten. Vi var med på noen knallfine treningsgrupper, og hadde et kjempefint opplegg. Veldig lærerikt og gøy. Varmen var fremdeles her, så vi måtte finne alternative måter å trene muskler på- kjettingtrekk var gøy.
August:
Prima var med på agilitycup med annen fører, og det førte til brist i ribbena til handler- toppers så gøy med folk som legger seg ned i banen sa Prima.
Hun ble også fem år, og ble behørig feiret med kake, lek, trening, hyttetur, tur i fjellet, feiring og gaver.
Vi klarte championatet i RL, for en dag, for en hund for et team vi er.
September:
Jeg jobbet med meg selv mentalt, og laget meg nye mål.
vi hadde noen kjempefine treninger, jeg var med å heiet på venner på stevne, og de gjorde det knallbra.
Vi hadde et av bloggens mest besøkte innlegg av en gjesteblogger, et veldig bra innlegg.
Oktober:
Fine turer, fine treninger og mye lesing kan vel oppsummere denne mnd
Vi hadde også et knallkurs med Kristin Gudem.
November:
Knallkurs med Siv Svendsen. Jeg ødela foten,(slutten av oktober) det ble mye mindre turer på Prima, hadde heldigvis fine venner som stilte opp:)
Det var mye LP, og hvordan jeg skal legge opp trening osv.
Desember:
ET ord REHAB. Som vi er dritt lei.
Men Prima har vært utrolig flink og tålmodig. Matmor har nok hatt det verre. Nå håper vi at neste år blir et bedre år både fysisk for oss begge to og treningsmessig. Jeg holder på å snekre sammen en plan nå.
Mine hårete mål for året som var ble oppfylt,hvertfall noen av de:)
For det er det Prima har, og som har vært den største kneiken nå.
Prima hadde jo LP syken for en stund siden, da trodde jeg at jeg hadde løst det med massasje, og ved å være flinkere ved å trene mer høyretrening. Det har vist seg i ettertid å ikke være nok
Jeg har stusset mer og mer i høst, over hvor rolig Prima er blitt. Det har vært veldig behaglig, særlig på trening. Hvor hun faktisk klarer å høre etter før hun gjør noe, men på trening som feks sykling har noe klart vært feil. Hun har ikke vært så interesset i å trekke, hun har passet mye og har virket litt slapp.
Men på trening gir hun alt, og jeg har ikke merket at hun har kviet seg for å være med på treningene. Hun har som sagt bare virket litt roligere.
Men jeg fikk besøk av en flink massør som er utdannet innen hund, og hun påpekte at joda her var det godt å stivt, og særlig rundt bekkenet. Så etter litt prating om det så ble det til at jeg skulle prøve kiropraktikk. Jeg har vært veldig skeptisk, på forrige hund pga at jeg var dum lot jeg en jeg trodde var utdannet gjør det- og det ble verre( og det viste seg at personen var ikke utdannet) Men dette skulle være via klinikk og da må det jo være seriøst. Men spent var jeg.
Så jeg troppet opp med gira Prima, vi fikk en varm velkomst. En grundig sjekk av hunden, og en innføring i kiropraktikk og hva han trodde var galt. Prima var fornøyd når vi gikk derfra, matmor var fornøyd.
I dagene etterpå var Prima helt i hundre, og var som en valp igjen- det var da jeg skjønte at ting ikke hadde vært som det pleier. Jeg hadde fått beskjed om å ta rolige turer- så vi gikk turer på jordene i ca 1 time hver dag…………………………………………( med løs hund) Det var visst ikke det som var ment med rolige turer…host.
Så etter noen heftige dager hvor Prima oppførte seg mer som en rodeohest enn en femårig golden- så ble det veldig rolig. Tilbake som slik det var før…. Da ble jeg litt svett, og godt var det at vi skulle ha en ny time samme uke. Men jeg begynte å tenke masse, og fikk spondylosespøkelse på nakken- så jeg tok likegodt å røngtet hunden igjen. Noe som var tøft fordi jeg
tenkte så fælt på hva som skjedde med forrige hunden min, og fordi jeg så alle tingene jeg har og drømmer om gå i grus.
Prima elsker jo dyrleger, det er kjempestas. Det er så stas at det fungerer ikke så godt med sånn sovemiddel… det funka etterhvert når jeg satt med ho i fanget og fortalte rolig om en liten nisse som bodde i skogen som hette Nils Ove. Han sanket bær og hogget ved, og pratet med fuglenene og musene i skogen… innen jeg kom til hva han pratet om var hun vekk.
Så satt jeg der, og lurte på hvordan det gikk.. synes det tok veldig lang tid… gjorde nok ikke det. Så kom de inn med en veldig sovende Prima. Vi så over bildene, og det var ingen tegn til spondylose- HURRA. Men de kunne se hun hadde skjevt bekken på bildene, og kanskje litt forkalkninger i bekkenet men svært lite- HURRA. Men veterinæren merket at hun var påvirket, og hadde vondt,så hun skal gå på betennelsedempende en god stund
Så var det å få lille prinsessen til å våkne… se det var ikke lett. For prinsesser som sover, vil sove… selv med oppvåkningsprøyte. Så jeg satt der, poke ho litt, og pratet litt høyt om Nils Ove som var på tur i skogen… men prinsessen ville sove…
Jeg hadde jo tenkt å gå fire km gjennom skogen for å gå hjem- dette så litt mørkt ut. Etter 1 times venting på prinsessen ble det taxi hjem.
Så var det kiropraktor igjen- og det viste seg at det var ikke helt slik lufting han hadde sett for seg.. det var rolige turer i bånd, null trening og litt trekk………kjettingtrekk med lite vekt i kortere tid.
For å si det mildt- vi sliter litt med det… for Prima føler seg veldig mye bedre. Så mye bedre at det har røktet både vedpinner, halsbånd og papirsøppel i sin kjedsomhet. For det er hardt å være en aktiv prinsesse med lite å gjøre. Og jeg har ikke vært motivert til å trene litt med henne heller.
Men nå ser vi litt lysere på livet. Kiropraktoren mener på at bekkenet er blitt bedre, hun virker bedre i humøret( jeg er vel litt mer utslitt)
Så nå ser jeg litt lysere på ting.
Vi gleder oss til vi kan bli litt mer aktive. For det er slitsomt å være så stille..
Det har vært lenge siden jeg har skrevet her- beklager. Det har vært noen tøffe slitsomme uker for oss. Jeg innså for noen uker siden at noe var galt med Prima, hun var ikke seg selv. Og etter noen diskusjoner med fagfolk var saken klar- Prima hadde kanskje noe mer enn bare stramme muskler. Hun hadde kanskje spondylose eller forkalkninger.
Da gikk jeg litt i kjelleren, for forrige hund jeg hadde. Zebra hadde spondylose, og en alvorlig type med smerter og nedsatt bevegelighet. Til slutt sa Zebra ifra selv, da hadde jeg dratt det for langt, så etter nesten fire år lot jeg Zebra slippe- det var vondt, sørgelig og en lettelse. Vi som hadde vært så aktive kunne knapt gå turer lengere, og vi kunne ikke trene, leke med andre hunder eller ha aktive turer- det var en vond omstilling- men sakte blir man vant til det.
Så når jeg fikk disse minnene opp, og det gjaldt Prima- så kjente jeg at jeg gikk rett i kjelleren. Men for å ta tyrene ved horna bestemte jeg meg for å røngtet igjen. Det var en tøff og hard dag, men Prima var fri for spondylose, og har kanskje pittelitt forkalkninger- men ikke noe som er hemmende- HERLIG!!!
Men det er noe med Prima hun har et særs hardt anfall av lp syken, altså veldig stramme muskler på den ene siden, og går skjevt.
Men det kan fikses- det tar bare tid. Men adventen er forsvunnet i bekymringer, rolige turer, massasje og kiropraktikk. Derfor er det ikke blitt trening.
og nå som julekalenderen bugner over av gode treningstips- så får jeg ikke trent noe særlig. Men snart – snart skal vi trene!!!
vær ærlig mot hunden din, og vær ærlig mot deg selv.
hvis du ikke har kjemi mot hunden din, eller ikke liker hunden din- så vær ærlig på det. Kanskje du må tenke litt over om dette kommer til å fungere, kommer dere til å få bedre kjemi etterhvert?
når du roser hunden så gjør det med hele deg, vis det. Er du glad for at hunden gjør noe rett,så vis det. Vær helhjertet i rosen.
Vær like ærlig på feilmelding eller andre tilbakemeldinger, ikke feilmeld hunden hvis den ikke forstår hva den skal gjøre- hjelp den så.
vær ærlig i hundeholdet ditt.
Er det greit å ha en huskey hvis du bare vil ligge på sofan?
Eller er det greit med en chow chow hvis du vil trene LP.
Jeg tenker mye fremover pga noe som har endret seg, og vil kanskje endre hundeholde mitt. Er jeg villig til det? Er det det beste for meg og Prima.
Ble hundeholdet ditt slik du ville ha det? Har du forandret hundeholdet ditt for å tilpasses hunden? Er det ærlig og redelig ovenfor hunden? Er det bedre med omplassering? Hvorfor og hvorfor ikke?
Hvem bestemmer hva som er best for hunden?
Jeg ser en trend i samfunnet at vi mennesker er blitt egoistiske i være følelser ovenfor hunden- vi kan påføre den mer lidelse og forlenge lidelse for vi ikke orker å være uten. Vi elsker de for høyt til å slippe taket- er det ærlig mot en skapning som ikke kan kommunisere alt til oss?
Nå har varmen vart lenge, og vi snakker varmt vær. Prima fungerer ikke, og jommen gjør ikke matmor det heller. Vi liker ikke dette varme været- så jeg sliter med å motivere meg selv til å trene i varmen.Det eneste vi bedriver er “jaktrening” med apportering i vann:)
Men noe har vi trent, og det popper opp litt frustrasjon og irritasjon på en smått utålmodig fører- samtidig som jeg klarer å le litt av det.
I rally så kan hun 12 pinner slalom på en viss type slalom. Slalomen her i hagen er visst kul umulig… veldig snålt og smått irriterende:)
Vi får også tulletrekk for småting som er rett og slett fordi Prima ikke hører etter, men bare gjør noe… for å tenke er oppskrytt ifølge Prima. Og ørene er tidevis fulle av vann- sånn er det med den saken….
Jeg føler meg ikke trygg på alle øvelsene i Elite, og jeg føler at flyten ikke er helt der ennå. Idag er det Cup så får vi se hva som skjer…Kanskje jeg må øve på sidk, diks… nei disk.. ordet er nok til å slå krøll..
Jeg har så smått begynt å tenke litt på LP.
Har et hårete mål om å gå NKK Kristiansand i kl 3 neste år- men ser at veien frem er fryktelig lang…
Det fordrer også at jeg har klart målene mine i rally- så jeg kan konsentrere meg om LP.
Det som har løsnet er fellesdekken. Der klarer hun nå å ligge fint mens jeg forsvinner helt- DEILIG!!!
FVF- der må jeg jobbe masse. Men fikk noen fine økter i går. Jeg hjalp også en annen med å tenke hvordan man gikk vendinger osv- måtte jeg tenke litt på det selv også.
TRANSPORTENE: her er det bedre, men det er rotete, og jeg bruker strekningen til å kyde av og roe ned Prima.
Sitt og dekk under marsj- denne må jobbes mer med. Faktisk hjelper rally inn her siden vi har begge disse to i den grenen. Her må jeg skjerpe meg.
Innkalling fra dekk med dekk: her har jeg falt i den klassiske fella. Så mye trening på god neddekk at farten er vekk. Her må jeg plukke fra hverandre øvelsen. Men vi er på god vei
Fremadsending med dekk og på plass: Kort sagt RUTA.: Her sliter vi fælt, og det bobler av frustrasjon hos meg. Prima tenker kortsiktig og gjør sine egne ting. Tror jeg må tilbake og jobbe med hvert moment og så baklengskjede det. Største problemet er at Prima ikke hører etter på hva jeg sier. Hun står ikke,men går direkte i dekk… hun blir ikke liggende, hun kommer ikke i fot posisjon… så dårlig innlæring tydligvis. Hun sliter også med å finne ruta hvis det skulle finne noe som minner om noe annet på banen…
Apport med dirigering: tenkte at dette kunne jo ikke være så vanskelig. Jeg har jo brukt det både i rally og jaktreninga- men her var det mange små feller gitt… lagt litt på hylla.
Apport over hinder: er den av øvelsene jeg trodde vi kom til å seile igjennom… så feil kan man ta. Her har jeg jobbet med frustrasjon, irritasjon og latterkick… Og jeg vurderer om hunder er fra en annen planet. Prima skal sitte stille, plukke opp en apport, hoppe over et hinder, inn til meg- hvor vanskelig er det??? Kjempevanskelig ifølge Prima. Enten blir det apport uten hopp eller hopp uten apport- og ikke skjønner jeg hva som er feilen… eller hvorfor hun ikke tenker- eller tenker som hun gjør..
Neseprøve- her sitter jeg fast. Jeg vet ikke hvor jeg vil gå videre. Jeg har lært inn at nesprøver ikke tygges på, at de skal lukte av meg, og at man plukker de fint opp. Veldig usikker på veien videre..
Fremadsending rundt kjegle: Dette var også en øvelse jeg trodde skulle gå lett som en plett. Og joda hvis jeg er lur blir det bra. Jeg skylder på eier i dette tilfelle…
Avstandskommando: kan mi bare drite i dennne- vær så snill????? Kan noen klare å få en førstepr. uten denne??? HATØVELSE- derfor trener jeg ikke på den. Jeg blir sur før vi begynner
Helhet: jeg vil så gjerne få en 10 i helhet…. det blir vanskelig…
Ellers er det fint lite som skjer. Nå som det er såpass varmt forsvinner lange turer og sykkelturer- er mest rolige turer og bading så mye vi kan.
Prima har også vært gjest/passet av noen andre. Og oppført seg eksemplarisk- det gjør godt for et mammahjerte. De hadde også gitt ho mer mat- det var Prima glad for.
I dag skal vi ta rabiesvaksinen og veies- jeg håper at vi ligger jevnt rundt 21,5 og 22 kg. Jeg synes hun er i fin form nå.
Helt siden Ag helga har Prima hanglet med magen til og fra.
At hun var litt vill i magen etter en slik helg, med så mye party er jo ganske velkjent- så jeg gav litt ris og så det ann. Og litt bedre ble det, men ikke helt som vanlig.
Da fikk matmor den gode ideen at bikkja hadde nok orm/makk- så makkur ble gitt. Og midt oppi dette så kom jo de forbanna fugleloppene- og den tobente er jo såklart allergisk…….
Så da fikk den tobente den lyse ideen at vi gir Bravecto- det hjelper mot alle kryp.
Og siden Prima alltid blir vill i magen av Bravecto så tuppet vi på med litt Zoolac og ris. Så det virket fint… helt til vi skulle prøve normalt foring igjen… For visst hun ikke fikk mat jevnlig, så kastet hun opp galle.
Så etter en drittsøndag, og en ganske dritt mandag. Så begynte jeg med Zoolac igjen… men kom allikavel hjem til dritt i stuevegg, kjøkkendør, gulv og sofa i går etter jobb. Da begynte vel den blonde tobente å skjønne at noe ikke var helt rett i prinsessemagen.
Det var da jeg begynte å tenke litt etter og tenke at det jeg hadde gjort, trolig ikke var så lurt.
Prima mener at jeg prøvde å ta livet av ho…. så ille var det ikke.
Men det er absolutt IKKE lurt å gi ormekur og flåtmiddel samtidig- noe jeg egentlig burde tenkt på.
Men nå var jo skaden gjort, så idag ble det dyrlegen etter en tur på morrakvisten. Jeg skulle på bæsjejakt- og tenkte det funker sikkert gull- ho har jo holdt på non stop til over midnatt.
Men Prima var i uforskammet godt humør, fin tur ble det- ingen skatt å hente hjem. Prima var i så godt humør at jeg vurderte å droppe dyrlegen, men det er vel det jeg har gjort i nærmere to uker nå- så jeg fikk time.
Heldigvis har vi fine venner som kan hjelpe med skyss, og hjelpe med Prima.
For Prima var i virkelig humør igjen- ho og hei- så utrolig kult å være hos dyrlegen- her var det fest. Det føltes litt nytteløst å si at hun har vært ganske slapp….
Så mens vi ventet langs radene, og Prima sjekket ut hver gjest- lurte jeg på hvorfor det ALLTID er sånn- at når en skal til dyrlegen så er bikkja frisk som en fisk!!!(fisk og fisk, men hund da)
Men vi kom inn, og det var som jeg trodde- jeg var synderen. Det var Prima kjempefornøyd med. At noen endelig skjønte for et naut ho har til eier…
Prima var øm i magen, på den siden som tynntarmen lå.. så var ganske typisk.
Så etter litt formanninger( jeg har lagt det på minne) ble det kur med Promax og Zoolac, små porsjoner med ris og rått. Minst mulig stress(hahahha.. ikke lett) ikke trening(buhu), og vanlig mosjon(yes).
Ho hadde gått ned 1,5 kg, noe som ikke gjord noe særlig for det var utstillingskondisjonen som røyk:)
Så idag blir det hviledag, så tar jeg en fin lang tur imorra..
