I helga har Prima gjort noe av sitt beste arbeid i sin tid.
Vi har hatt over flere helger i nesten hele år, hatt helger med undervisning for å klare å bli NKK instruktør.
I begynnelsen ble Prima med inn for jeg ville ikke la henne ligge ute når hun hadde rygg/benplager. Jeg hadde heller ikke bil å legge henne i.
Hun oppførte seg heldigvis fint, og oppførte seg upåklagelig, og lå fint og stille. Innimellom måtte hun ha litt kos, og raslet det i poser ble hun svært nysgjerrig.
Men hun har oppført seg rolig og behersket.
Denne helga var det eksamen i instruktørkurset. Hun har vært med på powerpoint, både i og satt som en prest i stolen ved siden av når jeg hadde presentasjonen- det hjalp på nervene:)
Hun har oppført seg fint ute når vi har trent for at andre skal øve på å ha elever. Hun har oppført seg fint når hun har blitt lånt bort til andre- dog det er nok sant: hun er ikke den enkleste hunden å trene:)
Det var flere i helga som synes det var fint å ha en Prima som brøyt litt opp, ville ha litt kos eller bare var beroligende. Som noen sa:
Det hjalp at Prima lå under bordet og sov, føltes litt trygt.
Deilig å kose med henne for å roe meg
Hun passer SÅ navnet sitt
Hun er så søt og snill, herlig hund
Så hun har fått velfortjent kyd denne helga, og jeg er utrolig stolt av den hunden hun er blitt. Rolig når det trengs, på når det trengs.
Jeg måtte selv flere ganger ruske litt i gyldenpelsen når jeg sto fast på et spørsmål, eller kjente nervene ruske i magen.
Så all ære til Prima for en fantastisk hjelp til flere enn meg.
Takk for støtte og hjelp fra gjengen vi gikk på kurs med, veilederen, og sensor.
og det er nok favorittårstiden både for meg og Prima. Det er så nydelig farger, varmen er ikke så påtrengende, det er mye mindre insekter- og alt roer seg litt ned.
Jeg og Prima har hatt en fantastisk høst, vi har hatt noen fantastiske turer, og bare nydt.
Her er litt bilder
Vi har kløvet, syklet, hatt lange turer løs, og bare kost oss.
Sammen med vår gode venn Emil, har vi også dristet oss ut på tur når mørket nærmer seg, dog ble vi litt skremt når Prima kom tilbake med refleksvesten slik:
Vi aner ikke hva som har skjedd.
Her er flere bilder fra fine turer
Har vært en deilig høst med godt innhold.
Jeg har også i høst lest til å bli NKK instruktør… nå er eksamenshelgen her, og jeg er sjuk…typisk
Ellers har jeg pga uforutsette ting, ikke har innetrening i høst, så må trene ute- det kan bli spennende.
Akkurat denne helgen blir tøff, og særlig fordi jeg ikke er i form- det gjør alt vanskligere.
Men det er ikke et problem men en utfordring!
PS: Prima er blitt bitt av sosiale medier, og er nå å følge på instagram. Søk henne opp. Gyldenlykke.fieldgolden.
Heldigvis pr nå er ingen kjente eller nære hunder blitt syke, krysser fingrene for at det fortsetter.
Det begynte jo i på Østlandet, og har jo spredd seg utover i nesten det hele land.
Vi har vel to kjente tilfeller i vårt fylke, og kanskje noen som ikke er fanget opp.
Det er en dyrlege som i vårt distrikt har gått ut offentlig, og sagt at han synes dette grenser til hysteri,og at dette ikke er så farlig som folk vil ha det til. At dette skjer hver høst, og er helt naturlig- farlige ord. Og minner meg om når kvinner ble stemplet som hysteria av fagfolk og leger- og ble behandlet for dette.
En veldig nedlatende og frekk holdning- heldigvis har vi fagfolk som tar sykdommen på alvor.
Det merkes at denne sykdommen har pågått- mine vante turer er blitt nesten hundeløse, og all klubbaktivitet er satt på vent.
Jeg synes sykdommmen er skremmende, men jeg har også den innstillinga- skjer det, så skjer det. Det er lite jeg kan gjøre med det. De vet jo fremdeles ikke hva som utløser dette, men heldigvis har de funnet behandling som hjelper så dødsfallene er gått ned.
Det viser seg jo at denne sykdommen popper opp med ujevne mellomrom, og har vært i flere land og har vært store dødsfall- ingen har helt funnet ut hva det er ennå.
Det som er positivt i alt dette, er at det er kommet et helseregister for hunder- det synes jeg er positivt og veldig velkomment. Så er det å håpe at folk bruker det som det skal, da kanskje kan vi se trender/ulykker på visse raser som gjerne feies under teppet.
Jeg har sett på dette som en ekstra lang og utvidet treningsfri- og har egentlig kost meg med det. Jeg har store planer om å trene masse hjemme, men det har vært i teorien. Det er veldig deilig å bare ha kosehund og turhund.
Det merkes nå at Prima er litt lei av situasjonen, selv om det blir mer kreativ mating, apportering og søk for å hindre litt av kjedsomheten.
Så får vi håpe sykdommen snart er over, og at de finner ut hva som trigger den- noe jeg ikke tror de gjør. Så snart blir det mer trening, og målsettingen må gjenopptas.
Kos dere videre, og håper dere har holdt dere friske
Vi lånte med oss Emil på hyttetur, for det var jo så koselig sist. Det er også fint å ha hver vår trekkhund og kløvhund på tur- godt å ha litt hjelp.
Tror Emil gledet seg, Prima hadde luktet lunta når M kom, og var helt klar for hyttehelg.
Men jeg kan la de to firbente fortelle om hvordan helgen var, så her er Emil og Prima(ps- de kan prate i munnen på hverandre=)
Plutslig så ringte det på døra, og der sto Prima lissom…og tante grusom- og en tante til som jeg gjenkjente lukta på. Men far hadde jo pakket kløv- forvirrende. Så begynte far å pakke maten min- da ble jeg veldig forvirret. Så viste det seg at både jeg, kløven og maten!! skulle være med i bilen til tanten. Spennende og litt rart. Heldigvis fikk jeg bagasjerommet for meg selv, vi vet jo alle at Prima er på slankern.(tar opp litt mye plass).og at jeg med min muskler og stilige kropp trenger litt plass.
Så kjørte vi lenge, kjørte litt til… jeg sovna visst… våkna til en himla god lukt.. BUA. Men det var bare mat for de tobente. Prima satt i forsete og hadde den utsikten. Så kjørte vi masse( nei det gjorde vi ikke, bare til hytta)..hilsen Prima som satt foran.
Så endelig var vi på hytta, der måtte vi fikse litt varme, og bære opp til hytta-tulla. Det gjorde de tobente 🙂
Men heldigvis fikk vi tur, det var mørkt, masse deilig lukter, og Emil synes visst dette hyttelivet var ganske topp. Det er det jeg visste. Hytteliv er topp. Det var deilig å ligge foran vedovnen, de tobente koste seg, vi var mette og døsige. Herlig kveld.
Neste dag måtte jeg vekke matmor, for da var tante M og Emil oppe allerede… heldigvis våkna ho etter litt turning i senga…
Så fikk vi leke litt, spise frokost- og så skulle vi på tur. På et helt nytt sted.
Kjempegøy, på med kløven(litt tungt, men det glemt jeg). Emil måtte gå i bånd, han er litt rampete.(øi det er jeg ikke)
Vi fikk en fin tur, så masse store flekkete dyr med rar dialekt.. og bjeller. Jeg storkoste meg. Så var vi tilbake til bilen, men da ville plutslig de tobente på mer tur etterhvert- så vi firbente er jo ikke vonde å be..Da skulle vi til Ørnefjell visstnok.
Nå vil e fortelle litt, Emil her. Det begynte å regne litt når vi gikk, men de tobent mente det bare var en skur, og gadd ikke å ta på regntøyet som lå i kløven- jeg visste bedre-men sa ingeting. Jeg har vanntett pels!
Det var en rektig fin tur, som jeg tror kunne blitt lenger hadde de tobente hatt vett til å kle seg… Våte ble vi hvertfall.
Vel hjemme på hytta var det igrunnen ok å være ute på verandan å kose seg i sola, etterhvert inne foran vedovnen. Jeg fikk mat og griseøre, kunne godt fått mer mat- hadde jo jobbet… men det skjønte ikke de tobente…Men kos fikk jeg…Så etterhvert ble det til at jeg sov på rommet til tante M. Får være sånn vakthund jeg, er jo stor og sterk. Det førte jo også til at tante M ble min egen tobente, så når jeg måtte på to kl 5, så ble det slik. Himla greit.
Neste dag så våkna vi først, men da hadde visst Emil vært oppe å tisset en tur ,og så sovnet igjen. Veldig koselig å være på hytta, ligge foran vedovnen(når ikke Emil tar plassen). Vi fikk fin frokost, deilig godis- så var det noe de tobente gjorde mens vi var på verandan i sola(ryddet og pakket bil)
Endelig inn i bilen, på tur. Emil er litt kjip på det bagasjerommet, han moser meg inn i et hjørnet og der sitter jeg… han påstår han har så mye muskler.. eh ja da..Godt det ikke var en lang tur.
Endelig fremme, idag skulle vi slippe kløv for vi skulle gå mye løse. Herlig. For et hundeliv.
Fantastisk tur, bare slenger inn litt bilder for å vise hvor deilig det var.
Hørte noe om at de tobente uffet seg over at det var mye gjørme og søle- merka ikke noe særlig jeg..
En topp tur, mere sånne turer.
Heldigvis fikk jeg bagasjerommet i fred på vei hjem, for da trengte jeg skjønnhetsøvnen min. Trøtt, gjørmete og mett- fikk griseøre etter endt tur- deilig. Burde være fast takst egentlig.
Hahaa Prima er en gris….hæ?? sier du at jeg så sånn ut jeg også, men det var ikke like lett å se…det var derfor jeg måtte bade….
HMF…. da kaller jeg det spabehandling, hilsen Emil:)
Vi koste oss alle fire på hytta, og det var deilig å bare komme seg litt vekk.
Nå er vi kommet til september, og vi har den største utfordringen bak oss. Hvordan ville hun klare seg uten smertestillende, og samtidig konkurrere?
Jeg kjente at jeg synes det var skummelt å ta ho av smertestillende, det var blitt en fin krykke. Men samtidig har jeg jo vært veldig kritisk til at hun skal gå på smertestillende resten av livet. Men det var med litt skrekk jeg fjernet smertestillende. Grunnen var at det var planlagt, og fordi vi skulle konkurrere. Men vi stoppet gradvis på smertestillende, og hver dag gikk jeg og så etter tegn. Men fant ingen. Bikkja fungerte fint uten smertestillende:)
Og selv med konkurranse, mer trening og et aktivt liv- så har det gått veldig greit. Jeg er veldig obs på at hun skal ha mye fysisk aktivitet, og har gått ned på treningen- det har jo vist seg i konkurranse. Men veier en det opp er det viktigere med en god hverdag.
Etter de to stevnehelgene vi har hatt nå, så har vi også hatt besøk av en utdannet massør m.m til Prima. Ho har vært hos oss jevnlig- utrolig greit at de kan komme hjem til en. Og har fulgt oss en god stund, i oppturer og nedturer. De gode nyhetene er at: muskelmessig så er ho veldig lik på begge sider, ho har bygd mer muskler- ho har slanket seg( har litt igjen). Ho virket veldig fin i kroppen- litt smårusk men det har hunder som blir brukt. Det gir håp til videre bruk av Prima.
Så høsten skal brukes til bedre kropp, mer muskler og mer gjennomtrent hund- det gjelder visst litt for matmor også det der…
I bursdagsgave har jeg fått noe jeg har ønsket meg veldig,nemlig en Xdog vest.
Stjelt fra produsentens F.B side Stjålet fra Xdogvest FB side. Lommene kan fylles med vekt, og dermed få mer trening utav vesten.
Jeg tror dette kan være noe for oss. Jeg ser jo at det kan bli et problem med det store fremstykke med bevegelse- men det er noe jeg må teste ut. En kan også variere vekt, og dermed øke treningsmengden.
Grunnen til at jeg vurderer dette framfor kløv. Er fordi denne er enkel å sette på, en kan varierere vekten kjapt. Den er ikke så stor og bulkete så den hindrer ikke hunden i terrenget. Det er lettere å få jevn vekt som ikke forskyver seg. Så jeg gleder meg til å prøve den.
Jeg har ønsket meg denne fargen her, tror den kan bli bra til Prima.
En kan også få fallskjerm til, men det føler jeg pr nå er litt overkill. Først får vi se hvordan vesten fungerer.
Pr nå skal jeg bare glede meg over at jeg har en fin funksjonell hund uten vondt:)
Så må jeg rette en stor takk til de som har hjulpet meg så langt:
Marit Holdhus Mehammer som driver Enyargi hundeterapi
Anja B.Pedersen ved Dyreklinikken Sør
Stein Ibanez kiropraktor
Takk til de som har kjørt meg, støttet meg og hjulpet meg på veien til en frisk hund- dere vet hvem dere er.
Ekspedisjonen fortsetter med friskt mot, og ser fremover.
Vi har just kommet oss over NMhelga, og så var det på an igjen. Vi er gale. Men den som intet våger, intet vinner.
Vi har den siste tiden jobbet hardt for å få noe av LP til å sitte, men det var vel egentlig fånyttes. Alt for liten tid og jeg turde ikke dra det for langt. Prima er nå ikke på smertestillende, og virker veldig bra. Men jeg tør liksom ikke teste for fullt enda. Så jeg har ikke trent veldig effektivt eller særlig bra. Så vi dro på stevne, og regnet med å ta det som trening. Bare det er jo en bøyg for meg, jeg vil jo helst ikke melde meg på hvis det bare er for å trene- det er tullete. Men sånn ble det denne gangen, det blir ikke flere. Ingen god opplevelse for å si det sånn.
Men vi kom igjennom, fikk tilogmed poeng i øvelser jeg trodde vi ikke kom til å klare- og så tullet vi på andre. Jeg likte dommeren, og det var god stemning-og Prima var på. Prima storkoste seg, og synes alt var gøy- det er jo bra. Men var pinlig å stå på pallen med en så lav poengsum- og enda flauere å bli Agdermester. Men sånn ble det. Så nå vet jeg at jeg ikke skal konkurrere mer i år. Vi må ta en skikkelig treninghøst.
Dagen derpå med litt «fylleangst» var det duket for RL.
Det gikk hurtig og smidig, det var to ringer, og det er veldig greit. Men en får jo ikke fulgt med på alle. Det er jo litt dumt- er jo stas å prøve å se kjente og treningskamerater. Ble veldig koselig og sosialt, og det var nok å gjøre siden vi arrangerte stevne. Men virket som folk koste seg.
Prima var prima, men det hang ikke helt sammen for oss, og det ble en fjerdeplass, vi klarer ikke pallen i Elite- søren au.
Men treningskamerater, venner og kjente fikk veldig gode plasseringer og det er så herlig stas. Det er også koselig med RL miljøet- vi er flinke til å være glade på hverandres vegne.
Tror folk koste seg, var varmt og sol. Sommeren kom jo plutslig tilbake.
Oppvarmingen funket ikke på søndagen, men var noe bedre på lørdagen. Det var 1 times tur på morran, så kjørte jeg 4-6 felt med henne, så gikk jeg bare rundt med henne og varmet opp. Funket bra på lørdag, ikke på søndag- da var ho heit.
Også denne helgen har det vært dårlig mage, og jeg ser at jeg må ta det opp med dyrlegen- vi kan ikke ha det slik hver stevnehelg.
Men fremover nå blir det roligere, masse turer, nyte høsten og trene til neste år. Forhåpentlig holder hun seg frisk- krysser alt jeg har.
Vi har time imorgen- så får vi se om det er godt nok.
Nå vet vi litt om hvor vi står- vi er ikke gode nok til å være i toppen- det må jobbes med!
I dag er du 6 år, hipp hipp hurra for deg. For et herlig liv jeg har sammen med deg, og hurra så glad jeg er for at jeg har deg i livet mitt. Her kommer litt bilder fra dette året, for noen fine minner vi har laget:9
