I det siste har det jo vært mye fysisk trening på bisken- og det har jeg egentlig syntes har vært helt greit. ER litt lei av konkurrere, trene og ha et mål. Vi har trent litt, men svært lite.
Men så var det cup i LP, og jeg tenkte det hadde jo vært greit å få sett andre mennesker:) Så vi dro, hadde en slags anelse om hvilke øvelser det var, og med null trening innabords så var det null stress og nerver også.
Jeg kjørte ho på tredemølla i ca 25 min for å få ut litt gruff, for jeg hadde vært på jobb hele dagen- og bikkja hadde ligget til lading.
Uten at det hjalp noe særlig, Prima var høy som et hus, og lykkelig som en springfjær. Så jada.
Vi var fire i kl 3, og siden ingen tydligvis kunne reglene inkl dommereren( var jo bare cup) så ble det ganske lattermildt. Men fellesdekken gikk fint, noe snusing.
Fri ved foten var altså så grusom at jeg bare lo. Men pytt pytt jeg gav litt faen, fikk ræva karakter som jeg fortjente.
Neseprøven har vi faktisk trent litt på. Uten at det hjalp. Prima sigla på de fleste pinnene, ryddet litt i pinnene, men kom inn med rett da…
Rundt kon var siste øvelse, og her har jeg byttet kommandoord, i et svakt håp om at det kan fikse øvelsen…. siden jeg fikk 10- så tror jeg det funket. Denne gangen!!
Men sånn fantasisk gjensyn med lydighet var det ikke. Greit å møte folk igjen da:)
Idag har vi prøvd noe helt nytt. Nosework- og det var stas sa Prima.
Og det synes jeg også var stas, og har nå funnet en sport vi kan drive med etter LP.
Prima skjønte kjapt tegningen, og synes det var veldig stas. Dog har vi litt innkjøringsproblemer i visse ting…. som at søk i pappesker fort går over til- fire poter i pappesketriks:)
Men en gøyal sport virker det som det er, gleder meg til å prøve mer.
Ble spurt om å lage en liste over bøker som jeg har synes fungert på tema omkring hundesport, mental trening og takle nerver/press:
Denne boken er ikke ren bok om mentalitet, men den har så mange gode poeng, så jeg tar den med meg for det.
ANIMAILS in translation av Temple GRANDIN
Denne boka er lettlest og holdt i en humoristisk tone, enkel bok om hundesport lydighet, og litt mental trening:
Remembering to breathe- W. Bailey
It’s a dog not a toaster- Kerew-Shaw:
En bok om finne trivsel og glede i lydighet.
Denne boken synes jeg er veldig fin.
Denne boken synes jeg er en av de bedre som er skrevet om emne, den er enkelt forklart, godt lagt opp og har mange gode poeng:
Lyckas på tavling av Niina Svartberg
Train the dog in front of you- Fenzi
En god bok om å faktisk være ærlig med hva du har i din treningspartner, er du ærlig- eller går du for det du vil ha i din hund uten å ta hensyn. Hvordan kan du gjøre det beste utav DIN hund.
How to be a concept trainer- av Tom Mitchell
en bok jeg fikk noen gode poeng utav, og den gir et enkelt og godt perspektiv på hvordan du kan hjelpe og forme din hund. Og legge et godt grunnlag for konkurranser.
Fotograf: G.Houge
Er nok den beste boken om emne jeg har lest, og er veldig to the point når det gjelder hundesport. Hvis du vil ha kun en bok, er nok denne jeg vil anbefale først.
Jeg vet at man skal støtte nærbutikken, og lokalmiljøet. Men når de ikke har det jeg vil ha, og til en ganske stiv pris- så blir nettbutikk enkleste utvei.
Grei butikk, fin oversikt.Jeg liker spesielt godt at de levere på døra. Derfor bestiller jeg tørrforet mitt derfra. Jeg bruker ikke mye tørrfor, men er greit å ha litt til trening, og reservemat. Ellers greit innhold for den gjengse hunde eiere.
Er en nettbutikk for mest små hunder, det merkes på utvalget. Men det er ofte de som har flere gøye, og rare nyheter. De har også en fin og god hundekasse som du kan bestille, som jeg har vært veldig fornøyd med. Dette er vel også den butikken med mest vas, og dårlig kvalitet, hvertfall til stor hund. Men er av og til innom der for å sjekke litt.
Denne butikken har jeg kjøpt en god del fra. De har greie priser, fornuftig utvalg, og litt mer beregnet på aktive hundeiere. Jeg kjøper det meste av mitt tillegg til foring der, de har et godt utvalg.
Er en butikk jeg har shoppet mye fra, de har veldig gode priser, veldig god service og har et bredt utvalg av særlig utstyr til hunder. Ikke særlig gode på godbiter, leker osv.
Det er her jeg kjøper flere av mine hundebøker, prisene er ok.Og det skal ikke være toll og moms på fagbøker, dog fikk jeg det sist gang- surt. PS: fikk beskjed om at det er toll og moms på gavebøker, billedbøker som er unntak fra regelen. De har ikke alt som er utgitt, av og til må en andre steder. Men det er kvalitet på bøkene her. De har også ebøker, dvd osv.
Så her er mine tips til gode muligheter for å shoppe hundeutstyr m.m
I helga har Prima gjort noe av sitt beste arbeid i sin tid.
Vi har hatt over flere helger i nesten hele år, hatt helger med undervisning for å klare å bli NKK instruktør.
I begynnelsen ble Prima med inn for jeg ville ikke la henne ligge ute når hun hadde rygg/benplager. Jeg hadde heller ikke bil å legge henne i.
Hun oppførte seg heldigvis fint, og oppførte seg upåklagelig, og lå fint og stille. Innimellom måtte hun ha litt kos, og raslet det i poser ble hun svært nysgjerrig.
Men hun har oppført seg rolig og behersket.
Denne helga var det eksamen i instruktørkurset. Hun har vært med på powerpoint, både i og satt som en prest i stolen ved siden av når jeg hadde presentasjonen- det hjalp på nervene:)
Hun har oppført seg fint ute når vi har trent for at andre skal øve på å ha elever. Hun har oppført seg fint når hun har blitt lånt bort til andre- dog det er nok sant: hun er ikke den enkleste hunden å trene:)
Det var flere i helga som synes det var fint å ha en Prima som brøyt litt opp, ville ha litt kos eller bare var beroligende. Som noen sa:
Det hjalp at Prima lå under bordet og sov, føltes litt trygt.
Deilig å kose med henne for å roe meg
Hun passer SÅ navnet sitt
Hun er så søt og snill, herlig hund
Så hun har fått velfortjent kyd denne helga, og jeg er utrolig stolt av den hunden hun er blitt. Rolig når det trengs, på når det trengs.
Jeg måtte selv flere ganger ruske litt i gyldenpelsen når jeg sto fast på et spørsmål, eller kjente nervene ruske i magen.
Så all ære til Prima for en fantastisk hjelp til flere enn meg.
Takk for støtte og hjelp fra gjengen vi gikk på kurs med, veilederen, og sensor.
og det er nok favorittårstiden både for meg og Prima. Det er så nydelig farger, varmen er ikke så påtrengende, det er mye mindre insekter- og alt roer seg litt ned.
Jeg og Prima har hatt en fantastisk høst, vi har hatt noen fantastiske turer, og bare nydt.
Her er litt bilder
Vi har kløvet, syklet, hatt lange turer løs, og bare kost oss.
Sammen med vår gode venn Emil, har vi også dristet oss ut på tur når mørket nærmer seg, dog ble vi litt skremt når Prima kom tilbake med refleksvesten slik:
Vi aner ikke hva som har skjedd.
Her er flere bilder fra fine turer
Har vært en deilig høst med godt innhold.
Jeg har også i høst lest til å bli NKK instruktør… nå er eksamenshelgen her, og jeg er sjuk…typisk
Ellers har jeg pga uforutsette ting, ikke har innetrening i høst, så må trene ute- det kan bli spennende.
Akkurat denne helgen blir tøff, og særlig fordi jeg ikke er i form- det gjør alt vanskligere.
Men det er ikke et problem men en utfordring!
PS: Prima er blitt bitt av sosiale medier, og er nå å følge på instagram. Søk henne opp. Gyldenlykke.fieldgolden.
Heldigvis pr nå er ingen kjente eller nære hunder blitt syke, krysser fingrene for at det fortsetter.
Det begynte jo i på Østlandet, og har jo spredd seg utover i nesten det hele land.
Vi har vel to kjente tilfeller i vårt fylke, og kanskje noen som ikke er fanget opp.
Det er en dyrlege som i vårt distrikt har gått ut offentlig, og sagt at han synes dette grenser til hysteri,og at dette ikke er så farlig som folk vil ha det til. At dette skjer hver høst, og er helt naturlig- farlige ord. Og minner meg om når kvinner ble stemplet som hysteria av fagfolk og leger- og ble behandlet for dette.
En veldig nedlatende og frekk holdning- heldigvis har vi fagfolk som tar sykdommen på alvor.
Det merkes at denne sykdommen har pågått- mine vante turer er blitt nesten hundeløse, og all klubbaktivitet er satt på vent.
Jeg synes sykdommmen er skremmende, men jeg har også den innstillinga- skjer det, så skjer det. Det er lite jeg kan gjøre med det. De vet jo fremdeles ikke hva som utløser dette, men heldigvis har de funnet behandling som hjelper så dødsfallene er gått ned.
Det viser seg jo at denne sykdommen popper opp med ujevne mellomrom, og har vært i flere land og har vært store dødsfall- ingen har helt funnet ut hva det er ennå.
Det som er positivt i alt dette, er at det er kommet et helseregister for hunder- det synes jeg er positivt og veldig velkomment. Så er det å håpe at folk bruker det som det skal, da kanskje kan vi se trender/ulykker på visse raser som gjerne feies under teppet.
Jeg har sett på dette som en ekstra lang og utvidet treningsfri- og har egentlig kost meg med det. Jeg har store planer om å trene masse hjemme, men det har vært i teorien. Det er veldig deilig å bare ha kosehund og turhund.
Det merkes nå at Prima er litt lei av situasjonen, selv om det blir mer kreativ mating, apportering og søk for å hindre litt av kjedsomheten.
Så får vi håpe sykdommen snart er over, og at de finner ut hva som trigger den- noe jeg ikke tror de gjør. Så snart blir det mer trening, og målsettingen må gjenopptas.
Kos dere videre, og håper dere har holdt dere friske
Vi lånte med oss Emil på hyttetur, for det var jo så koselig sist. Det er også fint å ha hver vår trekkhund og kløvhund på tur- godt å ha litt hjelp.
Tror Emil gledet seg, Prima hadde luktet lunta når M kom, og var helt klar for hyttehelg.
Men jeg kan la de to firbente fortelle om hvordan helgen var, så her er Emil og Prima(ps- de kan prate i munnen på hverandre=)
Plutslig så ringte det på døra, og der sto Prima lissom…og tante grusom- og en tante til som jeg gjenkjente lukta på. Men far hadde jo pakket kløv- forvirrende. Så begynte far å pakke maten min- da ble jeg veldig forvirret. Så viste det seg at både jeg, kløven og maten!! skulle være med i bilen til tanten. Spennende og litt rart. Heldigvis fikk jeg bagasjerommet for meg selv, vi vet jo alle at Prima er på slankern.(tar opp litt mye plass).og at jeg med min muskler og stilige kropp trenger litt plass.
Så kjørte vi lenge, kjørte litt til… jeg sovna visst… våkna til en himla god lukt.. BUA. Men det var bare mat for de tobente. Prima satt i forsete og hadde den utsikten. Så kjørte vi masse( nei det gjorde vi ikke, bare til hytta)..hilsen Prima som satt foran.
Så endelig var vi på hytta, der måtte vi fikse litt varme, og bære opp til hytta-tulla. Det gjorde de tobente 🙂
Men heldigvis fikk vi tur, det var mørkt, masse deilig lukter, og Emil synes visst dette hyttelivet var ganske topp. Det er det jeg visste. Hytteliv er topp. Det var deilig å ligge foran vedovnen, de tobente koste seg, vi var mette og døsige. Herlig kveld.
Neste dag måtte jeg vekke matmor, for da var tante M og Emil oppe allerede… heldigvis våkna ho etter litt turning i senga…
Så fikk vi leke litt, spise frokost- og så skulle vi på tur. På et helt nytt sted.
Kjempegøy, på med kløven(litt tungt, men det glemt jeg). Emil måtte gå i bånd, han er litt rampete.(øi det er jeg ikke)
Vi fikk en fin tur, så masse store flekkete dyr med rar dialekt.. og bjeller. Jeg storkoste meg. Så var vi tilbake til bilen, men da ville plutslig de tobente på mer tur etterhvert- så vi firbente er jo ikke vonde å be..Da skulle vi til Ørnefjell visstnok.
Nå vil e fortelle litt, Emil her. Det begynte å regne litt når vi gikk, men de tobent mente det bare var en skur, og gadd ikke å ta på regntøyet som lå i kløven- jeg visste bedre-men sa ingeting. Jeg har vanntett pels!
Det var en rektig fin tur, som jeg tror kunne blitt lenger hadde de tobente hatt vett til å kle seg… Våte ble vi hvertfall.
Vel hjemme på hytta var det igrunnen ok å være ute på verandan å kose seg i sola, etterhvert inne foran vedovnen. Jeg fikk mat og griseøre, kunne godt fått mer mat- hadde jo jobbet… men det skjønte ikke de tobente…Men kos fikk jeg…Så etterhvert ble det til at jeg sov på rommet til tante M. Får være sånn vakthund jeg, er jo stor og sterk. Det førte jo også til at tante M ble min egen tobente, så når jeg måtte på to kl 5, så ble det slik. Himla greit.
Neste dag så våkna vi først, men da hadde visst Emil vært oppe å tisset en tur ,og så sovnet igjen. Veldig koselig å være på hytta, ligge foran vedovnen(når ikke Emil tar plassen). Vi fikk fin frokost, deilig godis- så var det noe de tobente gjorde mens vi var på verandan i sola(ryddet og pakket bil)
Endelig inn i bilen, på tur. Emil er litt kjip på det bagasjerommet, han moser meg inn i et hjørnet og der sitter jeg… han påstår han har så mye muskler.. eh ja da..Godt det ikke var en lang tur.
Endelig fremme, idag skulle vi slippe kløv for vi skulle gå mye løse. Herlig. For et hundeliv.
Fantastisk tur, bare slenger inn litt bilder for å vise hvor deilig det var.
Hørte noe om at de tobente uffet seg over at det var mye gjørme og søle- merka ikke noe særlig jeg..
En topp tur, mere sånne turer.
Heldigvis fikk jeg bagasjerommet i fred på vei hjem, for da trengte jeg skjønnhetsøvnen min. Trøtt, gjørmete og mett- fikk griseøre etter endt tur- deilig. Burde være fast takst egentlig.
Hahaa Prima er en gris….hæ?? sier du at jeg så sånn ut jeg også, men det var ikke like lett å se…det var derfor jeg måtte bade….
HMF…. da kaller jeg det spabehandling, hilsen Emil:)
Vi koste oss alle fire på hytta, og det var deilig å bare komme seg litt vekk.
Nå er vi kommet til september, og vi har den største utfordringen bak oss. Hvordan ville hun klare seg uten smertestillende, og samtidig konkurrere?
Jeg kjente at jeg synes det var skummelt å ta ho av smertestillende, det var blitt en fin krykke. Men samtidig har jeg jo vært veldig kritisk til at hun skal gå på smertestillende resten av livet. Men det var med litt skrekk jeg fjernet smertestillende. Grunnen var at det var planlagt, og fordi vi skulle konkurrere. Men vi stoppet gradvis på smertestillende, og hver dag gikk jeg og så etter tegn. Men fant ingen. Bikkja fungerte fint uten smertestillende:)
Og selv med konkurranse, mer trening og et aktivt liv- så har det gått veldig greit. Jeg er veldig obs på at hun skal ha mye fysisk aktivitet, og har gått ned på treningen- det har jo vist seg i konkurranse. Men veier en det opp er det viktigere med en god hverdag.
Etter de to stevnehelgene vi har hatt nå, så har vi også hatt besøk av en utdannet massør m.m til Prima. Ho har vært hos oss jevnlig- utrolig greit at de kan komme hjem til en. Og har fulgt oss en god stund, i oppturer og nedturer. De gode nyhetene er at: muskelmessig så er ho veldig lik på begge sider, ho har bygd mer muskler- ho har slanket seg( har litt igjen). Ho virket veldig fin i kroppen- litt smårusk men det har hunder som blir brukt. Det gir håp til videre bruk av Prima.
Så høsten skal brukes til bedre kropp, mer muskler og mer gjennomtrent hund- det gjelder visst litt for matmor også det der…
I bursdagsgave har jeg fått noe jeg har ønsket meg veldig,nemlig en Xdog vest.
Stjelt fra produsentens F.B side Stjålet fra Xdogvest FB side. Lommene kan fylles med vekt, og dermed få mer trening utav vesten.
Jeg tror dette kan være noe for oss. Jeg ser jo at det kan bli et problem med det store fremstykke med bevegelse- men det er noe jeg må teste ut. En kan også variere vekt, og dermed øke treningsmengden.
Grunnen til at jeg vurderer dette framfor kløv. Er fordi denne er enkel å sette på, en kan varierere vekten kjapt. Den er ikke så stor og bulkete så den hindrer ikke hunden i terrenget. Det er lettere å få jevn vekt som ikke forskyver seg. Så jeg gleder meg til å prøve den.
Jeg har ønsket meg denne fargen her, tror den kan bli bra til Prima.
En kan også få fallskjerm til, men det føler jeg pr nå er litt overkill. Først får vi se hvordan vesten fungerer.
Pr nå skal jeg bare glede meg over at jeg har en fin funksjonell hund uten vondt:)
Så må jeg rette en stor takk til de som har hjulpet meg så langt:
Marit Holdhus Mehammer som driver Enyargi hundeterapi
Anja B.Pedersen ved Dyreklinikken Sør
Stein Ibanez kiropraktor
Takk til de som har kjørt meg, støttet meg og hjulpet meg på veien til en frisk hund- dere vet hvem dere er.
Ekspedisjonen fortsetter med friskt mot, og ser fremover.
