Stikkordarkiv: helse

spørsmål og svar

Legg igjen en kommentar

Jeg har fått litt spørsmål etter forrige innlegg, så jeg legger ut både spørsmål og svar her, kanskje andre som lurer på det samme:9

Kommer hun kun til å bli pensjonert fra lydighet??

– pr nå så er det kun det jeg pensjonerer fra, så får vi se om hun viser tegn til smerte på andre ting som gjør at hun må pensjoneres fra det. I første omgang så prøver jeg meg på rally, og ser det ann.

Hvordan merker du at hun har vondt?

-hun begynner med at bevegelsemønsteret blir forandret, hun blir daffere- gir ikke gass på trening, vil sove mer, virker rett og slett mer molefonken. Denne gangen synes jeg at bevegelsemønsteret forandret seg etter en treningshelg- men tenkte jeg bare var en hønemor. Men magefølelsen viste seg å være rett.

Hvorfor tror du lydigheten har skylden? Og hva skyldes det?

-fordi de andre gangen har det begynt på akkurat samme måte. Og det muskulærer viser sammenheng med statisk bevegelsemønster i lydighet. Jeg tror at hun i første omgang gikk så lenge med det, at kroppen selv med massasje, behandling osv- gjerne drar tilbake til samme bevegelse og oppførsel når det gjelder lydighet. Hvorfor jeg tror lydigheten er den store stygge ulven er fordi det har i flere omganger skjedd rett etter jeg har treng lp. Jeg tror har noe med at hun hele tiden er på, veldig spent i kroppen- og blir stiv og statisk.

Har ikke noe annet belegg for dette, annet enn erfaring og min magefølelse. Hun har gått mye tur med kjetting, magebelte, trent på sykkel, svømming, nosework osv- og har ikke fått noen symptomer.

Har hun vondt nå?

-hun har det mye bedre, og får behandling for å hjelpe ho. Det går fint pr idag.

Er dette medfødt?

– aner ikke. Men jeg tror ikke det, jeg tror jeg har trent feil, over lengere tid- og så har det blitt en svakhet som har satt seg i muskulaturen, eller en nerve i klem som vi ikke får bukt med når vi trener lp. Jeg synes også dette er forvirrende og litt uklart. Men jeg vet at når jeg ikke trener lp så er hun bedre.

Er dette en svakhet i rasen?

-nei har ikke hørt om andre en Prima som har hatt dette i min rase, har dog hørt om andre som sliter med noe av det samme.

Vil du ha jaktgolden igjen?

– vet ikke. Det er det ærlige svaret pr nå.

Siden Prima ikke skal ha valper vil du skaffe deg en til nå, som hun blir pensjonert?

-det frister, men ikke pr nå tror jeg. Vi har jo fremdeles rallyen vi kan trene. Så får vi se.

Hvorfor synes du dette er så ille, det er jo bare en hund, og det er jo bare noen sløyfer?

-for noen så er det kanskje det. For andre som meg så blir dette nærmest en livsstill, noe en legger enormt med tid, penger engasjement og hjerte i. Da blir det noe en føler sterkt for, det hjelper heller ikke å ha et godt utviklet konkurranseinstinkt.

Så vil jeg takke for alle gode ord, og støtte- det varmer.

Bare spør hvis det noe mer du lurer på.

Ekspedisjonen er over:9

Legg igjen en kommentar

Deilig og herlige nyheter nå i disse tider, ekspedisjonen som har vart et år, med opp og nedturer er nå offisielt ferdig:) Og vi har kommet ut av det med mer innsikt, mer tålmodighet, mer opplevelser og slunken lommebok. Men det beste av alt- Prima er nå helt friskemeldt!! Så vi kan trygt si at ekspedisjonen var en suksess, selv med sine nedturer innimellom. Jeg har nå en velmusklet, godt trent hund som ikke har vondt. Det er så deilig å vite:)

Ekspedisjon Prima
Her begynte ekspedisjonen som skulle ta et helt år. Jeg hadde satt av 1 år for å se hva som skjedde videre med Prima.

I april begynte vi på smertestillende. Dyrlegen var vel kanskje innstilt på at dette måtte hun gå på resten av livet- det var uholdbart for min del. Hun var også ganske brei over rumpen som vi så fint sier det- så hun ble satt på slankekekur. Hun skulle også bygge mer muskler, særlig kjernemuskulatur som var eldendig på henne.

Vi begynte med vanntredemølle, dette ble fort en favoritt hos Prima. Noe som ikke fungerte i det hele tatt var osteopati- bortkasta penger for vår del.

Vi hadde masse fine turer, og koste oss masse i påska.

I mai forsatte vi med fine turer, vi hadde også noen gode sykkelturer, men ikke for ofte. Vi ble også med i KL i LP, som ikke var noe høydare, men vi fikk nå til noe, og fysisk fungerte Prima.

Vi trente litt nå og da, men var mer obs på oppvarming og nedvarming. Generelt fikk hun mye mer mosjon

Fikk et lite tilbakeslag, forsatt på medisin i juni mnd. Fortsatt vanntredemølle, og mye mosjon som gjelder. Trener også kjernemuskulaturen jevnlig. Hun får også massasje så ofte som mulig.

Vi har målt henne i muskulaturen, og hun er jevnt over 1-1,5 cm større på den ene siden, hvorfor finner vi aldri helt ut.

Jeg sykler mer med henne, litt kjettingtrekk, og masse vassing i vann. Hun virker bedre i humør, og tåler litt mer.

I juli ble det mer sykling, mer tur, og mer bading. Vi fikk også med et kurs, veldig morsomt. Formen virket stabil.

I august var det ferdig nedtrapping med medisiner fordi jeg skulle være med i NM. Det gikk greit, var en kjempeopplevelse, Prima fungert topp fysisk- dog slet hun med magen.

Vi hadde også en stevnehelg til som var koselig, ingen problemer der heller- bortsett fra det vi gjorde i ringen da….

Mye bading, og mye turer i august også.

Prima ble 6 år, og jeg hadde tanken om at det var siste bursdagsfest med henne. Men formen virket bedre.

September kom, vi trengte ikke å gå tilbake på smertestillende- og slik har det forsatt. Vi hadde jevnlig besøk av massør til Prima, og det virket som det gikk riktig vei. Hun ble bedre i muskulaturen, jevnere og virket generelt sterkere.

Oktober kom og gikk, masse fine turer, hunden fremedeles fin:)

November følte jeg på at dette gikk veien, og jeg hadde en slankere hund i bedre form. Men følte også på at dette var noe jeg måtte jobbe for kontinuerlig.

Desember gikk greit, litt mindre fysisk, da matmor var mye syk.

Januar 2020

Vofsen er fin, er jevn og fin i muskulaturen. Har jevnt besøk av massøse:), og vi går masse turer i en sølete vinter.

Februar starter, og jeg har bestemt meg for hvordan dette året skal angripes rent konkurransemessig. Prima virker i veldig fin form, jeg gleder meg litt til å se hva vi klarer i år. Så kom KORONAEN… så nå sitter vi her da… Men

Jeg har en frisk, slank, veltrent hund som ikke har noen særlige skavanker i kroppen. Hun er en veldig godt trent syvåring, med futt i fua og en gledes spreder. Fy faen så deilig at denne ekspedisjonen har fungert!!!

Så litt tørre fakta til slutt:

Januar 2019:

Var hos kiropraktor, og trakk kjetting lett vekt. Ho var skjev i muskulaturen og gikk skjevt. Mye smerter.

Mars 19

Fikk et stort tilbakefall, hadde store smerter. Kom på smertestillende. Vanntredemølle og kjettingtrekk. Massasje flere ganger.

Gikk på smertestillende til og med juli, hvor vi trappet ned.

Fra august og utover ikke medisin, og virket fin jevnt over.

Kjedelige fakta:

Januar: vekt: 22,9kg

Omkrets midje: 65

Bryst: 65

Lårmuskel: sett bakfra

Høyre: 35 Venstre: 37

Overarmsmuskel: sett bakfra

Høyre: 22 Venstre 21

Mars : vekt: 23,7

Mye pga av å holdes i ro, lite mosjon. Mye vondt.

Mai:

Vekt: 22

Lårmuskel: sett bakfra:

Høyre: 38 Venstre: 37

Overarmsmuskel: sett bakfra

Høyre: 22,5 Venstre: 23,5

Juli 19

Har gått ned i musler jevnt over, vi aner ikke hvorfor.

November 19, nå har det skjedd ting:

Vekt 21 kg

Lårmuskel sett bakfra

Høyre: 37,5 Venstre: 37

Overarmsmuskelt sett bakfra:

Høyre: 26,5 Venstre: 25

Omkrets midje: 45

Bryst: 64

10 februar 2020

Virker i veldig fin form, ingen store forandringer i muskulatur, og veldig blid og fornøyd. En velfungerende, godt trent hund

Vekt: ca 20-20,5

Lårmuskel: sett bakfra

Høyre: 38 Venstre: 38

Overarsmuskel: sett bakfra

Høyre: 25 Venstre 25

Omkrets midje: 43,5

Brystkasseomkrets: 63

Vi har målt så godt vi har klart, etterhvert har fysioteraputen fått seg et skikkelig målebånd. Det virker jo også inn hvor mye pels hun har osv. Siste måling feks var hun helt nedrøyta.

Men alt i alt, vi har klart det .

Ekspedisjonen er gjennomført med flagget til topps:)

Takk for en spennede reise Prima:)

Og takk til alle som har hjulpet oss igjennom dette året med store og små ting.

Kutt i poten

Legg igjen en kommentar

Nå i disse koronatider, så blir det veldig mye innetid. Da har det vært godt å ha Prima, og gå lange turer i skog og mark. Det har vært utrolig deilig å bare komme seg ut, se hvor lykkelig hunden er, og hvor glede hun har av disse turene. Forrige fredag tok vi tur en tidlig morgen, det er greit å være tidlig ute, lite folk og mindre sjans for smitte. Vi hadde en knall dag, gikk en kjempefin tur på 9 km, og storkoste oss.

Hun badet flere ganger, hun hoppet som et rådyr gjennom skogen, og løp som en gepard på jordene… så vel hjemme ble hun spylt. Og lagt på verandan. Eller som jeg har nå lært av av Eides Språksjov- ALTAN! Det var godt og varmt, hun storkoste seg. Sent på ettermiddagen kom hun inn, spiste og la seg til å sove. Senere på kvelden ville hun kose- da tenke jeg – hva er den blodflekken

Der et kjempestygt sår, og selvfølgelig var alle dyreklinikker stengt… Så jeg fant ut jeg renset det godt, smørte det inn og bandasjerte. Hun haltet godt, men ellers lite tegn. Tenkte jeg så det over helgen, hvis det ble betennelse så dro jeg til dyrlegen. Over helgen var det ingen tegn til betennelse, og jeg visste at når såret var så gammelt var det lite sjans for å få det sydd.

Så jeg dro for å kjøpe mer bandasjer,m.m. Kjøpte også medisinsk honning- jeg hadde sett de hadde brukt de på veterinærprogram på forskjellige sår bla inngrodde halsbånd.

Så det har vært daglige grønnsåpe vann(kjøpt på apotek, ikke bruk den vanlige).

Så har det blitt bandasje med medisinsk honning og bandasjert

De første dagene var hun litt stille, og sov mye. Men de siste dagene har det blitt 10 min turer 3 ganger om dagen. I dag en uke og 1 dag siden kuttet ser poten mye bedre ut. Ikke mer blod, ingen betennelse, såret ser fint og tørt ut.

Dette er tatt på onsdag, det ser bedre ut en dette nå på lørdag.

Jeg har stor tro på at den medisinske honningen har gjort en såret så fint på kort tid- veldig deilig. Nå er hun så lei av å være i ro, at det begynner å bli vanskelig å holde henne i ro. Jeg skal forsiktig prøve å teste ut mer og mer tur. Det som var dumt med dette, var at jeg mistet en uke med skikkelig gode turer før båndtvangen- men sånn er det bare. Gleder meg til mer turer fremover.

Det har blitt veldig mye sånne ting i det siste…. vi er litt leie begge to:)

Men veldig deilig at det går rett vei.

Så ville bare tipse om medisinsk honning, veldig fornøyd. Bortsett fra prisen- den er vanvittig!!!!

Ta vare på hverandre, kos dere på tur og nyt våren. Vi klarer dette.

Planer fremover

Legg igjen en kommentar

Nytt år, og nye planer må legges. Dette er året jeg må go all in,og go home.

Så per nå har jeg bestemt meg for å satse. Hva burde jeg satse på?

Bli LP champion- som er en drøm-da har en på en måte vist at en har en duglig god bikkje.

Være med i NM i rally?- det er jo gøy med rally, det er mye mer utfordrende i toppen- jeg er jo ikke god nok. Vil jeg være god nok, så krever det en god del jobb. Og hva er målene mine i NM?

Holde henne frisk, og bli ferdig med ekspedisjonen vår.

ER det mulig å begynne på ny ekspedisjon når man ikke er ferdig med en først? Kan jeg i 2020 lage mine egne regler? Kan jeg og Prima kjøre vårt eget løp?

Tør jeg å stole helt på oss selv??

Hva er mine håp og drømmer for 2020?

  • Drømmer om en kvalifisering til NM
  • Drømmer om et LP cert
  • Drømmer om en frisk hund som elsker livet
  • Drømmer om å være mer ute, og være ute i naturen- bli litt mer naturgærn.
  • Bli flinkere til å takle stevnepresset
  • Takle å utfordre meg selv
  • Bli en bedre trener for Prima
  • Gå en Nosework konkurranse- eller være med å se hva det er?

Se der ja, der kom det snikende. Jeg har faktisk lyst til å være med i NM. Som belønning og “straff”(utrolig dyrt) har jeg booket hotellrom med spa til NM helga.

Jeg har også lyst på et cert i LP- igjen en sånn dum ide om at jeg må bevise at vi faktisk duger. Men jeg vet med meg selv at jeg kun fungerer i mitt tempo, og jeg må ta hensyn til meg selv. Så jeg tror jeg antar at jeg faktisk, kanskje velger rally i første halvåret å satse på.

Heldigvis er mange av LP øvelsene til god hjelp i rally.

Nå er det viktig at vi klarer den hårfine balansen mellom å trene og gå berserk i planer, og detaljer.

Godt nytt år til alle dere lesere, kjekt at dere stikker innom. Håper dere har fine planer for dette året, og koser dere med å trene og være med bestevennen deres.

Hilsen E og Prima

Ekspedisjonen fortsetter ut 2019

Legg igjen en kommentar

Prima er et mysterie, hun går fra å være tilsynelatende helt frisk, til å være syk uten noe god grunn.

Akkurat nå er hun helt grei, hun har slanket seg, hun har fått mer muskler, og hun har har fin pels. Hun er aktiv, glad og i godt humør.

Fremtiden mot februar 2020 ser lys ut.

Men hun har litt vondt fremdeles her og der, og jeg må stadig passe på kroppen hennes- fysisk på henne er utrolig viktig. Derfor har det blitt mye fysisk i det siste. Og jeg merker at hun har hatt løpetid- hun mister muskelmasse og kondisjon på bare de fire ukene. Så det må vi rette opp. Jeg må virkelig passe på det fysiske med henne, mye mer enn mine forrige hunder. Per nå virker hun ganske fin og i fin form. Nå kommer vinteren det er alltid vanskeligere å holde henne i form. Her må jeg blir enda flinkere til å finne nye måter å trene henne på.

Jeg er også litt rar, for fordi hun er så grå i fjeset, så føler jeg hun er blitt så gammel, og må tas hensyn til. Det er ikke helt riktig, men at hun er blitt mer rolig det siste året er det ingen tvil om. Mer voksen.

Jeg har også i det siste slitt med mye smerter, og den sorte hunden- da blir alt vanskeligere- og det er hardere å gjøre de rette tingene. Men vi kjemper oss mot det.

Så pr nå ser alt bra ut. Det skal jeg ærlig innrømme at jeg ikke trodde for 9 mnd siden.

Høsten er her

2 kommentarer

og det er nok favorittårstiden både for meg og Prima. Det er så nydelig farger, varmen er ikke så påtrengende, det er mye mindre insekter- og alt roer seg litt ned.

Jeg og Prima har hatt en fantastisk høst, vi har hatt noen fantastiske turer, og bare nydt.

Her er litt bilder

Vi har kløvet, syklet, hatt lange turer løs, og bare kost oss.

Sammen med vår gode venn Emil, har vi også dristet oss ut på tur når mørket nærmer seg, dog ble vi litt skremt når Prima kom tilbake med refleksvesten slik:

Ingen bildebeskrivelse er tilgjengelig.

Vi aner ikke hva som har skjedd.

Her er flere bilder fra fine turer

Bildet kan inneholde: hav, hund, himmel, strand, utendørs, vann og natur
Bildet kan inneholde: en eller flere personer, hund, hav, utendørs, vann og natur
Bildet kan inneholde: hund, utendørs, vann og natur
Bildet kan inneholde: hund og utendørs
Bildet kan inneholde: hund, tre, utendørs og natur
Bildet kan inneholde: tre, plante, himmel, utendørs, natur og vann
Bildet kan inneholde: hund, himmel, tre, fjell, utendørs og natur

Har vært en deilig høst med godt innhold.

Jeg har også i høst lest til å bli NKK instruktør… nå er eksamenshelgen her, og jeg er sjuk…typisk

Ellers har jeg pga uforutsette ting, ikke har innetrening i høst, så må trene ute- det kan bli spennende.

Akkurat denne helgen blir tøff, og særlig fordi jeg ikke er i form- det gjør alt vanskligere.

Men det er ikke et problem men en utfordring!

PS: Prima er blitt bitt av sosiale medier, og er nå å følge på instagram. Søk henne opp. Gyldenlykke.fieldgolden.

Sykdommen som pågår

Legg igjen en kommentar

Heldigvis pr nå er ingen kjente eller nære hunder blitt syke, krysser fingrene for at det fortsetter.

Det begynte jo i på Østlandet, og har jo spredd seg utover i nesten det hele land.

Vi har vel to kjente tilfeller i vårt fylke, og kanskje noen som ikke er fanget opp.

Det er en dyrlege som i vårt distrikt har gått ut offentlig, og sagt at han synes dette grenser til hysteri,og at dette ikke er så farlig som folk vil ha det til. At dette skjer hver høst, og er helt naturlig- farlige ord. Og minner meg om når kvinner ble stemplet som hysteria av fagfolk og leger- og ble behandlet for dette.

En veldig nedlatende og frekk holdning- heldigvis har vi fagfolk som tar sykdommen på alvor.

Det merkes at denne sykdommen har pågått- mine vante turer er blitt nesten hundeløse, og all klubbaktivitet er satt på vent.

Jeg synes sykdommmen er skremmende, men jeg har også den innstillinga- skjer det, så skjer det. Det er lite jeg kan gjøre med det. De vet jo fremdeles ikke hva som utløser dette, men heldigvis har de funnet behandling som hjelper så dødsfallene er gått ned.

Det viser seg jo at denne sykdommen popper opp med ujevne mellomrom, og har vært i flere land og har vært store dødsfall- ingen har helt funnet ut hva det er ennå.

Det som er positivt i alt dette, er at det er kommet et helseregister for hunder- det synes jeg er positivt og veldig velkomment. Så er det å håpe at folk bruker det som det skal, da kanskje kan vi se trender/ulykker på visse raser som gjerne feies under teppet.

Jeg har sett på dette som en ekstra lang og utvidet treningsfri- og har egentlig kost meg med det. Jeg har store planer om å trene masse hjemme, men det har vært i teorien. Det er veldig deilig å bare ha kosehund og turhund.

Det merkes nå at Prima er litt lei av situasjonen, selv om det blir mer kreativ mating, apportering og søk for å hindre litt av kjedsomheten.

Så får vi håpe sykdommen snart er over, og at de finner ut hva som trigger den- noe jeg ikke tror de gjør. Så snart blir det mer trening, og målsettingen må gjenopptas.

Kos dere videre, og håper dere har holdt dere friske

Ekspedisjonen forsetter

2 kommentarer

Nå er vi kommet til september, og vi har den største utfordringen bak oss. Hvordan ville hun klare seg uten smertestillende, og samtidig konkurrere?

Jeg kjente at jeg synes det var skummelt å ta ho av smertestillende, det var blitt en fin krykke. Men samtidig har jeg jo vært veldig kritisk til at hun skal gå på smertestillende resten av livet. Men det var med litt skrekk jeg fjernet smertestillende. Grunnen var at det var planlagt, og fordi vi skulle konkurrere. Men vi stoppet gradvis på smertestillende, og hver dag gikk jeg og så etter tegn. Men fant ingen. Bikkja fungerte fint uten smertestillende:)

Og selv med konkurranse, mer trening og et aktivt liv- så har det gått veldig greit. Jeg er veldig obs på at hun skal ha mye fysisk aktivitet, og har gått ned på treningen- det har jo vist seg i konkurranse. Men veier en det opp er det viktigere med en god hverdag.

Bildet kan inneholde: hund, utendørs og natur

Etter de to stevnehelgene vi har hatt nå, så har vi også hatt besøk av en utdannet massør m.m til Prima. Ho har vært hos oss jevnlig- utrolig greit at de kan komme hjem til en. Og har fulgt oss en god stund, i oppturer og nedturer. De gode nyhetene er at: muskelmessig så er ho veldig lik på begge sider, ho har bygd mer muskler- ho har slanket seg( har litt igjen). Ho virket veldig fin i kroppen- litt smårusk men det har hunder som blir brukt. Det gir håp til videre bruk av Prima.

Så høsten skal brukes til bedre kropp, mer muskler og mer gjennomtrent hund- det gjelder visst litt for matmor også det der…

I bursdagsgave har jeg fått noe jeg har ønsket meg veldig,nemlig en Xdog vest.

Bildet kan inneholde: tekst
Stjelt fra produsentens F.B side
Bildet kan inneholde: hund, utendørs og natur
Stjålet fra Xdogvest FB side.
Lommene kan fylles med vekt, og dermed få mer trening utav vesten.

Jeg tror dette kan være noe for oss. Jeg ser jo at det kan bli et problem med det store fremstykke med bevegelse- men det er noe jeg må teste ut. En kan også variere vekt, og dermed øke treningsmengden.

Grunnen til at jeg vurderer dette framfor kløv. Er fordi denne er enkel å sette på, en kan varierere vekten kjapt. Den er ikke så stor og bulkete så den hindrer ikke hunden i terrenget. Det er lettere å få jevn vekt som ikke forskyver seg. Så jeg gleder meg til å prøve den.

Bildet kan inneholde: gress, hund, utendørs og natur

Jeg har ønsket meg denne fargen her, tror den kan bli bra til Prima.

En kan også få fallskjerm til, men det føler jeg pr nå er litt overkill. Først får vi se hvordan vesten fungerer.

Pr nå skal jeg bare glede meg over at jeg har en fin funksjonell hund uten vondt:)

Så må jeg rette en stor takk til de som har hjulpet meg så langt:

Bildet kan inneholde: folk som sitter og hund

Marit Holdhus Mehammer som driver Enyargi hundeterapi

Anja B.Pedersen ved Dyreklinikken Sør

Stein Ibanez kiropraktor

Takk til de som har kjørt meg, støttet meg og hjulpet meg på veien til en frisk hund- dere vet hvem dere er.

Ekspedisjonen fortsetter med friskt mot, og ser fremover.

Ekspedisjonen fortsetter

Legg igjen en kommentar

Vi har jo holdt på en god stund med dette. Faktisk over et halvt år. Eller enda mer faktisk. Nå er vi inne i sluttoppløpet- de siste månedene vil vise hva som skjer videre. I dette innlegget vil jeg for min egen del og deres fortelle hva som har skjedd.

Bildet ovenfor er et fint bilde som viser akkurat hva jeg oppdaget på Prima, hun forandret gangarten. Hun passet mer, hun ville ikke holde oppe farten når vi syklet, hun virket motvillig til å gjøre enkelte øvelser som dekk, dårlig fart i innkalling. Hun hadde også en stiv og rar gange bakfra.

Hun ble sjekket grundig, røngtet- jeg fryktet spondylose. Det viste seg at ryggen var kjempefin, hoftene var fine, albuene var fine. Hun hadde svært lite slitasje til å være en “brukshund” Siden det ikke satt i skjelettet måtte det være noe muskulært el. Så hun ble grundig sjekket, og hadde utslag på rygg- store utslag. Så vi antok da at hun trolig har vondt i ryggen, en muskulær belastningsskade.

Så istedefor å bruke kjernemusklaturen, så har Prima overkompensert med å bruke de store musklene oppe ved hofta og fremover i ryggen- det er ikke de laget for. Så det er blitt feilbruk, betennelse pga feilbruk og så har det ballet på seg.

Så jeg måtte gå tilbake, og tenke grunnleggende trening. Vi fikk også hjelp på veien.

og mange veier vi har prøvd. Vi har prøvd forskjellige ting som kiropraktor, som fungerte men i kortere perioder. Etter et massivt tilbakefall for over tre mnd siden, så bestemte jeg meg for å prøve en ny innfallsvinkel. Det ble medisinering over lang periode. Det ble mye mer å løpe fritt(langline), mye mer mosjon, og mye mer styrketrening- også kjernemuskulatur. Jeg heiv meg også på et onlinekurs i akkurat kjernemuskulatur og trening- men siden vi fikk et tilbakefall midt i- gikk det ikke.

Vi har hatt godt utbytte av massering, og laser(laser er så nytt at der har jeg vel ikke sett så mye effekt, men det har hvertfall ingen minussider). Jeg har massert mye her hjemme også, jeg har brukt BOT dekken. Vi har også begynt med det Prima trolig synes er morsomst. Vanntredemølle

Bildet kan inneholde: hund og innendørs

Vi begynte i det små med 6 minutter, og nå er vi oppe i over 20, med motstrøm mesteparten av tida. Dette tror jeg har vært med å bygge gode muskler på Prima, og hjulpet på balansen. Skal skrive mer om vanntredemølle i et annet innlegg- det er spennende.

PS: og at man får en real tørk, og deilig drakamp med håndkle er heller ikke å forakte:)

Nå er jo varmen kommet, så man får lov til å bade også, da er livet nesten komplett synes Prima.

Her blir det både svømming, og vading/løping på langgrunt vann.

Vi har også tatt opp sykling, og her ser jeg store fremskritt. Hun vil fremover, lite passing, klarer fint 10-15 km.

Vi får også lov til å kløve, vi har ikke så mye i kløven- men vi koser oss med fine fjellturer

Vi har også begynt veldig lite med kjettingtrekk igjen, her går vi for lav vekt og heller lengere turer.

Dette kartet synes jeg er fint, det viser hvilke muskler man bruker under hvilke øvelser/trening man bruker.

vi har målt musklene til Prima igjennom sykdomsforløpet, og selv om hun viser flere cm med større muskler- er venstre siden fremdeles mindre. Hva og hvorfor vet vi rett og slett ikke.

Det kan være skaden ikke kan fikses, at det ligger en nerve i klem så beinet ikke får like god tilførsel. Hva som helt feiler Prima vet vi ikke, men nå er vi på oppløpssiden. Vi skal av medisinering… hva som skjer da er jo det store spørsmålet. Holder ho seg frisk med alt vi har lagt ned denne våren? Vi vet ikke- vi aner ikke. Men som dyrlegen sa:

Du har gjort alt du kan, du har lagt et godt grunnlag- nå må vi bare se.

Hun har gått ned i vekt fra 23,8 til 22,2kg

Hun har gått opp ca 1,5-2 cm i muskleromkrets, dog er det mindre økning på en side.

Hun virker livligere, blidere, mer fornøyd, mer på og vil mer.

Hun har gått på Neurontin og Metacam, begge uten problemer.

Vi har gått fra dette:

til dette:

Nå blir det enda mer trening fremover, og nå blir det også å se fremover mot NM. Kryss fingrene for oss på veien videre:)

Jeg selv går med bevende hjerte, og litt nerver inn i sluttspurten.

Så må jeg rette en takk til alle som har hjulpet og heiet på oss på veien:)

Hyttetur med fest

Legg igjen en kommentar

Prima her. Siden Emil fikk skrive om den kule, fine hytteturen, så ville jommen jeg også.

Jeg elsker å være på hytta, og det var ekstra kos at vi fikk med Emil, og tante M.

Veldig gøy å vise Emil hvor gøy det er med hyttetur.

Jeg ble kjempeglad når jeg skjønte hvor vi skulle, og prøvde å fortelle Emil om det, men han var jo kjempeopptatt med alle luktene:)

Men gjett om han ble glad når han skjønte det:)

Vi dro på fjelltur, hadde med kløv. Heldigvis ble det masse bading, jeg elsker bading

Heldigvis har Emil også skjønt gleden ved å bade, og blitt mye tøffere- så vi storkoste oss

Det var så utrolig herlig å være på hyttetur med de beste vennene som finnes- jeg elsket det. Skulle ønske hyttetur varte hele tiden

Tror de tobente synes det var veldig koselig å ha med seg to fine bisker, særlig fordi vi hjalp dem med å bære:)

Vi fikk noen fantastiske turer, og badet masse. Vi fikk god mat, og godbiter, så sov vi foran ovnen på kvelden tett inntil hverandre, sånn som gode venner gjør. Jeg synes det er ekstra stas å ha med Emil på ting og tang, vi er bestevenner- og det er skikkelig kult å være med Emil.

Matmor koste seg med at jeg er i farta igjen, begynner visst å bygge muskler og bli sterkere. På kvelden ble det grilling, og masse mygg…

Det er trygt og koselig å være sånn deilig sliten i kroppen, ligge foran ovnen, og høre at de tobente snakker sånn koselig sammen. Bestevennen din snorker ved siden av seg, da er livet rett og slett veldig godt.

Takk for en kjempetur Emil, og takk for helga tante M. Jeg håper Emil vil være med på flere hytteturer, og flere badeturer.

Jeg savner det allerede